2 Samuelsbok 13:6
Amnon la seg ned og lot som han var syk. Når kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage et par kaker her foran meg, slik at jeg kan spise av hennes hånd.
Amnon la seg ned og lot som han var syk. Når kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage et par kaker her foran meg, slik at jeg kan spise av hennes hånd.
Så la Amnon seg og ga seg ut for å være syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage et par kaker for øynene mine, så jeg kan spise av hennes hånd.
Så la Amnon seg og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La Tamar, min søster, komme og lage for øynene mine to kaker, så vil jeg spise av hennes hånd.
Amnon la seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage to kaker i mitt påsyn, så jeg kan spise av hennes hånd.
Amnon la seg ned og utviklet en forkjølelse. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Så Amnon la seg ned og latet som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La Tamar, min søster, komme og lage to kaker for meg mens jeg ser på, så jeg kan spise fra hennes hånd.
Så Amnon la seg ned og lot som om han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage meg noen kaker foran meg, slik at jeg kan spise av hånden hennes."
Så Amnon la seg ned og gjorde seg syk; da kongen kom for å besøke ham, sa Amnon til kongen: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og lage to kaker foran øynene mine, så jeg kan spise av hånden hennes.
Amnon la seg da ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker for meg her, så jeg kan spise fra hennes hånd."
Amnon la seg ned og lot som han var syk. Når kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: Jeg ber deg, la Tamar, min søster, komme og lage et par kaker her foran meg, slik at jeg kan spise av hennes hånd.
Så la Amnon seg og lignet sykdom, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon: «Vær så snill, la Tamar, min søster, komme og lag et par kaker foran meg, så jeg kan spise dem fra hennes hånd.»
Så la Amnon seg ned og lot som om han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
So Amnon lay down and pretended to be ill. When the king came to see him, Amnon said to him, 'Please let my sister Tamar come and make a couple of cakes in my sight, so I may eat from her hand.'
Så la Amnon seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd."
Saa lagde Amnon sig og gjorde sig syg; der Kongen kom at besøge ham, da sagde Amnon til Kongen: Kjære, lad Thamar, min Søster, komme og tillave to søde Kager for mine Øine, at jeg kan æde af hendes Haand.
So Amnon lay down, and made himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, I pray thee, let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat at her hand.
Amnon la seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage et par kaker for meg i min nærhet, så jeg kan spise av hennes hånd.
So Amnon lay down, and pretended to be sick; and when the king came to see him, Amnon said to the king, Please let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.
Så Amnon la seg ned og latet som om han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La henne søster Tamar komme og lage et par kaker i min nærhet, så jeg kan spise fra hennes hånd.
Så la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: 'La, jeg ber deg, Tamar, min søster, komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Så la Amnon seg, og latet som han var syk; og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.
Så Amnon gikk til sengs og lot som han var syk, og da kongen kom for å se ham, sa Amnon til kongen: "La vennligst min søster Tamar komme og lage noen kaker foran øynene mine, så jeg kan ta mat fra hennes hånd."
So Amnon{H550} lay down,{H7901} and feigned himself sick:{H2470} and when the king{H4428} was come{H935} to see{H7200} him, Amnon{H550} said{H559} unto the king,{H4428} Let her sister{H269} Tamar{H8559} come,{H935} I pray thee, and make{H3823} me a couple{H8147} of cakes{H3834} in my sight,{H5869} that I may eat{H1262} from her hand.{H3027}
So Amnon{H550} lay down{H7901}{(H8799)}, and made himself sick{H2470}{(H8691)}: and when the king{H4428} was come{H935}{(H8799)} to see{H7200}{(H8800)} him, Amnon{H550} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, I pray thee, let Tamar{H8559} my sister{H269} come{H935}{(H8799)}, and make{H3823}{(H8762)} me a couple{H8147} of cakes{H3834} in my sight{H5869}, that I may eat{H1262}{(H8799)} at her hand{H3027}.
So Ammon layed him downe, and made him sicke. Now wha the kynge came in to loke how he dyd, Ammon sayde vnto the kynge: Oh let my sister Thamar come, and make me a syppynge or two, and that I maye eate it of hir hande.
So Amnon lay downe, and made himselfe sicke: & when the King came to see him, Amnon sayde vnto the King, I pray thee, let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may receiue meate at her hand.
And so Amnon laye downe, and made him selfe sicke: And when the king was come to see him, Amnon saide vnto the king: I pray thee let Thamar my sister come, and make me a coople of cakes in my sight, that I may eate of her hand.
So Amnon lay down, and made himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, I pray thee, let Tamar my sister come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat at her hand.
So Amnon lay down, and feigned himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said to the king, Please let her sister Tamar come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.
And Amnon lieth down, and feigneth himself sick, and the king cometh in to see him, and Amnon saith unto the king, `Let, I pray thee, Tamar my sister come, and she maketh before mine eyes two cakes, and I eat from her hand.'
