2 Krønikebok 10:4
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett derfor noe på den tunge tvangstjenesten til din far og på det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men nå: Lette den harde tjenesten hos din far og hans tunge åk som han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Men gjør nå den harde tjenesten fra din far og hans tunge åk, som han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.»
Din far la et tungt åk på oss. Lett opp litt på det harde arbeidet han påla oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: lett da noe på den grusomme tjenesten din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss, men nå, om du bare kunne lette den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far la en tung byrde på oss, men hvis du nå letter det harde arbeidet og byrden han la på oss, vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett opp noe av den harde trelldom din far påla oss, så vi kan tjene deg.»
«Din far gjorde vårt åk tungt. Lette noe av den harde tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så vil vi tjene deg.»
"Your father put a heavy yoke on us. But now lighten the harsh labor and the heavy yoke your father placed on us, and we will serve you."
Din far la et tungt åk på oss. Løsne nå noe av det harde arbeid og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din Fader gjorde vort Aag haardt, men let nu (Noget) af din Faders den haarde Tjeneste og af hans det svare Aag, som han lagde os paa, saa ville vi tjene dig.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå det tunge slavearbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; now therefore, lighten the grievous servitude of your father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve you.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den tunge plikten din far la på oss lettere, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå noe av den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg å gjøre det harde arbeidet som din far la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss: hvis du gjør betingelsene under hvilke din far undertrykte oss lettere, og åket han la på oss mindre hardt, vil vi tjene deg.
Thy father made or yocke greuous: make thou lighter now ye harde bondage of thy father, and ye heuy yocke that he layed vpon vs, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: nowe therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke, that he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father layde a greeuous yoke vpon vs: nowe therefore remit thou somewhat of the greeuous seruice of thy fafather, & of his heauy yoke that he put vpon vs, and we wyll serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
`Thy father made our yoke sharp, and now, make light `somewhat' of the sharp service of thy father, and of his heavy yoke that he put upon us, and we serve thee.'
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard! Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3sendte de bud etter ham. Og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam, og sa:
4Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom tilbake til meg. Og folket dro sin vei.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent for hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7De svarte ham: Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket, tjene dem, svare dem vel, og tale gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som var i Egypt hvor han hadde flyktet fra kong Salomos nærvær, hørte det, vendte han tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte på ham. Så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:
9Han spurte dem: Hva råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Lette litt på det åket din far la på oss?
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars midje.
11For hvor min far la et tungt åk på dere, vil jeg gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam den tredje dagen, som kongen hadde sagt, og ba dem komme tilbake til ham den tredje dagen.
13Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
14Han svarte dem slik de unge mennene hadde rådet ham, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
9Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: Slik skal du tale til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss. Si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11Min far la et tungt åk på dere; jeg vil gjøre deres åk enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde sagt da han sa: Kom til meg igjen på den tredje dagen.
13Kongen svarte folket hardt, og forkastet det rådet som de eldre hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil legge enda mer til deres åk. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
5Rehabeam svarte dem: Kom tilbake til meg om tre dager. Og folket gikk bort.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle mennene som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og spurte: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7De svarte ham: Hvis du viser vennlighet mot dette folket, taler dem vel og gir dem et godt svar, vil de alltid tjene deg.
3Tal til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin, og si:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
36Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
37Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
16Han vil ta deres tjenere, tjenestepiker, de beste av deres unge menn, og esler, og sette dem i sitt arbeid.
17Han vil ta en tiendedel av deres sauer, og dere skal være hans tjenere.
13Egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt:
27Hvis dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte igjen vende seg til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.
28Derfor rådførte kongen seg, laget to gullkalver, og sa til dem: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra Egyptens land.
8Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
8Og nå mener dere at dere kan stå imot Herrens rike i hendene på Davids sønner, fordi dere er en stor mengde, og fordi dere har med dere gullkalvene som Jeroboam laget til guder for dere.
13For nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine lenker i stykker.
10Og nå har dere tenkt å holde under dere Juda og Jerusalems barn som treller og trellkvinner for dere. Men har ikke dere selv nok synder mot Herren deres Gud?
12Hvordan kan jeg alene bære vekten av deres problemer, byrder og krangler?
8For det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil bryte åket av din nakke, og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke lenger gjøre seg til herre over ham.
17Men de israelittene som bodde i byene i Juda, over dem regjerte Rehabeam.
3Den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, din frykt, og fra det harde slaveriet du ble satt til å tjene,
5Og nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn, men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver. Noen av våre døtre er allerede gjort til slaver, og vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre marker og vingårder tilhører andre.
12Jeg talte også til Sidkia, kongen av Juda, etter alle disse ordene, og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, og lev.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
8Vær derfor ikke stivnakket som deres fedre, men underkast dere Herren og kom inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, slik at hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere.
5Og den som var over huset, og den som var over byen, de eldste, og de som oppdro barna, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, og vi vil gjøre alt du befaler oss; vi vil ikke utnevne noen til konge. Gjør du det som er godt i dine øyne.
4Men Egypts konge sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres arbeid.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, konge av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
6Likevel har Jeroboam, Nebats sønn, Salomos tjener, gjort opprør mot sin herre.