1 Samuelsbok 14:27

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men Jonatan hadde ikke hørt sin far gi folket edens ordre. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og la hånden i munnen sin. Da klarte han seg bedre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jonatan hadde ikke hørt at faren hans hadde stilt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen. Da ble øynene hans klare.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde latt folket sverge. Han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men Jonatan hadde ikke hørt faren sin sverge med folket, så han rakte ut enden av staven som var i hånden hans og dyppet den i en bikake og førte hånden til munnen, og øynene lyste opp.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • Norsk King James

    Men Jonathan hørte ikke at faren hans hadde gitt folket en ed; derfor rakte han ut enden av staven som var i hånden hans, dyppet den i en honningkake og spiste av den; da ble øynene hans opplyst.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket avlegge eden. Han strakte staven sin inn i honningen og spiste, og straks ble hans øyne klare.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jonatan hadde imidlertid ikke hørt at hans far hadde satt folket under eden. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden og dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen, og øynene hans kviknet opp.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far gi folket edens ordre. Han rakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og la hånden i munnen sin. Da klarte han seg bedre.

  • o3-mini KJV Norsk

    Men Jonathan hørte ikke da faren hans påla folket eden, og derfor tok han enden av staven han bar, dyppe den i en bikake, og rakte hånden til munnen; og øynene hans ble straks opplyst.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Jonathan, however, had not heard his father make the people swear the oath. So he reached out the tip of the staff in his hand, dipped it into the honeycomb, and raised it to his mouth. His eyes then brightened.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far legge folket under ed, derfor rakte han frem den ende av staven som var i hans hånd og dyppet den i honningens kake. Han rakte hånden til munnen, og hans øyne lyste opp.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Jonathan havde ikke hørt det, der hans Fader besvoer Folket, og udrakte det Yderste af Kjeppen, som han havde i sin Haand, og dyppede den i en Honningkage; og han vendte sin Haand til sin Mund, og hans Øine saae klart.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that was in his hand, and dipped it in an honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • KJV 1769 norsk

    Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket sverge en ed, så han rakte ut staven han hadde i hånden og dyppet den i et bihonning, førte hånden til munnen, og øynene hans ble lyse.

  • KJV1611 – Modern English

    But Jonathan had not heard when his father charged the people with the oath, so he put out the end of the rod that was in his hand and dipped it in a honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes brightened.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Men Jonatan hadde ikke hørt når faren hans tok folket under ed; derfor rakte han frem enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men Jonatan hadde ikke hørt sin far ta eden av folket, og han strakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i vokskaka og tok hånden til munnen, og hans øyne ble skarpe.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde pålagt folket eden. Han rakte ut staven i hånden, dyppet spissen i honningkakene og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans opp.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    But Jonathan{H3129} heard{H8085} not when his father{H1} charged{H7650} the people{H5971} with the oath:{H7650} wherefore he put forth{H7971} the end{H7097} of the rod{H4294} that was in his hand,{H3027} and dipped{H2881} it in the honeycomb,{H3295} and put{H7725} his hand{H3027} to his mouth;{H6310} and his eyes{H5869} were enlightened.{H215}

  • King James Version with Strong's Numbers

    But Jonathan{H3129} heard{H8085}{(H8804)} not when his father{H1} charged{H7650} the people{H5971} with the oath{H7650}{(H8687)}: wherefore he put forth{H7971}{(H8799)} the end{H7097} of the rod{H4294} that was in his hand{H3027}, and dipped{H2881}{(H8799)} it in an honeycomb{H3295}{H1706}, and put{H7725}{(H8686)} his hand{H3027} to his mouth{H6310}; and his eyes{H5869} were enlightened{H215}{(H8799)}.

  • Coverdale Bible (1535)

    As for Ionathas he had not herde, that his father had charged the people, and he put forth his staff that he had in his hande, and dypped the ende of it in ye hony combe, and turned his hande to his mouth, and his eyes were lighted.

