2 Samuelsbok 12:1

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 20:35-41 : 35 En av profetens sønner sa til sin nabo i Herrens navn: "Slå meg, jeg ber deg." Men mannen nektet å slå ham. 36 Så sa han til ham: "Fordi du ikke har adlydt Herrens røst, se, så snart du går fra meg, skal en løve drepe deg." Og så snart han hadde forlatt ham, fant en løve ham, og drepte ham. 37 Han fant en annen mann og sa: "Slå meg, jeg ber deg." Og mannen slo ham, slik at han ble såret. 38 Så dro profeten bort og ventet på kongen på veien, og han fordekte seg med aske på ansiktet. 39 Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'" 40 Mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: "Så skal din dom være. Du har selv avgjort det." 41 Da skyndte profeten seg og tok asken bort fra ansiktet sitt, og Israels konge kjente ham som en av profetene.
  • 2 Kong 1:3 : 3 Men Herrens engel sa til Elisja fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt kongens budbringere fra Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron?
  • Sal 51:1-9 : 1 Vis nåde til meg, Gud, etter din godhet; slett ut mine overtredelser etter din store barmhjertighet. 2 Vask meg grundig for min ondskap, og rens meg fra min synd. 3 For jeg erkjenner mine overtredelser, og min synd er alltid foran meg. 4 Mot deg, deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne: slik at du kan være rettferdig når du taler, og rettferdig når du dømmer. 5 Se, jeg ble født i synd, og min mor unnfanget meg i synd. 6 Se, du ønsker sannhet i det indre; og i det skjulte skal du gi meg visdom. 7 Rens meg med isop, så blir jeg ren; vask meg, så blir jeg hvitere enn snø. 8 La meg høre glede og fryd, så de ben som du har knust, kan fryde seg. 9 Skjul ditt ansikt for mine synder, og slett ut all min ondskap. 10 Skap i meg et rent hjerte, Gud, og gi meg en ny, rett ånd. 11 Forkast meg ikke fra ditt nærvær, og ta ikke din hellige ånd fra meg. 12 Gi meg tilbake gleden over din frelse, og støtt meg med en villig ånd. 13 Da vil jeg lære lovbrytere dine veier, og syndere skal vende om til deg. 14 Fri meg fra skyld av drap, Gud, du min frelses Gud, og min tunge skal synge høyt om din rettferdighet. 15 Herre, åpne mine lepper, så min munn kan forkynne din pris. 16 For du ønsker ikke offer, ellers ville jeg gitt det; du har ingen glede i brennoffer. 17 Guds offer er en sønderknust ånd; et sønderknust og nedbøyd hjerte, Gud, vil du ikke forakte. 18 Gjøre godt mot Sion etter din velvilje; bygg opp Jerusalems murer. 19 Da skal du ha glede i ofre for rettferdighet, brennoffer og hele ofre; da skal de ofre okser på ditt alter.
  • Jes 5:1-7 : 1 Nå vil jeg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min elskede har en vingård på en svært fruktbar høyde. 2 Han gjerdet den inn, fjernet steinene, plantet de beste vinstokkene, bygde et vakttårn midt i den og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den ga ville druer. 3 Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård. 4 Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer? 5 Og nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, og det skal oppslukes; jeg vil bryte ned muren, og den skal tråkkes ned. 6 Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den. 7 For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
  • Jes 57:17-18 : 17 For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei. 18 Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham trøst, både ham og hans sørgende.
  • Matt 21:33-45 : 33 Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands. 34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen. 35 Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de. 36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem. 37 Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.' 38 Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!' 39 De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41 De sa til ham: «Han vil gi de onde en ond død og leie ut vingården til andre vindyrkere, som gir ham frukten i rette tid.» 42 Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne? 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter. 44 Den som faller over denne steinen, skal knuses, men den som steinen faller på, skal bli smadret. 45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte liknelsene hans, skjønte de at han talte om dem.
  • Luk 15:11-32 : 11 Og han sa: «En mann hadde to sønner. 12 Og den yngste av dem sa til sin far: ‘Far, gi meg den delen av eiendommen som tilkommer meg.’ Så delte han eiendommen sin mellom dem. 13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort formuen sin med et utsvevende liv. 14 Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød. 15 Han gikk da og sluttet seg til en av innbyggerne i landet, som sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, 19 og jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.’ 20 Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham. 21 Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’ 22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Hent fram den fineste kappen og kle ham med den, og sett en ring på fingeren hans og sko på føttene hans. 23 Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade! 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen. 25 Men den eldste sønnen var ute på marken, og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. 26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety. 27 Tjeneren sa da til ham: ‘Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham friskt tilbake.’ 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren hans ut og bønnfalt ham. 29 Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine. 30 Men med én gang denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, da har du slaktet gjøkalven for ham!’ 31 Da sa faren til ham: ‘Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
