2 Samuel 9:3
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen sa: Er det ikke ennå noen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonatan har ennå en sønn; han er lam i føttene.
Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
Kongen spurte: 'Er det fortsatt noen i Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet mot?' Siba svarte kongen: 'Det finnes en sønn av Jonatan som er lam i begge ben.'
Kongen spurte: Er det ikke noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Det er en sønn av Jonatan som er lam i føttene.
Kongen sa: Finnes det ikke lenger noen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i bena.
Kongen sa: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet? Ziba svarte kongen: Det er fortsatt en sønn av Jonatan, men han er lam i føttene.
Kongen sa: "Er det ikke noen igjen fra Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er enda en sønn av Jonatan som er lam i begge føttene."
Kongen spurte: Er det ikke ennå noen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har ennå en sønn som er lam i føttene.
Kongen spurte: «Finnes det ikke flere fra Sauls hus, slik at jeg kan vise Guds godhet mot ham?» Ziba svarte: «Jonathan har fortsatt en sønn, som er halt på beina.»
Kongen spurte, «Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er enda en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.»
Then the king asked, "Is there no one still alive from the house of Saul to whom I can show God's kindness?" Ziba answered the king, "There is still a son of Jonathan; he is lame in both feet."
Kongen spurte: "Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er fortsatt en sønn av Jonathan som er lam i føttene."
Og Kongen sagde: Mon der ikke endnu er Nogen af Sauls Huus? saa vil jeg gjøre Guds Miskundhed imod ham; og Ziba sagde til Kongen: Der er endnu Jonathans Søn, som er brudt paa Fødderne.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, which is lame on his feet.
Kongen spurte: Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Og Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i føttene.
And the king said, Is there not still anyone of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him? And Ziba said to the king, Jonathan has yet a son, who is lame in his feet.
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Jonathan har enda en sønn, som er lam i begge føttene.
Kongen sa: 'Er det ikke enda noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise Guds godhet mot ham?' Siba svarte kongen: 'Jonathan har en sønn som er lam.'
Kongen sa: Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte kongen: Jonathan har en sønn som er lam i begge føtter.
Kongen sa: Er det fortsatt noen av Sauls slekt jeg kan vise Guds godhet mot? Siba svarte: Det er en sønn av Jonatan, som er lam i føttene.
And the king{H4428} said,{H559} Is there not{H657} yet any{H376} of the house{H1004} of Saul,{H7586} that I may show{H6213} the kindness{H2617} of God{H430} unto him? And Ziba{H6717} said{H559} unto the king,{H4428} Jonathan{H3083} hath yet a son,{H1121} who is lame{H5223} of his feet.{H7272}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Is there not{H657} yet any{H376} of the house{H1004} of Saul{H7586}, that I may shew{H6213}{(H8799)} the kindness{H2617} of God{H430} unto him? And Ziba{H6717} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Jonathan{H3083} hath yet a son{H1121}, which is lame{H5223} on his feet{H7272}.
The kynge sayde: Is there yet eny man of Sauls house, yt I maye do the mercy of God vpon him? Siba sayde vnto the kynge: There is yet a sonne of Ionathas, lame on his fete.
Then the King sayd, Remayneth there yet none of the house of Saul, on whome I may shewe the mercie of God? Ziba then answered the King, Ionathan hath yet a sonne lame of his feete.
And the king saide: Remaineth there yet any man of the house of Saul, who I may shewe the mercie of God vpon? Ziba aunswered the king: Ionathan hath yet a sonne, which is lame on his feete.
And the king said, [Is] there not yet any of the house of Saul, that I may shew the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, [which is] lame on [his] feet.
The king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him? Ziba said to the king, Jonathan has yet a son, who is lame of his feet.
And the king saith, `Is there not yet a man to the house of Saul, and I do with him the kindness of God?' And Ziba saith unto the king, `Jonathan hath yet a son -- lame.'
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, who is lame of his feet.
And the king said, Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God unto him? And Ziba said unto the king, Jonathan hath yet a son, who is lame of his feet.
And the king said, Is there anyone of Saul's family still living, to whom I may be a friend in God's name? And Ziba said, There is a son of Jonathan, whose feet are damaged.
