Apostlenes gjerninger 28:21
De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'
De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
De sa til ham: "Vi har verken mottatt noen brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som er kommet hit, meldt eller sagt noe ondt om deg."
Og de sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har kommet, har meldt eller talt noe ondt om deg.'
De sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judéa angående deg, eller noen av brødrene som har kommet hit har rapportert eller sagt noe ondt om deg."
Og de sa til ham: "Vi har hverken fått brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har besøkt oss har sagt eller gjort noe dårlig om deg."
De sa til ham: Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene har kommet for å si noe vondt om deg.
De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen av brødrene kommet hit og sagt noe ondt om deg.
De svarte ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen brødre kommet hit og fortalt eller sagt noe ondt om deg.'
De sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, heller ikke har noen av de brødrene som har kommet, sagt noe vondt om deg.'
De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»
De svarte ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller hørt noen av brødrene som er kommet derfra si noe ondt om deg.
De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
They replied, 'We have not received any letters about you from Judea, nor has any of the brothers who came here reported or said anything bad about you.'
De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.
Men de sagde til ham: Vi have hverken faaet Brev fra Judæa om dig, ikke heller er nogen af Brødrene kommen, som haver forkyndt eller sagt noget Ondt om dig;
And they said unto him, We neither received letters out of Judaea concerning thee, neither any of the brethren that came shewed or spake any harm of thee.
De sa til ham: «Vi har ikke mottatt noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet, har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
And they said to him, We have neither received letters from Judea concerning you, nor have any of the brethren who came reported or spoken any evil of you.
De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller fått noen rapport fra brødrene som har kommet hit og snakket noe ondt om deg.
De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, meldt om eller sagt noe ondt om deg.
De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
De sa til ham: «Vi har ikke fått noen brev fra Judea om deg, og ingen av brødrene som har kommet har fortalt eller sagt noe ondt om deg.
And{G1161} they said{G2036} unto{G4314} him,{G846} We{G2249} neither{G3777} received{G1209} letters{G1121} from{G575} Judaea{G2449} concerning{G4012} thee,{G4675} nor{G3777} did any{G5100} of the brethren{G80} come{G3854} hither and report{G518} or{G2228} speak{G2980} any{G5100} harm{G4190} of{G4012} thee.{G4675}
And{G1161} they said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} him{G846}, We{G2249} neither{G3777} received{G1209}{(G5662)} letters{G1121} out of{G575} Judaea{G2449} concerning{G4012} thee{G4675}, neither{G3777} any{G5100} of the brethren{G80} that came{G3854}{(G5637)} shewed{G518}{(G5656)} or{G2228} spake{G2980}{(G5656)} any{G5100} harm{G4190} of{G4012} thee{G4675}.
And they sayde vnto him: We nether receaved letters out of Iewry pertayninge vnto ye nether came eny of the brethren that shewed or spake eny harme of the.
They sayde vnto hi: We haue nether receaued letter out of Iewry cocernynge the, nether came there eny of the brethre, yt shewed or spake eny harme of ye.
Then they saide vnto him, We neither receiued letters out of Iudea concerning thee, neither came any of the brethren that shewed or spake any euill of thee.
And they said vnto him: We neither receaued letters out of Iurie concernyng thee, neither any of the brethren that came, shewed or spake any harme of thee.
And they said unto him, We neither received letters out of Judaea concerning thee, neither any of the brethren that came shewed or spake any harm of thee.
They said to him, "We neither received letters from Judea concerning you, nor did any of the brothers come here and report or speak any evil of you.
And they said unto him, `We did neither receive letters concerning thee from Judea, nor did any one who came of the brethren declare or speak any evil concerning thee,
And they said unto him, We neither received letters from Judaea concerning thee, nor did any of the brethren come hither and report or speak any harm of thee.
And they said unto him, We neither received letters from Judaea concerning thee, nor did any of the brethren come hither and report or speak any harm of thee.
And they said to him, We have not had letters from Judaea about you, and no one of the brothers has come to us here to give an account or say any evil about you.
They said to him, "We neither received letters from Judea concerning you, nor did any of the brothers come here and report or speak any evil of you.
They replied,“We have received no letters from Judea about you, nor have any of the brothers come from there and reported or said anything bad about you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Men vi ønsker å høre dine tanker; for vi vet at denne sekten overalt møter motstand.»
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
18 Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
19 Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg nødt til å anke saken inn for keiseren, dog uten at jeg ville føre noen anklage mot mitt eget folk.
20 Derfor har jeg bedt om å få se dere og tale med dere; for jeg bærer denne lenken for Israels håps skyld.»
19 Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, priste de Gud og sa til ham: «Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til troen, og alle er ivrige etter å holde loven.
21 Men de har fått høre om deg at du lærer alle jøder blant hedningene å forlate Moses, og sier at de ikke skal omskjære barna sine eller holde seg til skikkene.
22 Hva bør vi gjøre? Forsamlingen må komme sammen, for de vil få høre at du har kommet.
17 Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
24 Ettersom vi har hørt at noen som kom fra oss har forvirret dere med ord og brakt uro i deres sjeler, og sagt at dere må omskjæres og holde loven – dette har vi aldri gitt dem befaling om:
25 Så syntes det oss riktig, etter å ha kommet sammen med enstemmighet, å utvelge menn og sende dem til dere med våre kjære Barnabas og Paulus,
7 Da Paulus kom inn, sto jødene som hadde reist ned fra Jerusalem, rundt ham og fremsatte mange og alvorlige anklager mot ham, som de ikke kunne bevise.
8 Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
28 Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
29 Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30 Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
14 Der fant vi brødre, og de ba oss bli der hos dem i sju dager; og slik fortsatte vi reisen mot Roma.
15 Da brødrene derfra hørte om oss, kom de ut til oss helt til Forum Appii og De tre vertshusene. Paulus takket Gud da han så dem, og fattet mot.
12 Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
12 Verken i tempelet, i synagogene eller rundt i byen fant de meg i diskusjon med noen eller i opptøyer blant folket.
13 Heller ikke kan de bevise de tingene de nå anklager meg for.
31 Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
15 Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
18 Da de fant meg i tempelet, etter at jeg hadde renset meg, verken sammen med en folkemengde eller under uroligheter, var det noen jøder fra Asia
19 som burde ha vært her foran deg og ført anklagen, hvis de hadde noe å legge til imot meg.
20 Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
4 Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste. Der fortalte de alt hva Gud hadde gjort gjennom dem.
18 og så ham si til meg: 'Skynd deg og forlat Jerusalem raskt; for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.'
18 Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
29 At du ikke vil skade oss, slik vi ikke har rørt deg, og bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.
40 For vi står i fare for å bli anklaget for dagens opprør, da det ikke finnes noen grunn vi kan gi for denne uordnede folkesamlingen.»
2 Gi plass til oss i deres hjerter! Vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke fordervet noen, vi har ikke utnyttet noen.
37 Dere har ført hit disse mennene, som verken har ranet templer eller spottet gudinnen deres.
2 Da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: «Da vi takket være deg nyter stor fred, og ditt forsyn har sørget for viktige forbedringer for denne nasjonen,
1 Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
23 «Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
21 Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
33 Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise tilbake med fred til apostlene.
30 Da brødrene fikk vite dette, tok de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.
21 De forkynner skikker som det ikke er lov for oss romere å overta eller følge!»
27 Vi sender derfor Judas og Silas, som også muntlig skal fortelle det samme.
1 Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
29 For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem og kom hit for samme hensikt, for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
22 Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
23 De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den tro han en gang prøvde å ødelegge.»
7 Etter å ha fullført reisen fra Tyrus kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene der og ble hos dem én dag.
9 Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
27 Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet, og ypperstepresten forhørte dem: