1 Samuelsbok 25:4

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 38:13 : 13 Tamar fikk høre: «Se, din svigerfar går opp til Timna for å klippe sauene sine.»
  • 2 Sam 13:23 : 23 Etter to hele år hadde Absalom fåreklippere i Baal-Hazor, som er nær Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    5David sendte da ut ti unge menn, og sa til dem: Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.

    6Si til ham, Fred være både med deg og med ditt hus, og fred være med alt du eier.

    7Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere som var hos oss, de skadet vi ikke, og ingenting manglet dem mens de var i Karmel.

    8Spør dine unge menn, og de vil bekrefte det. Derfor, la de unge mennene finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Gi, jeg ber deg, det du måtte finne for godt til dine tjenere og din sønn David.

    9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.

    10Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter ut hver fra sin herre.

    11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?

    12Da vendte Davids unge menn seg om, dro tilbake, og kom og fortalte ham disse ordene.

    13David sa til sine menn: Ta på hver sin sverd. Og de tok på hver sin sverd; også David tok på sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

    14Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.

    15Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.

  • 83%

    2Det var en mann i Maon, og hans eiendom var i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.

    3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med god forstand og vakker av utseende, men mannen var grov og ond i sitt virke; han var av Kalebs slekt.

  • 78%

    18Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to flasker vin, fem tilberedte sauer, fem mål ristet korn, hundre klynger rosiner og to hundre fikenmarmorkaker, og lastet dem på esler.

    19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.

    20Da hun red nedover fjellskråningen på eselet, se, David og hans menn kom imot henne, og hun møtte dem.

    21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 78%

    23Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet, og falt på sitt ansikt foran David, og bøyde seg ned til jorden,

    24og falt ved hans føtter og sa: På meg, min herre, på meg la denne ugjerningen være, og la din tjenestekvinne snakke til deg, og hør ordene til din tjenestekvinne.

    25La ikke min herre legge hjertet til denne dårlige mannen Nabal, for som hans navn er, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap er hos ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene til min herre som du sendte.

    26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.

  • 78%

    31da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.

    32David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.

    33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd.

    34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg vondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, da hadde det ikke blitt igjen til Nabal noen som urinerer mot veggen ved morgenlys.

    35Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.

    36Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.

    37Men det skjedde om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham dette, og han ble som en stein.

    38Og om lag ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet er Herren, som har forsvart min sak mot Nabals hån og har holdt sin tjener fra å gjøre ondt; og Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å gjøre henne til sin hustru.

    40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.

    41Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.

    42Så skyndte Abigail seg, reiste seg og red på et esel, med fem av sine unge kvinner som fulgte henne; og hun fulgte Davids sendebud og ble hans hustru.

  • 5Davids to koner var tatt som fanger, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il, kona til Nabal fra Karmel.

  • 9David slo landet og etterlot verken menn eller kvinner i live, og tok med seg sauene, kyrne, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Akisj.

  • 15David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 34David sa til Saul: "Din tjener gjette sin fars sauer, og kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,

  • 10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble han sint på David og sa: "Hvorfor er du kommet hit ned? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se kampen."

  • 1Da fikk David beskjed: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'

  • 70%

    3Han kom til saueinnhegningene langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, men David og hans menn satt lengre inne i hulen.

    4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.

  • 15Og David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var da i ørkenen Zif i en skog.

  • 19Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send David, sønnen din, som er med sauene.

  • 9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?

  • 2Så dro David dit, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre’el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.

  • 14Da sa Samuel: Hva betyr da denne brekingen av sauer som når mine ører, og rautingen av kveg som jeg hører?

  • 5Da dro David og hans menn til Ke'ila og kjempet mot filisterne. De førte bort husdyrene deres og slo dem med stort nederlag. Så reddet David innbyggerne i Ke'ila.

  • 3David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigail fra Karmel, Nabals kone.