The king said, "Is there not yet any of the house of Saul, that I may show the kindness of God to him?" Ziba said to the king, "Jonathan has yet a son, who is lame of his feet."
The king asked,“Is there not someone left from Saul’s family, that I may extend God’s kindness to him?” Ziba said to the king,“One of Jonathan’s sons is left; both of his feet are crippled.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
2 Det var en tjener fra Sauls hus som het Siba. Da de hadde kalt ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er her.
4 Kongen sa til ham: Hvor er han? Siba svarte: Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lodebar.
5 Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs hus, sønn av Ammiel, fra Lodebar.
6 Da Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, kom til David, falt han ned på sitt ansikt i respekt. David sa: Mefibosjet. Og han svarte: Her er din tjener!
7 David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil vise deg velvilje for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake alt land som tilhørte Saul, din bestefar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
8 Han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, siden du ser på en død hund som meg?
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Jeg har gitt din mesters sønn alt som tilhørte Saul og hele hans hus.
10 Du og dine sønner og tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn frukten, slik at din mesters sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11 Siba sa til kongen: Alt som min herre kongen har befalt sin tjener, skal jeg gjøre. For Mefibosjet, sa kongen, skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
12 Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus var tjenere for Mefibosjet.
13 Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord; og han var lam i begge føttene.
3 Og beerotittene flyktet til Gittaim, og bodde der som innflyttere til denne dag.
4 Og Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da nyheten kom om Saul og Jonatan fra Jisreel. Da flyktet hans barnepike av gårde med ham, men i hastverket falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.
2 Kongen sa til Siba: «Hva betyr dette?» Og Siba svarte: «Esler er til kongens husstand som skal ri på; brødet og sommelfrukten er til de unge mennene å spise, og vinen er til de som er svake i ødemarken, så de kan drikke.»
3 Kongen spurte: «Og hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han ble værende i Jerusalem, for han sa: I dag skal Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»
4 Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhørte Mefibosjet er ditt.» Og Siba sa: «Jeg ber ydmykt om nåde i dine øyne, min herre, konge.»
5 Da kong David kom til Bahurim, se, kom det ut en mann fra slekten til Sauls hus, som het Sjimei, sønn av Gera. Han kom frem og forbannet mens han gikk.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonathan, Sauls sønn.
8 Kongen tok derimot de to sønnene til Rispa, datteren av Aja, som hun hadde født til Saul, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde oppdratt for Adriel, sønnen til Barsillai fra Mehola,
28 For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
29 Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
30 Mefibosjet sa til kongen: «La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet tilbake i fred til sitt eget hus.»
24 Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene, trimmet skjegget eller vasket klærne fra den dagen kongen dro til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
26 Han svarte: «Min herre og konge, min tjener lurte meg. For jeg, din tjener, sa: Jeg skal sale mitt esel så jeg kan ri på det og følge kongen, for din tjener er lam.
17 Og tusen menn fra Benjamin var med ham, sammen med Siba, tjeneren fra Sauls hus, med hans femten sønner og tjue tjenere; og de krysset Jordan foran kongen.
56 Kongen sa: "Undersøk hvem denne unge gutten er."
7 Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.
8 På den dagen sa David: Den som beseirer jebusittene og når opp til vannrenna, skal være høvding og anfører. Derfor sier de: De blinde og de halte skal ikke komme inn i huset.
15 men også etter min død skal du ikke trekke din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet hver eneste av Davids fiender fra jordens overflate.
8 Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere brydde seg om meg eller fortalte meg at min sønn har satt tjeneren min opp mot meg, for å legge feller for meg, slik som i dag.'
4 Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
8 Da må du vise godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det er urett hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?
9 Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
5 David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
6 Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gi dere gjengjeld for denne gode gjerning dere har gjort.
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.
15 Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
29 La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
21 Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.
17 David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil du ikke bli stadfestet, ei heller ditt kongedømme. Send nå bud og hent ham til meg, for han skal dø.
58 Saul spurte ham: "Hvem er du sønn av, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
39 Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet konge; og disse mennene, Serujas sønner, er for harde for meg. Måtte Herren belønne den onde etter hans ondskap.
4 For at Herren må oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger merke til sitt liv, vandrer for meg i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.
27 Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?
13 David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekkitt.
2 Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg i ærefrykt.