1 Samuelsbok 25:2
Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
I Maon var det en mann som hadde eiendom i Karmel; mannen var svært velstående. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sauene sine.
I Maon bodde en mann som hadde sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han befant seg i Karmel ved saueklippingen.
Det var en mann i Maon, og virksomheten hans var i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Det hendte at han holdt saueklipp i Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom lå i Karmel. Mannen var veldig rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Det var en mann i Maon som hadde eiendeler i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sine sauer i Karmel.
Det var en mann i Maon, hvis eiendom lå i Karmel; mannen var meget velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter; og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
En mann bodde i Maon, men han drev virksomhet i Karmel. Han var svært velstående og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
Det var en mann i Maon som hadde sine eiendommer i Karmel. Han var meget rik, med tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
Og det var en mann i Maon, som eide eiendommer i Karmel; denne mannen var svært velstående, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han klippet sine sauer i Karmel.
I Maon bodde det en mann som hadde sitt virke i Karmel. Han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Mannen holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
There was a man in Maon whose business was in Carmel. He was very wealthy and owned three thousand sheep and a thousand goats. He was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon, og hans virksomhet var i Karmel. Mannen var meget rik, han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Og der var en Mand i Maon, og han havde sin Gjerning i Carmel, og den samme Mand var meget stor, og han havde tre tusinde Faar og tusinde Gjeder; og det skede, at han klippede sine Faar i Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon med store eiendommer i Karmel. Han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.
And there was a man in Maon whose possessions were in Carmel; and the man was very wealthy, and he had three thousand sheep and a thousand goats; and he was shearing his sheep in Carmel.
Det var en mann i Maon, som hadde eiendeler i Karmel. Mannen var meget rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe saueflokken sin i Karmel.
Det var en mann i Maon som hadde eiendom i Karmel; han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
Det var en mann i Maon som drev sin virksomhet i Karmel. Han var en rik mann og eide tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
And there was a man at Maon, and his possession at Carmel, and the man was of greate power, and had thre thousande shepe, and a thousande goates. And it fortuned that he clypped his shepe at Carmel,
Now in Maon was a man, who had his possessio in Carmel, & the man was exceeding mightie & had three thousand sheepe, and a thousand goates: and he was shering his sheepe in Carmel.
And ther was a man in Maon, whose possession was in Carmel, and the man was exceeding mightie, and had three thousande sheepe & a thousand goates: And he was shearing his sheepe in Carmel.
¶ And [there was] a man in Maon, whose possessions [were] in Carmel; and the man [was] very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
There was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
And `there is' a man in Maon, and his work `is' in Carmel; and the man `is' very great, and he hath three thousand sheep, and a thousand goats; and he is shearing his flock in Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
And there was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
Now there was a man in Maon whose business was in Carmel; he was a great man and had three thousand sheep and a thousand goats: and he was cutting the wool of his sheep in Carmel.
There was a man in Maon, whose possessions were in Carmel; and the man was very great, and he had three thousand sheep, and a thousand goats: and he was shearing his sheep in Carmel.
David Marries Abigail the Widow of Nabal There was a man in Maon whose business was in Carmel. This man was very wealthy; he owned three thousand sheep and a thousand goats. At that time he was shearing his sheep in Carmel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med god forstand og vakker av utseende, men mannen var grov og ond i sitt virke; han var av Kalebs slekt.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5David sendte da ut ti unge menn, og sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.
6Si til ham, Fred være både med deg og med ditt hus, og fred være med alt du eier.
7Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere som var hos oss, de skadet vi ikke, og ingenting manglet dem mens de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
10Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter ut hver fra sin herre.
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
1Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa: Det var to menn i en by; en var rik og den andre var fattig.
2Den rike mannen hadde svært mange flokker og hjorder.
3Men den fattige mannen hadde ingenting bortsett fra en liten hunnlam, som han hadde kjøpt og oppfostret. Den vokste opp sammen med ham og barna hans. Den spiste av hans mat, drakk av hans kopp, og lå i fanget hans, og den var som en datter for ham.
4Så kom en reisende til den rike mannen, og han ville ikke ta noe av sine egne sauer eller kyr for å lage mat til den reisende som var kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tilberedte det for mannen som var kommet til ham.
3Hans eiendom besto av sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper, og han hadde en svært stor husholdning. Denne mannen var den største blant alle folk i øst.
14Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
15Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
17Nå derfor, vit og overvej hva du vil gjøre, for det er bestemt ondskap mot vår herre og hele hans husstand. Han er en ufornuftig mann som ingen kan tale til.
18Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to flasker vin, fem tilberedte sauer, fem mål ristet korn, hundre klynger rosiner og to hundre fikenmarmorkaker, og lastet dem på esler.
19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
25La ikke min herre legge hjertet til denne dårlige mannen Nabal, for som hans navn er, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre som du sendte.
26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.
4Og Mesja, kongen av Moab, var en saueoppdretter, og han betalte kongen av Israel med hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.
14Han hadde store flokker av sauer og storfe, og mange tjenere, så filisterne misunte ham.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.
35Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.
36Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
2Så dro David dit, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
9David slo landet og etterlot verken menn eller kvinner i live, og tok med seg sauene, kyrne, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Akisj.
38Og om lag ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
29Over buskapen som beitet i Saron, var Sjitrai, en sjaronitt; over buskapen i dalene var Sjafat, sønn av Adlai.
30Over kamelene var Obil, en ismaelitt; over eslene var Jehedia, en meronottitt.
5Davids to koner var tatt som fanger, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il, kona til Nabal fra Karmel.
3Hans andre var Kileab, sønn av Abigail, som hadde vært Nabal fra Karmel sitt hustru. Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datteren til Talmai, kongen av Gesjur.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigail fra Karmel, Nabals kone.
1Samuel døde, og hele Israel samlet seg for å sørge over ham, og de gravla ham i hans hus i Rama. David reiste seg og dro ned til ørkenen Paran.
1Det var en mann fra Benjamin ved navn Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en benjaminitter, en durkdreven mann.
14Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?
2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn av hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene hvor villgeitene holder til.
5Da dro David og hans menn til Ke'ila og kjempet mot filisterne. De førte bort husdyrene deres og slo dem med stort nederlag. Så reddet David innbyggerne i Ke'ila.
33Og tolv tusen okser,
12David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai, og han hadde åtte sønner. I Sauls dager var mannen gammel og pleiet å blande seg med mennesker.
15David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
25Saul og hans menn dro også for å lete etter ham. Da fikk David beskjed; derfor dro han ned til en klippe og ble værende i ørkenen Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ørkenen Maon.
36Og halvparten, som var delen til dem som gikk ut i krigen, var tre hundre tretti tusen og sju tusen fem hundre sauer: