1 Kongebok 17:13
Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt. Men bak først en liten kake til meg og bring den til meg; siden kan du lage til for deg og sønnen din.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
Da sa Elia til henne: 'Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men først bak en liten kake til meg og bring den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg og din sønn.'
Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.
Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»
Elias sa til henne: "Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Da sa Elia til henne: «Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men bak først en liten brødleiv til meg, og bring den til meg. Siden kan du lage noe til deg selv og sønnen din.
Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»
Men Elia sa til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den ut til meg, og lag deretter til deg selv og din sønn.
Elijah said to her, "Do not be afraid. Go and do as you have said, but first make a small cake for me from what you have and bring it to me. Then make some for yourself and your son."
Elia sa til henne: 'Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg og kom ut med den til meg. Deretter kan du lage noe til deg og din sønn.'
Og Elias sagde til hende: Frygt ikke, gak ind, gjør det efter dine Ord; dog lav mig først en liden Kage deraf og før mig den ud, og siden skal du lave dig og din Søn (Noget).
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said: but make me thereof a little cake first, and bring it unto me, and after make for thee and for thy son.
Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg, så kan du lage til deg selv og sønnen din etterpå.
And Elijah said to her, Fear not; go and do as you have said: but make a little cake for me first, and bring it to me, and afterward, make some for you and your son.
Elia sa til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake av det til meg og kom hit med den. Så kan du lage til deg selv og til din sønn.
Elia sa til henne: 'Ikke vær redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg. Lag så til deg selv og din sønn;
Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og kom med den til meg, og så kan du lage noe til deg selv og din sønn.
And Elijah{H452} said{H559} unto her, Fear{H3372} not; go{H935} and do{H6213} as thou hast said;{H1697} but make{H6213} me thereof{H8033} a little{H6996} cake{H5692} first,{H7223} and bring{H3318} it forth unto me, and afterward{H314} make{H6213} for thee and for thy son.{H1121}
And Elijah{H452} said{H559}{(H8799)} unto her, Fear{H3372}{(H8799)} not; go{H935}{(H8798)} and do{H6213}{(H8798)} as thou hast said{H1697}: but make{H6213}{(H8798)} me thereof{H8033} a little{H6996} cake{H5692} first{H7223}, and bring{H3318}{(H8689)} it unto me, and after{H314} make{H6213}{(H8799)} for thee and for thy son{H1121}.
Elias sayde vnto her: Feare not, go thy waye, & do as thou hast sayde: yet make me first a morsell of bred therof, & brynge it me forth: & afterwarde shalt thou make it for ye & thy sonne.
And Eliiah said vnto her, Feare not, come, do as thou hast sayd, but make me thereof a litle cake first of all, and bring it vnto mee, and afterward make for thee, and thy sonne.
And Elias saide vnto her, Feare not, go, and do as thou hast saide: but make me thereof a litle cake first of all, & bring it vnto me, and afterward make for thee and thy sonne.
And Elijah said unto her, Fear not; go [and] do as thou hast said: but make me thereof a little cake first, and bring [it] unto me, and after make for thee and for thy son.
Elijah said to her, Don't be afraid; go and do as you have said; but make me of it a little cake first, and bring it forth to me, and afterward make for you and for your son.
And Elijah saith unto her, `Fear not, go, do according to thy word, only make for me thence a little cake, in the first place, and thou hast brought out to me; and for thee and for thy son make -- last;
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said; but make me thereof a little cake first, and bring it forth unto me, and afterward make for thee and for thy son.
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said; but make me thereof a little cake first, and bring it forth unto me, and afterward make for thee and for thy son.
And Elijah said to her, Have no fear; go and do as you have said, but first make me a little cake of it and come and give it to me, and then make something for yourself and your son.
Elijah said to her, "Don't be afraid. Go and do as you have said; but make me of it a little cake first, and bring it out to me, and afterward make some for you and for your son.
Elijah said to her,“Don’t be afraid. Go and do as you planned. But first make me a small cake and bring it to me; then make something for yourself and your son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Da kom Herrens ord til ham og sa:
9 Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
10 Så reiste han seg og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke som samlet ved der. Han ropte til henne og sa: Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: Jeg ber deg, ta også med et stykke brød til meg.
12 Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en flaske. Nå samler jeg to pinner, så jeg kan gå hjem og tilberede det for meg selv og min sønn. Vi skal spise det og deretter dø.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i flasken skal ikke minke før den dagen Herren sender regn over jorden.
15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og både hun, han og hennes husstand hadde mat i lang tid.
16 Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
17 En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19 Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
11 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12 Men det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd bærer deg bort til jeg ikke vet hvor; og når jeg så kommer til Akab og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og gav dem brød og vann?
14 Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her; og han vil drepe meg.
1 En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.
2 Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset? Hun svarte: Jeg har ingenting i huset, bare en krukke med olje.
23 Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, og ga det til moren. Han sa: Se, sønnen din lever.
24 Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
41 Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
1 Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
5 Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.
6 Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.
7 Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
15 Da sa han til ham: Kom hjem med meg og spis brød.
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
42 Da gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned på jorden, med ansiktet mellom knærne,
15 Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
1 Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
28 Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
4 Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for mat til deg.
5 Han gikk av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han slo seg ned ved bekken Kerit, øst for Jordan.
6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
1 Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
2 Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hungersnød i Samaria.
3 Ta med deg ti brød, kaker og en krukke med honning, og gå til ham. Han vil fortelle deg hva som skal skje med barnet.
6 Han så opp og så en kake stekt på glørne og en krukke med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
5 Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; etterpå kan dere fortsette reisen, siden dere er kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
6 Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Fort, lag i stand tre mål fint mel, kna det og lag kaker på ovnen.
4 For mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.)
8 Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9 Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
43 Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
44 Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter Herrens ord.
38 Så kom Elisja tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetens sønner satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: Sett over den store gryten og lag grøt til de unge mennene.
13 Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
23 La dem derfor gi oss to okser; og la dem velge én okse for seg selv, partere den, legge den på veden, men ikke sette ild under. Jeg skal tilberede den andre oksen, legge den på veden, men ikke sette ild under.
17 For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.