2 Samuel 24:10
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Da stakk det i hjertet på David etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet grovt i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet meget uforstandig.
Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har handlet svært uforstandig.
Men etter at David hadde talt folket, slo samvittigheten hans ham. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg gjorde. Og nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.
Etter at David hadde talt folket, ble han fylt med anger, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet ved å gjøre dette. Men nå, Herre, tilgi din tjeners synd, for jeg har handlet helt uklokt.'
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Jeg ber deg, Herre, ta bort misgjerningen fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.»
Og Davids hjerte stakk ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; og nå ber jeg deg, O Herre, ta bort uretten til din tjener; for jeg har handlet meget dumt.
Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
Men etter at David hadde tellt folket, følte han at han hadde syndet, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet sterkt ved det jeg har gjort. Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.'
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.
Da talte Davids hjerte mot ham etter folketellingen. Han sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort min skyld, for jeg har handlet veldig uvisst.»
Men etter at han hadde talt folket, slo Davids hjerte ham, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet stort ved det jeg har gjort. Men tilgi nå, Herre, din tjener for denne misgjerning, for jeg har handlet svært uforstandig.'
David's heart was troubled after he had numbered the people. He said to the Lord, "I have sinned greatly in what I have done. Now, Lord, please take away the guilt of Your servant, for I have acted very foolishly."
Etter å ha besluttet å telle folket, angret David det og sa til Herren: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Herre, tilgi nå din tjeners synd, for jeg har vært meget dåraktig.'
Da slog Davids Hjerte ham, efterat han havde talt Folket, og David sagde til Herren: Jeg haver saare syndet i det, jeg haver gjort, og nu Herre! Kjære, borttag din Tjeners Misgjerning; thi jeg handlede meget daarligen.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto the LORD, I have sinned greatly in that I have done: and now, I beseech thee, O LORD, take away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
Etter at David hadde talt opp folket, slo hjertet hans ham. David sa til Herren: «Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå ber jeg deg, Herre, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet veldig uklokt.»
And David's heart struck him after he had numbered the people. And David said to the LORD, I have sinned greatly in what I have done: and now, I beg You, O LORD, take away the iniquity of Your servant; for I have done very foolishly.
Davids hjerte slo ham etter at han hadde telt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort; men nå, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."
Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. Og David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Men nå, Herre, ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet meget uklokt.
Etter at folket var blitt talt, ble Davids hjerte urolig. David sa til Herren: Stor har min synd vært ved å gjøre dette; men nå, Herre, vær så snill å ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.
And David's{H1732} heart{H3820} smote{H5221} him after{H310} that he had numbered{H5608} the people.{H5971} And David{H1732} said{H559} unto Jehovah,{H3068} I have sinned{H2398} greatly{H3966} in that which I have done:{H6213} but now, O Jehovah,{H3068} put away,{H5674} I beseech thee, the iniquity{H5771} of thy servant;{H5650} for I have done very{H3966} foolishly.{H5528}
And David's{H1732} heart{H3820} smote{H5221}{(H8686)} him after{H310} that he had numbered{H5608}{(H8804)} the people{H5971}. And David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, I have sinned{H2398}{(H8804)} greatly{H3966} in that I have done{H6213}{(H8804)}: and now, I beseech thee, O LORD{H3068}, take away{H5674}{(H8685)} the iniquity{H5771} of thy servant{H5650}; for I have done very{H3966} foolishly{H5528}{(H8738)}.
And after that the people was nombred, Dauids hert smote him selfe. And Dauid sayde vnto ye LORDE: I haue synned sore, that I haue done this. And now LORDE take awaie the trespace of thy seruaunt. For I haue done very vnwysely.
Then Dauids heart smote him, after that he had numbred the people: and Dauid said vnto the Lorde, I haue sinned exceedingly in that I haue done: therefore nowe, Lorde, I beseech thee, take away the trespasse of thy seruant: for I haue done very foolishly.
And Dauids heart smote him, after that he had numbred the people: And Dauid saide vnto the Lord, I haue sinned exceedingly in that I haue done: And nowe I beseche thee Lord take away the trespasse of thy seruaunt, for I haue done very foolishly.
