1 Samuelsbok 22:23
Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'
Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'
Bli hos meg, vær ikke redd. For den som står meg etter livet, står deg etter livet. Men hos meg skal du være trygg.
Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»
Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står deg etter livet. For hos meg er du trygg.
Bli her hos meg, og vær ikke redd! For den som søker å ta livet mitt, søker også å ta ditt liv. Du skal være trygg hos meg.
Bli hos meg og frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv; hos meg vil du være trygg.»
Bli hos meg, frykt ikke; for den som søker livet mitt, søker også livet ditt; men hos meg skal du være trygg.
Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker etter mitt liv, søker også etter ditt liv. Du vil være trygg hos meg."
Bli hos meg; vær ikke redd. For den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Hos meg vil du finne beskyttelse."
Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'
«Bli hos meg, vær ikke redd; for den som søker mitt liv, søker også ditt. Hos meg skal du være trygg.»
Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'
Stay with me; don’t be afraid. The one who seeks my life is seeking yours as well. You will be safe with me.
Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker min sjel, søker også din sjel. Hos meg skal du være trygg.'
Bliv hos mig, frygt Intet, thi hvo, som søger efter mit Liv, skal søge efter dit Liv; thi du skal være i Forvaring hos mig.
Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou shalt be in safeguard.
Bli hos meg, frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Men hos meg vil du være trygg."
Stay with me, fear not: for he that seeks my life seeks your life: but with me you shall be safe.
Bli hos meg, vær ikke redd; for den som står etter mitt liv, står etter ditt liv også. Du vil være trygg hos meg.»
Bli hos meg, og frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker også ditt, for hos meg er du trygg.»
Bli hos meg, frykt ikke; for han som søker mitt liv, søker ditt liv også. Hos meg vil du være i sikkerhet.
Bli hos meg og frykt ikke, for den som står etter mitt liv står også etter ditt, men hos meg vil du være trygg.
Abide{H3427} thou with me, fear{H3372} not; for he that seeketh{H1245} my life{H5315} seeketh{H1245} thy life:{H5315} for with me thou shalt be in safeguard.{H4931}
Abide{H3427}{(H8798)} thou with me, fear{H3372}{(H8799)} not: for he that seeketh{H1245}{(H8762)} my life{H5315} seeketh{H1245}{(H8762)} thy life{H5315}: but with me thou shalt be in safeguard{H4931}.
Abyde thou with me, and feare not. He that layeth wayte for my lyfe, shall laye wayte for thyne also, and thou shalt be preserued with me.
Abide thou with me, & feare not: for he that seeketh my life, shall seeke thy life also: for with me thou shalt be in safegard.
Abyde thou with me, and feare not: For he that seketh my lyfe, he shall seke thine also, with me thou shalt be in safegarde.
Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou [shalt be] in safeguard.
Abide you with me, don't be afraid; for he who seeks my life seeks your life: for with me you shall be in safeguard.
dwell with me; fear not; for he who seeketh my life seeketh thy life; for a charge `art' thou with me.'
Abide thou with me, fear not; for he that seeketh my life seeketh thy life: for with me thou shalt be in safeguard.
Abide thou with me, fear not; for he that seeketh my life seeketh thy life: for with me thou shalt be in safeguard.
Keep here with me and have no fear; for he who has designs on my life has designs on yours: but with me you will be safe.
Stay with me, don't be afraid; for he who seeks my life seeks your life. For with me you shall be in safeguard."
Stay with me. Don’t be afraid! Whoever seeks my life is seeking your life as well. You are secure with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg skal snakke med min far om deg, og det jeg ser, det vil jeg fortelle deg.
22 David sa til Abjatar: 'Jeg visste det den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han med sikkerhet ville fortelle det til Saul. Jeg er skyld i alle menneskers død i din fars hus.'
17 Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.
9 Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
11 «Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
9 David forsto at Saul hemmelig planla ondskap mot ham, og han sa til Abjatar, presten: Ta med efod hit.
10 Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, gi din tjener beskjed. Og Herren sa: Han vil komme ned.
12 Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd? Og Herren sa: De vil overgi deg.
6 Da tok David til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Og Abisjai svarte: «Jeg vil gå ned med deg.»
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
21 «Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
22 Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
1 David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
24 Slik som ditt liv var høyt ansett i mine øyne i dag, la også mitt liv være høyt ansett i Herrens øyne, og la ham utfri meg fra all trengsel.»
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
23 Finn ut og forviss dere om alle de gjemmestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikkerhet, så vil jeg dra med dere; og dersom han er i landet, skal jeg finne ham i alle Juda tusener.
14 David oppholdt seg i ørkenen, i fjellfestninger, og han ble boende på et fjell i ørkenen Zif. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15 Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
26 Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden; David hadde hastverk med å komme seg bort for frykt for Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
3 Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
12 Saul var redd for David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
20 En av Akimeleks sønner, Ahitubs sønn, ved navn Abjatar, slapp unna og flyktet til David.
4 Ja, selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt, for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
16 Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
15 David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
33 David sa til ham: Hvis du følger med meg, blir du en byrde for meg.
11 Saul sendte også bud til Davids hus for å vokte ham og drepe ham om morgenen, men Davids hustru, Mikal, fortalte ham og sa: Hvis du ikke redder ditt liv i natt, vil du bli drept i morgen.
3 Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
7 Så holdt David tilbake mennene sine med disse ordene og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg og forlot hulen for å dra videre.
2 Og David sa til Akisj: Du skal få se hva din tjener kan gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til min livvakt for alltid.
37 Og David sa: "Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens grep, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
18 Så David flyktet og slapp unna, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel bodde i Naiot.
13 så gjør Herren slik og enda mer med Jonatan. Men hvis han har onde hensikter mot deg, så vil jeg fortelle deg det og sende deg bort, så du kan dra i fred. Og Herren være med deg som han har vært med min far.
3 Om en hær slår leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig reiser seg mot meg, er jeg trygg.
8 David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken med meg sverd eller våpen, siden kongens sak hastet.
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18 Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
9 Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
18 «Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»
23 Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
9 Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: 'Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Akimelek, sønn av Ahitub.'
31 da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.
15 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»
6 Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, og mennene som var med ham – nå oppholdt Saul seg i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle hans tjenere rundt seg –