2 Samuelsbok 4:11
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?
Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer, når onde mennesker har drept en uskyldig person i sitt eget hus, på sin egen seng? Hvorfor skulle jeg da ikke kreve hans blod fra deres hånd og ta dere bort fra jorden?
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utslette dere fra jorden?'
Hva skal jeg da gjøre når onde mennesker dreper en rettferdig mann i sitt eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig person i hans eget hus mens han lå i sengen? Skal jeg ikke derfor nå kreve hans blod av deres hender og fjerne dere fra jorden?
Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"
How much more, then, when wicked men have killed an innocent man in his own house and on his own bed! Should I not now demand his blood from your hand and remove you from the earth?
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig mann i sitt hjem på sin seng, skal jeg da ikke kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?'
Meget mere (disse) ugudelige Mænd, som have ihjelslaget en retfærdig Mand i hans Huus paa hans Seng; og nu, skulde jeg ikke udkræve hans Blod af eders Haand og borttage eder af Jorden?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus, på hans seng? Skal jeg ikke nå kreve hans blod fra dere og utrydde dere fra jorden?»
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed? Shall I not therefore now require his blood from your hand, and remove you from the earth?
Hvor mye mer, når ugudelige menn har drept en rettskaffen person i hans eget hus på hans seng, skal jeg nå ikke kreve hans blod av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?
Hvordan skal jeg da ikke straffe ugjerningen til ugudelige menn som har drept en rettskaffen mann i hans eget hjem, mens han lå i sengen? Krever jeg ikke hans blod fra dere og utrydder dere fra jorden?'
Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng, skulle jeg ikke nå kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?
Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
How much more, when wicked{H7563} men{H582} have slain{H2026} a righteous{H6662} person{H376} in his own house{H1004} upon his bed,{H4904} shall I not now require{H1245} his blood{H1818} of your hand,{H3027} and take you away{H1197} from the earth?{H776}
How much more, when wicked{H7563} men{H582} have slain{H2026}{(H8804)} a righteous{H6662} person{H376} in his own house{H1004} upon his bed{H4904}? shall I not therefore now require{H1245}{(H8762)} his blood{H1818} of your hand{H3027}, and take you away{H1197}{(H8765)} from the earth{H776}?
And these vngodly personnes haue slayne a righteous man in his owne house vpon his bed. Yee shulde not I requyre his bloude of youre handes, and take you awaye from ye earth?
How much more, when wicked men haue slaine a righteous person in his owne house, and vpon his bed? shal I not now therfore require his blood at your hand, and take you from the earth?
Howe much more when wicked men haue slayne a righteous person in his owne house and vpon his bed? Shal I not nowe therfore require his blood of your hande, & take you from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed? shall I not therefore now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
Also -- when wicked men have slain the righteous man in his own house, on his bed; and now, do not I require his blood of your hand, and have taken you away from the earth?'
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house upon his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?
How much more, when evil men have put an upright person to death, in his house, sleeping on his bed, will I take payment from you for his blood, and have you cut off from the earth?
How much more, when wicked men have slain a righteous person in his own house on his bed, shall I not now require his blood of your hand, and take you away from the earth?"
Surely when wicked men have killed an innocent man as he slept in his own house, should I not now require his blood from your hands and remove you from the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og David befalte sine unge menn, og de drepte dem, hogg av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men hodet til Isjbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
7 For da de kom inn i huset, lå han på sitt leie i soverommet, og de drepte ham, halshugget ham, tok hodet hans og flyktet gjennom dalen hele natten.
8 De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. Herren har denne dagen hevnet min herre kongen mot Saul og hans etterkommere.»
9 Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
10 «Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
9 Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
11 «Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
12 «Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»
14 David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.
16 David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
32 Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.
9 Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
10 Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
5 For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
9 Hold ham derfor ikke skyldfri, for du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham; men la hans grå hår bringes ned til graven med blod.
8 Abisjai sa til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet, med ett slag. Jeg skal ikke slå ham flere ganger.»
9 Men David sa til Abisjai: «Drep ham ikke! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig?»
10 David tilføyde: «Så sant Herren lever: Herren skal slå ham, enten hans dag kommer, så han dør, eller han skal gå ut i krigen og omkomme.
8 Herren har gjengjeldt deg for all blodsutgytelsen av Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.»
9 Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
5 Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
28 Da David senere fikk høre om det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uskyldige for Herren for Abners, sønn av Ners, blod.
21 Men Abisai, Serujas sønn, svarte og sa: «Skal ikke Shimei dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
22 Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
9 Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:
17 Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
18 «Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»
19 «Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens ansikt, for Israels konge har gått ut for å lete etter en loppe, som en som jakter på en rapphøne i fjellene.»
16 Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
19 For visst vil du slå de onde ned, Gud: dra bort fra meg, dere blodtørstige menn!
5 Da ble Davids sinne sterkt opptent mot mannen, og han sa til Natan: Så sant Herren lever, mannen som har gjort dette skal dø!
16 Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'
17 Kongen sa til livvakten som stod rundt ham: 'Gjør det av med Herrens prester, fordi også de støtter David, og de visste at han flyktet men fortalte meg det ikke.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut hånden og slå Herrens prester.
17 David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
34 Så gikk Benaia, Jehojadas sønn, opp, og falt på ham og drepte ham: og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
7 Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
15 Saul sendte budene tilbake for å se David og sa: Bring ham til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
21 David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
4 Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens bud ved å gjøre det onde i Hans øyne? Du har slått Uria, hetitten, med sverd og tatt hans kone til din kone, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
17 Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
22 David sa til Abjatar: 'Jeg visste det den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han med sikkerhet ville fortelle det til Saul. Jeg er skyld i alle menneskers død i din fars hus.'
25 Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
23 Herren belønner enhver rettferdighet og trofasthet, for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.