1 Samuelsbok 26:21
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og gjort en stor feil.
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du i dag har holdt mitt liv for dyrebart i dine øyne. Se, jeg har vært uforstandig og tatt meget feil.»
Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, siden mitt liv i dag var dyrbart i dine øyne. Se, jeg har handlet tåpelig og vært svært villfaren.
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe mer vondt, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og gjort en stor feiltagelse.»
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg ondt mer, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og forspilt meg meget.»
Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg vil ikke mer gjøre deg noe vondt, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag; se, jeg har vært en tåpe og har gått på vill veier.
Saul sa: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, for du har aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet dumt og har gjort en stor feil.
Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. Jeg vil ikke skade deg mer, fordi du har spart mitt liv i dag. Se, jeg har handlet dumt og gjort en stor feil."
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
Saul svarte: 'Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke lenger skade deg, siden min sjel i dag var dyrebar i dine øyne. Se, jeg oppførte meg dumt og begikk en stor feil.'
Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg skal ikke skade deg mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.
Then Saul said, "I have sinned. Return, my son David, for I will not harm you again, because my life was precious in your sight today. Look, I have acted foolishly and have made a great mistake."
Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, fordi du i dag har sparte mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og har gjort en stor feil."
Da sagde Saul: Jeg har syndet, kom tilbage, min Søn David! thi jeg vil ikke ydermere gjøre dig Ondt, fordi at mit Liv var dyrebart for dine Øine paa denne Dag; see, jeg haver gjort daarligt og faret vild saare meget.
Then said Saul, I have sinned: return, my son David: for I will no more do thee harm, because my soul was precious in thine eyes this day: behold, I have played the fool, and have erred exceedingly.
Da sa Saul: «Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi du i dag har spart mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.»
Then Saul said, "I have sinned. Return, my son David, for I will harm you no more because my life was precious in your eyes this day. Behold, I have played the fool and have erred exceedingly."
Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet som en tåpe og har gjort en stor feil.
Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke skade deg mer, fordi mitt liv i dag har vært verdifullt i dine øyne. Se, jeg har handlet uforstandig og gjort en stor feil."
Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt mer, ettersom mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og feilet storveis.
Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, David, min sønn; jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Jeg har vært uforstandig og har gjort en stor feil.
Then said{H559} Saul,{H7586} I have sinned:{H2398} return,{H7725} my son{H1121} David;{H1732} for I will no more do thee harm,{H7489} because my life{H5315} was precious{H3365} in thine eyes{H5869} this day:{H3117} behold, I have played the fool,{H5528} and have erred{H7686} exceedingly.{H7235}
Then said{H559}{(H8799)} Saul{H7586}, I have sinned{H2398}{(H8804)}: return{H7725}{(H8798)}, my son{H1121} David{H1732}: for I will no more do thee harm{H7489}{(H8686)}, because my soul{H5315} was precious{H3365}{(H8804)} in thine eyes{H5869} this day{H3117}: behold, I have played the fool{H5528}{(H8689)}, and have erred{H7686}{(H8799)} exceedingly{H7235}{(H8687)}{H3966}.
And Saul sayde: I haue synned: Come agayne Dauid my sonne, I wil do the nomore hurte, because my soule hath bene deare in yi sighte this daye. Beholde, I haue done foolishly and very vnwysely.
Then sayde Saul, I haue sinned: come againe, my sonne Dauid: for I will doe thee no more harme, because my soule was precious in thine eyes this day: behold, I haue done foolishly, and haue erred exceedingly.
Then saide Saul, I haue sinned: Come agayne my sonne Dauid, for I will do thee no more harme, because my soule was precious in thyne eyes this day: Beholde, I haue played the foole, and haue erred exceedinly.
¶ Then said Saul, I have sinned: return, my son David: for I will no more do thee harm, because my soul was precious in thine eyes this day: behold, I have played the fool, and have erred exceedingly.
Then said Saul, I have sinned: return, my son David; for I will no more do you harm, because my life was precious in your eyes this day: behold, I have played the fool, and have erred exceedingly.
And Saul saith, `I have sinned; turn back, my son David, for I do evil to thee no more, because that my soul hath been precious in thine eyes this day; lo, I have acted foolishly, and do err very greatly.'
Then said Saul, I have sinned: return, my son David; for I will no more do thee harm, because my life was precious in thine eyes this day: behold, I have played the fool, and have erred exceedingly.
Then said Saul, I have sinned: return, my son David; for I will no more do thee harm, because my life was precious in thine eyes this day: behold, I have played the fool, and have erred exceedingly.
Then Saul said, I have done wrong: come back to me, David my son: I will do you no more wrong, because my life was dear to you today truly, I have been foolish and my error is very great.
Then Saul said, "I have sinned. Return, my son David; for I will no more do you harm, because my life was precious in your eyes this day. Behold, I have played the fool, and have erred exceedingly."
Saul replied,“I have sinned. Come back, my son David. I won’t harm you anymore, for you treated my life with value this day. I have behaved foolishly and have made a very terrible mistake!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Saul sa: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
31 Da vendte Samuel tilbake etter Saul, og Saul tilba Herren.
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres røst.
25 Nå ber jeg deg, tilgi min synd og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.
8 Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
22 David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
23 Herren belønner enhver rettferdighet og trofasthet, for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24 Slik som ditt liv var høyt ansett i mine øyne i dag, la også mitt liv være høyt ansett i Herrens øyne, og la ham utfri meg fra all trengsel.»
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
16 Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
17 Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18 Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
21 Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens ansikt, for Israels konge har gått ut for å lete etter en loppe, som en som jakter på en rapphøne i fjellene.»
10 Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
8 Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
9 Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
11 «Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Hva er min synd overfor din far, siden han står etter livet mitt?
38 Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag.
17 Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
1 Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
4 Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
5 For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
20 For din tjener vet at jeg har syndet, og derfor er jeg kommet i dag, som den første av hele Josefs hus, for å møte min herre kongen.»
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
5 Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
21 Kvinnen gikk til Saul, og så at han var meget ute av seg, og hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg og satt livet på spill og gjort det du ba meg om.
17 Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
4 Jeg sa: Herre, vær nådig mot meg; helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.
11 Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,
12 sa jeg til meg selv: Nå vil filisterne komme ned over meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herren om hans gunst. Derfor tvang jeg meg til å ofre brennofferet.
13 Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens ditt Guds bud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
12 Saul sa: 'Hør nå, du Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, min herre.'
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
31 Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
21 David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
22 Saul sendte et bud til Isai og sa: La David bli hos meg, for jeg har funnet velbehag i ham.
32 Jonatan svarte sin far Saul og spurte: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
10 Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
11 Saul kastet spydet og sa: 'Jeg vil gjennombore David til veggen med det.' Men David unnslapp to ganger fra hans nærvær.
8 Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
21 «Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»
22 Og David sverget til Saul. Og Saul gikk hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.