  • Dom 9:7-9 : 7 Da de fortalte det til Jotam, gikk han opp på toppen av fjellet Gerisim, ropte med høy stemme og sa: Lytt til meg, menn av Sikem, så Gud kan lytte til dere. 8 En gang dro trærne ut for å salve en konge over seg, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss. 9 Men oljetreet svarte: Skal jeg gi opp min olje, som ærer Gud og mennesker, for å sveve over trærne? 10 Da sa trærne til fikentreet: Kom, vær konge over oss. 11 Men fikentreet svarte dem: Skal jeg gi opp min sødme og gode frukt for å sveve over trærne? 12 Så sa trærne til vintreet: Kom, vær konge over oss. 13 Og vintreet svarte: Skal jeg gi opp min vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne? 14 Da sa alle trærne til tornebusken: Kom, vær konge over oss. 15 Og tornebusken svarte trærne: Hvis dere i sannhet ønsker å salve meg til konge over dere, kom da og søk ly i min skygge. Men hvis ikke, la ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.
  • 2 Sam 7:1-5 : 1 Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om, 2 at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng. 3 Og Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg. 4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa: 5 Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
  • 2 Sam 7:17 : 17 Ifølge alle disse ordene, og etter hele denne åpenbaringen, talte Natan til David.
  • 2 Sam 11:10-17 : 10 Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?" 11 Uria svarte David: "Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpne marker. Skulle jeg da gå inn i mitt hus for å spise, drikke, og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette." 12 David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste. 13 Og David kalte ham, og han spiste og drakk for hans ansikt, og David gjorde ham full. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sitt leie sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus. 14 Da morgenen kom, skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 15 Han skrev i brevet: "Sett Uria der hvor kampens hete er sterkest, og trekk dere så tilbake fra ham, slik at han blir slått og dør." 16 Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere. 17 Mennene fra byen kom ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt. Uria, hetitten, døde også.
  • 2 Sam 11:25 : 25 David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
  • 2 Sam 14:5-9 : 5 Og kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død. 6 Og din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet mot hverandre på marken, og det var ingen som skilte dem, men den ene slo den andre og drepte ham. 7 Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden. 8 Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg. 9 Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus, men kongen og hans trone være skyldfri. 10 Og kongen sa: Den som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer. 11 Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
  • 2 Sam 14:14 : 14 Vi må nødvendigvis dø, og er som vann som er spilt på bakken og ikke kan samles opp igjen; men Gud tar ikke noe menneskeliv, men finner en måte for at den bortviste ikke skal være støtt bort fra ham.
  • 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg. 13 Så kom Gad til David, fortalte ham dette og sa til ham: Skal sju års hungersnød komme over deg i ditt land? Eller vil du flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dagers pest i ditt land? Rådslå nå, og se hvilket svar jeg skal gi ham som sendte meg.
  • 1 Kong 13:1 : 1 Se, det kom en gudsmann fra Juda etter Herrens ord til Betel, mens Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse.
  • 1 Kong 18:1 : 1 Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
  • Luk 16:19-31 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og kostelig lin, og levde hver dag i luksus og glede. 20 Og det lå en fattig mann ved navn Lasarus ved hans port, full av sår. 21 Og han lengtet etter å få spise seg mett av smulene som falt fra den rike mannens bord, og hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22 Så hendte det at den fattige døde og ble båret av englene til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Og i dødsriket slo han øynene opp mens han led pine og så Abraham langt borte, og Lasarus ved hans side. 24 Og han ropte: Far Abraham, ha barmhjertighet med meg, og send Lasarus, slik at han kan dyppe fingertuppen i vann og kjøle min tunge, for jeg pines i denne flammen! 25 Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine. 26 Og dessuten er det et stort svelg mellom oss og dere, slik at de som vil gå herfra over til dere, ikke kan det; og heller ikke kan noen komme fra der dere er, over til oss. 27 Da sa han: Da ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus. 28 For jeg har fem brødre; la ham advare dem, så ikke de også kommer til dette pinefulle stedet. 29 Abraham sa til ham: De har Moses og profetene — la dem høre på dem. 30 Og han svarte: Nei, far Abraham; hvis bare noen kommer til dem fra de døde, da vil de omvende seg. 31 Men Abraham sa til ham: Hvis de ikke hører på Moses og profetene, kommer de heller ikke til å la seg overbevise selv om noen står opp fra de døde.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Sam 12:2-9
    8 vers
    87%

    2Den rike mannen hadde svært mange flokker og hjorder.