  • Geneva Bible (1560)

    But Ionathan heard not when his father charged the people with the othe: wherefore he put foorth the ende of the rod that was in his hand, and dipt it in an hony combe, and put his hand to his mouth, and his eyes receiued sight.

  • Bishops' Bible (1568)

    But Ionathan hearde not whe his father charged the people with the oth, wherfore he put foorth the ende of the rod that was in his hand, and dipt it in an honie combe, & put his hande to his mouth, and his eyes receaued sight.

  • Authorized King James Version (1611)

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that [was] in his hand, and dipped it in an honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • Webster's Bible (1833)

    But Jonathan didn't hear when his father charged the people with the oath: therefore he put forth the end of the rod who was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Jonathan hath not heard of his father's adjuring the people, and putteth forth the end of the rod, which `is' in his hand, and dippeth it in the honeycomb, and bringeth back his hand unto his mouth -- and his eyes see!

  • American Standard Version (1901)

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • American Standard Version (1901)

    But Jonathan heard not when his father charged the people with the oath: wherefore he put forth the end of the rod that was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • Bible in Basic English (1941)

    But Jonathan, having no knowledge of the oath his father had put on the people, stretching out the rod which was in his hand, put the end of it in the honey, and put it to his mouth; then his eyes were made bright.

  • World English Bible (2000)

    But Jonathan didn't hear when his father commanded the people with the oath: therefore he put forth the end of the rod who was in his hand, and dipped it in the honeycomb, and put his hand to his mouth; and his eyes were enlightened.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But Jonathan had not heard about the oath his father had made the army take. He extended the end of his staff that was in his hand and dipped it in the honeycomb. When he ate it, his eyes gleamed.

Henviste vers

  • 1 Sam 30:12 : 12 De ga ham også et stykke av en kake laget av fiken og to klaser med rosiner. Da han hadde spist, kom kreftene tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
  • 1 Sam 14:29 : 29 Jonatan sa: Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mye bedre jeg ser ut, fordi jeg spiste litt av denne honningen.
  • 1 Sam 14:43 : 43 Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø.
  • Ordsp 25:26 : 26 En rettferdig mann som faller for de ugudelige, er som en forstyrret kilde og en forurenset brønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 14:28-30
    3 vers
    90%

    28 Da svarte en av folket og sa: Din far ga folket en streng ordre ved en ed og sa: Forbannet er den som spiser noe denne dagen. Men folket er svake.

    29 Jonatan sa: Min far har brakt ulykke over landet. Se hvor mye bedre jeg ser ut, fordi jeg spiste litt av denne honningen.

    30 Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.

  • 1 Sam 14:25-26
    2 vers
    88%

    25 Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.

    26 Da folket kom inn i skogen, så de at honningen dryppet, men ingen førte hånden til munnen, for folket fryktet edens orden.

  • 1 Sam 14:43-45
    3 vers
    82%

    43 Da sa Saul til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan sa: Jeg smakte litt honning med enden av staven i hånden min. Og se, jeg må dø.

    44 Saul svarte: Måtte Gud gjøre slik med meg og mer også, for du skal sannelig dø, Jonathan.

    45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.

  • 1 Sam 14:1
    77%

    1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

  • Dom 14:8-9
    2 vers
    75%

    8 Etter en tid vendte han tilbake for å ta henne til ekte, og på veien svingte han innom for å se på løvens kadaver. Da så han at det var en bisverm og honning i løvekadaveret.

    9 Han tok noe av honningen i hendene og spiste mens han fortsatte, og da han kom til sine foreldre, ga han dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvekadaveret.

  • 1 Sam 14:11-13
    3 vers
    74%

    11 Da de begge viste seg for filisternes forpost, sa filisterne: Se, hebreerne kommer ut av hullene hvor de har gjemt seg.