¶ And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto the LORD, I have sinned greatly in that I have done: and now, I beseech thee, O LORD, take away the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
David's heart struck him after that he had numbered the people. David said to Yahweh, I have sinned greatly in that which I have done: but now, Yahweh, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly.
And the heart of David smiteth him, after that he hath numbered the people, and David saith unto Jehovah, `I have sinned greatly in that which I have done, and now, O Jehovah, cause to pass away, I pray Thee, the iniquity of Thy servant, for I have acted very foolishly.'
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto Jehovah, I have sinned greatly in that which I have done: but now, O Jehovah, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And David's heart smote him after that he had numbered the people. And David said unto Jehovah, I have sinned greatly in that which I have done: but now, O Jehovah, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant; for I have done very foolishly.
And after the people had been numbered, David's heart was troubled. And David said to the Lord, Great has been my sin in doing this; but now, O Lord, be pleased to take away the sin of your servant, for I have done very foolishly
David's heart struck him after that he had numbered the people. David said to Yahweh, "I have sinned greatly in that which I have done. But now, Yahweh, put away, I beg you, the iniquity of your servant; for I have done very foolishly."
David felt guilty after he had numbered the army. David said to the LORD,“I have sinned greatly by doing this! Now, O LORD, please remove the guilt of your servant, for I have acted very foolishly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Og Gud var misfornøyd med dette, derfor slo han Israel.
8 Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
9 Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
16 Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
17 Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
1 Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han beveget David til å si: Gå og tell Israel og Juda.
2 Kongen sa til Joab, hærføreren som var med ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beersheba, og tell folket, så jeg kan vite hvor mange de er.
3 Joab svarte kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold, og at min herre kongens øyne må se det. Men hvorfor liker min herre kongen dette?
4 Men kongens ord stod fast mot Joab og mot hærførerne. Joab og hærførerne dro ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.
24 Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men han fullførte det ikke, fordi det kom vrede over Israel for dette; heller ikke ble tallet inkludert i kong Davids krøniker.
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
1 Og Satan sto opp mot Israel og fikk David til å telle Israel.
2 Og David sa til Joab og lederne blant folket: Gå og tell Israel fra Be'er-Sjeba til Dan, og bring tallet tilbake til meg, så jeg kan vite det.
3 Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
5 Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
1 David talte opp folket som var med ham og satte høvedsmenn over tusen og hundre.
14 David sa til Gad: Jeg er i stor trengsel. La oss nå falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
9 Joab ga resultatet av folketellingen til kongen: Det var åtte hundre tusen stridsdyktige menn i Israel som bar sverd, og fem hundre tusen menn i Juda.
24 Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres røst.
30 Saul sa: Jeg har syndet. Men ære meg nå, jeg ber deg, foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens bud ved å gjøre det onde i Hans øyne? Du har slått Uria, hetitten, med sverd og tatt hans kone til din kone, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
19 og sa til kongen: «Måtte ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke huske det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, så kongen ikke tar det til hjerte.
20 For din tjener vet at jeg har syndet, og derfor er jeg kommet i dag, som den første av hele Josefs hus, for å møte min herre kongen.»
13 Og David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans nåde er meget stor; men la meg ikke falle i menneskers hånd.
38 Da sa Saul: Kom hit nær, alle folkets ledere, for å finne ut og se hva denne synden kan være i dag.
7 Der falt Israels folk for Davids tjenere, og det ble en stor nedslaktning den dagen; tjue tusen menn.
18 Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?
7 Natan sa da til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, og jeg har utfritt deg fra Sauls hånd.
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."
29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min urett? Hva er min synd overfor din far, siden han står etter livet mitt?
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab ut med hele hæren av dyktige krigere.
1 Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
15 Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
5 For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
16 Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
5 Og Joab ga summen av folket til David. Hele Israel var en million og et hundre tusen menn som drog sverd, og Juda var fire hundre og sytti tusen menn som drog sverd.
9 Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
2 Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
1 David rådførte seg med tusen- og hundrelederne, og med hver leder.
17 Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
17 Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
12 David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg bringe Guds ark hjem til meg?
10 Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
5 Jeg erkjente min synd for deg, og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine synder for Herren», og du tilgav min synds skyld. (Pause)