    3Men den fattige mannen hadde ingenting bortsett fra en liten hunnlam, som han hadde kjøpt og oppfostret. Den vokste opp sammen med ham og barna hans. Den spiste av hans mat, drakk av hans kopp, og lå i fanget hans, og den var som en datter for ham.

    4Så kom en reisende til den rike mannen, og han ville ikke ta noe av sine egne sauer eller kyr for å lage mat til den reisende som var kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tilberedte det for mannen som var kommet til ham.

    5Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!

    6Og han skal erstatte lammet firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste medfølelse.

    7Natan sa da til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, og jeg har utfritt deg fra Sauls hånd.

    8Jeg ga deg din herres hus og din herres koner i din favn, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Og hvis det hadde vært for lite, ville jeg gitt deg enda mer.

    9Hvorfor har du foraktet Herrens bud ved å gjøre det onde i Hans øyne? Du har slått Uria, hetitten, med sverd og tatt hans kone til din kone, og du har drept ham med ammonittenes sverd.

  • 1 Krøn 17:1-4
    4 vers
    79%

    1Det skjedde mens David satt i sitt hus, at David sa til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.

    2Da sa Natan til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.

    3Samme natt kom Guds ord til Natan og sa:

    4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.

  • 2 Sam 7:1-5
    5 vers
    78%

    1Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om,

    2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor forheng.

    3Og Natan sa til kongen: Gå, gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg.

    4Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og sa:

    5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?

  • 2 Sam 12:11-15
    5 vers
    76%

    11Så sier Herren: Se, jeg skal la ulykker reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta dine koner foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i det lyse dagen.

    12For du gjorde det i hemmelighet, men jeg skal gjøre dette foran hele Israel og i fullt dagslys.

    13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.

    14Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.

    15Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.

  • 1 Krøn 17:15-16
    2 vers
    76%

    15I samsvar med alle disse ordene og i henhold til hele denne visjonen, så talte Natan til David.

    16Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?

  • 2 Sam 7:17-18
    2 vers
    76%

    17Ifølge alle disse ordene, og etter hele denne åpenbaringen, talte Natan til David.

    18Så gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden du har brakt meg så langt?

  • 1 Kong 1:21-24
    4 vers
    75%

    21Ellers vil det skje at når min herre kongen hviler med sine fedre, vil både jeg og min sønn Salomo bli holdt som forbrytere.

    22Og mens hun fortsatt snakket med kongen, kom også profeten Natan inn.

    23Og de fortalte kongen: Se, Natan profeten er her. Og da han kom inn for kongen, bøyde han seg med ansiktet mot jorden.

    24Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal bli konge etter meg og sitte på min trone?

  • 1 Kong 1:32
    72%

    32Kong David sa: Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.

  • 1 Kong 1:11-12
    2 vers
    71%

    11Så talte Natan til Batseba, Salomos mor, og sa: Har du ikke hørt at Adonja, sønn av Haggit, har blitt konge, og at vår herre David ikke vet det?

    12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.

  • 1 Krøn 21:8-9
    2 vers
    71%

    8Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.

    9Og Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

  • 2 Sam 24:10-11
    2 vers
    70%

    10Davids hjerte slo ham etter at han hadde talt folket. David sa til Herren: Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Og nå, jeg ber deg, Herre, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet veldig uforstandig.

    11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

  • Luk 15:11
    70%

    11Og han sa: «En mann hadde to sønner.

  • 1 Kong 1:28
    70%

    28Kong David svarte: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn for kongen og sto foran ham.

  • 2 Sam 24:17
    69%

    17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.

  • Luk 16:1
    69%

    1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.

  • 1 Sam 25:12
    69%

    12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.

  • 2 Sam 11:6
    69%

    6Da sendte David et brev til Joab og sa: "Send Uria, hetitten, til meg." Og Joab sendte Uria til David.

  • 1 Sam 25:8
    69%

    8Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.

  • 2 Sam 12:25
    69%

    25Han sendte bud ved profeten Natan, og han kalte ham Jedidja, for Herrens skyld.

  • 1 Sam 25:2
    69%

    2Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.

  • 1 Sam 21:1
    69%

    1David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?

  • 2 Sam 1:15
    69%

    15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.

  • 1 Sam 25:5
    69%

    5David sendte da ut ti unge menn, og sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.

  • 1 Sam 25:21
    68%

    21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.