1 Samuelsbok 25:5

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

David sendte da ut ti unge menn, og sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 43:23 : 23 Han sa: Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene. Jeg hadde deres penger. Så brakte han Simeon ut til dem.
  • 1 Sam 17:22 : 22 David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    6Si til ham, Fred være både med deg og med ditt hus, og fred være med alt du eier.

    7Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere som var hos oss, de skadet vi ikke, og ingenting manglet dem mens de var i Karmel.

    8Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.

    9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.

    10Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter ut hver fra sin herre.

    11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?

    12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.

    13David sa til sine menn: Ta på hver sin sverd. Og de tok på hver sin sverd; også David tok på sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

    14Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.

    15Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.

  • 83%

    2Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.

    3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med god forstand og vakker av utseende, men mannen var grov og ond i sitt virke; han var av Kalebs slekt.

    4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.

  • 79%

    38Og om lag ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.

    41Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.

    42Så skyndte Abigail seg, reiste seg og red på et esel, med fem av sine unge kvinner som fulgte henne; og hun fulgte Davids sendebud og ble hans hustru.

  • 79%

    23Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, og falt på sitt ansikt foran David, og bøyde seg ned til jorden,

    24og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.

    25La ikke min herre legge hjertet til denne dårlige mannen Nabal, for som hans navn er, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre som du sendte.

    26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.

    27Og nå, denne velsignelsen som din tjenestekvinne har brakt til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.

  • 78%

    31da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.

    32David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.

    33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd.

    34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.

    35Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.

    36Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.

  • 77%

    19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.

    20Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.

    21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.

  • 71%

    1David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?

    2David svarte Ahimelek, presten: Kongen har pålagt meg et oppdrag og sagt til meg: La ingen få vite noe om saken jeg sender deg til og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med mine menn å møtes på et bestemt sted.

  • 19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.

  • 15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.

  • 15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»

  • 2Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'

  • 2Så dro David dit, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.

  • 5Davids to koner var tatt som fanger, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il, kona til Nabal fra Karmel.

  • 10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

  • 28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."

  • 32Kong David sa: Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.

  • 5Da dro David og hans menn til Ke'ila og kjempet mot filisterne. De førte bort husdyrene deres og slo dem med stort nederlag. Så reddet David innbyggerne i Ke'ila.

  • 5Da de fortalte dette til David, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst tilbake, og så kan dere komme tilbake.

  • 5Noen drog og fortalte David om hvordan mennene var blitt behandlet. Da sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.

  • 17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.