So Amnon lay down, and feigned himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, Let her sister Tamar come, I pray thee, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.
So Amnon lay down, and feigned himself sick: and when the king was come to see him, Amnon said unto the king, Let her sister Tamar come, I pray thee, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand.
So Amnon went to bed and made himself seem ill: and when the king came to see him, Amnon said to the king, Please let my sister Tamar come and make me one or two cakes before my eyes, so that I may take food from her hand.
So Amnon lay down and faked being sick. When the king came to see him, Amnon said to the king, "Please let my sister Tamar come, and make me a couple of cakes in my sight, that I may eat from her hand."
So Amnon lay down and pretended to be sick. When the king came in to see him, Amnon said to the king,“Please let my sister Tamar come in so she can make a couple of cakes in my sight. Then I will eat from her hand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne.
2 Amnon ble så plaget av forelskelsen at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru. Det virket umulig for Amnon å gjøre noe med dette.
3 Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget slu mann.
4 Han sa til Amnon: Hvorfor er du så nedtrykt dag etter dag, kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, min bror Absaloms søster.
5 Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
7 David sendte da bud til Tamar i huset og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
8 Tamar gikk til sin bror Amnons hus, hvor han lå syk. Hun tok mel, knadde det, laget kaker rett foran ham og bakte dem.
9 Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
10 Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kaker som hun hadde laget og brakte dem inn til Amnon, hennes bror, i kammeret.
11 Da hun kom nær ham med maten, grep han tak i henne og sa: Kom, legg deg med meg, min søster.
12 Hun svarte ham: Nei, min bror! Tving meg ikke, for slik bør ikke gjøres i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen.
13 Hvor skulle jeg da gjøre av min skam? Og du vil bli som en av de dårer i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
14 Men han ville ikke høre på henne, og fordi han var sterkere enn henne, tvang han henne og lå med henne.
15 Deretter hatet Amnon henne intenst, og hatet han følte var sterkere enn kjærligheten han hadde for henne. Amnon sa til henne: Reis deg og gå!
16 Hun svarte ham: Å sende meg bort slik er en større ondskap enn det du allerede har gjort mot meg! Men han ville ikke høre.
31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.
32 Da svarte Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død, og dette har Absalom bestemt fra den dagen han krenket hans søster Tamar.
33 Derfor, min herre konge, ta det ikke så tungt, for bare Amnon er død.
19 Tamar strødde aske over hodet sitt, rev opp den fargede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk gråtende bort.
20 Hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært med deg? Ikke si noe, min søster. Han er din bror. Ta det ikke så tungt. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David hørte alt dette, ble han meget sint.
22 Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
26 Da sa Absalom: Hvis ikke, la min bror Amnon gå med oss. Kongen spurte: Hvorfor skal han gå med deg?
27 Men Absalom presset ham slik at han lot Amnon og alle kongens sønner dra med ham.
28 Absalom hadde befalt sine tjenere: Legg merke når Amnon er fornøyd av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel! Da skal dere drepe ham. Frykt ikke, for jeg har beordret dere. Vær sterke og modige.
29 Absaloms tjenere gjorde mot Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på muldyrene sine og flyktet.
28 Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.
30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.
5 Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; etterpå kan dere fortsette reisen, siden dere er kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
6 Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Fort, lag i stand tre mål fint mel, kna det og lag kaker på ovnen.
22 Derfor, vær så snill, hør også på din tjenestekvinne, og la meg sette frem en bit brød for deg; spis, så du får styrke når du går videre.
23 Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans, sammen med kvinnen, ba ham innstendig, så han hørte på dem og reiste seg fra bakken og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset; hun skyndte seg å slakte den, og tok mel, eltet det og bakte usyret brød.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
13 Og David kalte ham, og han spiste og drakk for hans ansikt, og David gjorde ham full. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sitt leie sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.
39 Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
17 De eldste i hans hus reiste seg og gikk til ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise brød sammen med dem.
20 Da stod David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de mat fram for ham, og han spiste.
21 Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
8 David sa til Uria: "Gå ned til huset ditt og vask føttene dine." Så dro Uria ut fra kongens hus, og han fikk servert en stor porsjon mat fra kongen.
22 Så satte de opp et telt for Absalom på husets tak; og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner i synet av hele Israel.
36 Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.
4 Og lag meg en velsmakende rett, slik som jeg elsker, og bring den til meg, så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
35 Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.
3 Og gå til kongen og si følgende til ham. Og Joab la ordene i hennes munn.
6 De satte seg ned og spiste og drakk begge sammen, for jentas far hadde sagt til mannen: 'Vær tilfreds, jeg ber deg, og bli her natten over, og la ditt hjerte være fornøyd.'
13 Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
15 Saul sendte budene tilbake for å se David og sa: Bring ham til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.