Apostlenes gjerninger 23:30
Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
Da det ble meldt meg at det var en sammensvergelse mot mannen som snart ville bli satt i verk av jødene, sendte jeg ham straks til deg og påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel.
Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.
Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
Da jeg fikk vite at det skulle utføres et hemmelig komplott mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret anklagerne å fremføre sine anklager mot ham for deg. Farvel!
Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
Da det ble fortalt meg at jødene la planer mot mannen, sendte jeg ham straks til deg, og befalte også at hans anklagere skulle si hva de hadde mot ham for deg. Farvel.
«Da jeg ble fortalt at jødene hadde lagt en bakholdsplan mot ham, sendte jeg straks til deg og befalte også hans anklagere å forklare hva de hadde mot ham. Farvel.»
Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
Da det ble rapportert til meg at et bakhold mot mannen ville bli utført av jødene, sendte jeg ham straks til deg, samtidig som jeg befalte hans anklagere å fremføre deres siktelser mot ham foran deg. Farvel.
When I was informed of a plot against the man, I sent him to you immediately and also instructed his accusers to state their case against him before you. Farewell.
Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
Men da det blev mig tilkjendegivet, at der skulde udføres et hemmeligt Anslag af Jøderne imod Manden, haver jeg strax sendt ham til dig og befalet Anklagerne at fremføre for dig, hvad de have imod ham. Far vel!
And when it was told me how that the Jews laid wait for the man, I sent straightway to thee, and gave commandment to his cusers also to say before thee what they had against him. Farewell.
Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
And when it was disclosed to me that a plot was about to be executed against the man, I sent him immediately to you, having also commanded his accusers to state their case before you. Farewell.
Da jeg fikk vite at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ba også anklagerne komme med sine anklager mot ham for deg. Farvel."
Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.
Og da jeg fikk vite at det ble lagt en hemmelig plan mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg, og ga ordre til dem som er mot ham om å legge sine klager frem for deg.
And{G1161} when it was shown{G3377} to me{G3427} {G5259} that{G2071} there would{G3195} be a{G3195} plot against the man,{G435} I sent{G3992} him to{G4314} thee{G4571} forthwith,{G1824} charging{G3853} his accusers{G2725} also{G2532} to speak{G3004} against{G4314} him{G846} before{G1909} thee.{G4675}
And{G1161} when it was told{G3377}{(G5685)} me{G3427} how that{G5259} the Jews{G2453} laid wait{G1917}{G3195}{(G5721)}{G1510}{(G5705)} for{G1519} the man{G435}, I sent{G3992}{(G5656)} straightway{G1824} to{G4314} thee{G4571}, and gave commandment{G3853}{(G5660)} to his accusers{G2725} also{G2532} to say{G3004}{(G5721)} before{G1909} thee{G4675} what they had against{G4314} him{G846}. Farewell{G4517}{(G5770)}.
Afterwarde when it was shewed me how that ye Iewes layde wayte for ye man I sent him strayght waye to the and gave commaundmet to his accusars yf they had ought agaynst him to tell it vnto ye: fare well.
And whan it was shewed me, that certayne Iewes layed wayte for him, I sent him straight waye vnto the, and commaunded the accusers also, that loke what they had agaynst him, they shulde tell the same before the. Fare well.
And when it was shewed me, how that the Iewes layd waite for the man, I sent him straightway to thee, and commaunded his accusers to speake before thee the thinges that they had against him. Farewell.
And when it was shewed me howe that the Iewes layde wayte for the man, I sent hym strayghtway to thee, and gaue commaundement to his accusers, that the thynges which they haue agaynst hym, they shoulde tell before thee. Fare well.
And when it was told me how that the Jews laid wait for the man, I sent straightway to thee, and gave commandment to his accusers also to say before thee what [they had] against him. Farewell.
When I was told that the Jews lay in wait for the man, I sent him to you immediately, charging his accusers also to bring their accusations against him before you. Farewell."
and a plot having been intimated to me against this man -- about to be of the Jews -- at once I sent unto thee, having given command also to the accusers to say the things against him before thee; be strong.'
And when it was shown to me that there would be a plot against the man, I sent him to thee forthwith, charging his accusers also to speak against him before thee.
And when it was shown to me that there would be a plot against the man, I sent him to thee forthwith, charging his accusers also to speak against him before thee.
And when news was given to me that a secret design was being made against the man, I sent him straight away to you, giving orders to those who are against him to make their statements before you.
When I was told that the Jews lay in wait for the man, I sent him to you immediately, charging his accusers also to bring their accusations against him before you. Farewell."
When I was informed there would be a plot against this man, I sent him to you at once, also ordering his accusers to state their charges against him before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
18 Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19 Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
20 Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
21 Men gå ikke med på det, for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en ed på at de verken skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter bare på din bekreftelse.»
22 Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
23 Deretter kalte han til seg to av høvedsmennene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
24 Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
25 Og han skrev et brev som lød slik:
26 «Claudius Lysias sender hilsen til den ærede landshøvding Feliks.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28 Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
29 Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
14 Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.
15 Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
16 Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
17 Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
18 Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
31 Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
32 Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
33 Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham.
15 Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
29 Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
25 Men fordi jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og fordi han selv har anket til Augustus, besluttet jeg å sende ham.
26 Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
27 For jeg synes det er urimelig å sende en fange videre uten samtidig å opplyse om anklagene mot ham.»
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
18 Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
19 Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg nødt til å anke saken inn for keiseren, dog uten at jeg ville føre noen anklage mot mitt eget folk.
2 Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.
3 De ønsket en tjeneste av ham mot Paulus, at han skulle la ham bli ført til Jerusalem, mens de la seg i bakhold for å drepe ham på veien.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
5 «La derfor», sa han, «de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og anklage denne mannen, hvis det finnes noe galt hos ham.»
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
7 Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
8 og han befalte hans anklagere å komme til deg. Når du selv undersøker ham, vil du kunne få kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.»
23 Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
35 «Jeg skal forhøre deg når også dine anklagere har kommet fram.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i varetekt i Herodes' domshus.
19 som burde ha vært her foran deg og ført anklagen, hvis de hadde noe å legge til imot meg.
20 Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
31 Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
20 Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21 Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
31 Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
10 Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
21 De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
10 Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.