    12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe. Jonatan sa til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 1 Sam 14:6-8
    3 vers
    72%

    6 Jonatan sa til den unge våpenbæreren sin: Kom, la oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren handle for oss, for det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller få.

    7 Våpenbæreren svarte ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gjør det du tenker, for jeg er med deg.

    8 Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.

  • Ordsp 24:13
    72%

    13 Min sønn, spis honning, for den er god, og honning fra vokskaken, som er søt for dine smaksløker.

  • 1 Sam 20:37-40
    4 vers
    72%

    37 Da gutten kom til stedet hvor pilen var, ropte Jonatan etter ham: Er ikke pilen bortenfor deg?

    38 Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask! Stans ikke. Jonatans gutt samlet pilene og kom tilbake til sin herre.

    39 Men gutten visste ikke noe om dette, bare Jonatan og David kjente til saken.

    40 Jonatan overlot sitt våpen til gutten og sa til ham: Gå, ta det med til byen.

  • 1 Sam 20:9-13
    5 vers
    71%

    9 Jonatan sa: Langt derifra, for hvis jeg visste med sikkerhet at min far hadde onde hensikter mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?

    10 Da sa David til Jonatan: Hvem skal fortelle meg om din far gir deg et hardt svar?

    11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk ut, begge to, på marken.

    12 Da sa Jonatan til David: Herre Israels Gud! Når jeg har sondere min fars sinn i morgen eller den tredje dagen, og hvis det er godt mot David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller det,

    13 så gjør Herren slik og enda mer med Jonatan. Men hvis han har onde hensikter mot deg, så vil jeg fortelle deg det og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og Herren være med deg som han har vært med min far.

  • 1 Sam 14:3-4
    2 vers
    71%

    3 Ahia, sønn av Ahitub, Ikabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde gått av sted.

    4 Mellom passasjene der Jonatan prøvde å krysse over til filisternes forpost, var det en bratt klippe på hver side. Den ene het Bozes, den andre Sene.

  • 1 Sam 13:22
    71%

    22 Så skjedde det på stridens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hendene på noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul selv og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 1 Sam 20:34-35
    2 vers
    71%

    34 Jonatan reiste seg fra bordet i intens vrede og spiste ikke noe mat den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet for David, fordi hans far hadde påført ham skam.

    35 Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalt tidspunktet med David, og en ung gutt var med ham.

  • 1 Sam 23:16-18
    3 vers
    71%

    16 Jonathan, Sauls sønn, sto opp og dro til David i skogen og styrket ham i Gud.

    17 Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.

    18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn, og David ble i skogen, mens Jonathan dro tilbake til sitt hus.

  • 2 Sam 17:29
    70%

    29 og honning, smør, sauer og ost av kuer til David og folket som var med ham, for de sa: Folket er sultne, slitne og tørste i ørkenen.

  • 1 Sam 19:2-4
    3 vers
    70%

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg skal snakke med min far om deg, og det jeg ser, det vil jeg fortelle deg.

    4 Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.

  • 1 Sam 14:17
    70%

    17 Da sa Saul til folket som var med ham: Tell nå og se hvem av oss som er borte. Da de hadde telt, var Jonatan og våpenbæreren hans ikke der.

  • 2 Sam 1:22
    70%

    22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 1 Sam 13:3
    69%

    3 Jonatan slo ned garnisonen til filisterne som var i Geba, og filisterne fikk høre om det. Saul blåste i basunen over hele landet og sa: La hebreerne høre.

  • 1 Sam 14:21
    69%

    21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde kommet opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 1 Sam 19:6-7
    2 vers
    69%

    6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7 Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 1 Sam 14:39
    69%

    39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.

  • 1 Sam 18:1
    69%

    1 Da han hadde avsluttet samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

  • 1 Sam 20:2
    69%

    2 Han sa til ham: Gud forby; du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han åpenbarer det for meg. Hvorfor skulle da min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.

  • 1 Sam 20:32
    69%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

  • 1 Sam 20:4
    68%

    4 Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.