Apostlenes gjerninger 23:31
Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
Så ble soldatene, etter ordre, tatt opp og førte Paul bort om natten til Antiokia.
Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus som de hadde fått befaling, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene Paulus som det ble befalt dem, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene Paulus, slik de var beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatene tok Paulus om natten, slik de hadde fått beskjed om, og førte ham til Antipatris.
So the soldiers, in accordance with their orders, took Paul and brought him by night to Antipatris.
Soldatene fulgte ordre og tok Paulus med seg om natten til Antipatris.
Da toge Stridsmændene Paulus, eftersom det var dem befalet, og førte ham om Natten til Antipatris.
Then the soldiers, as it was commanded them, took Paul, and brought him by night to Antipatris.
Soldatene tok Paulus som befalt og førte ham om natten til Antipatris.
Then the soldiers, as it was commanded them, took Paul and brought him by night to Antipatris.
Så tok soldatene Paulus og førte ham om natten til Antipatris, som de hadde fått befaling om.
Soldatene fulgte ordre og tok med seg Paulus om natten til Antipatris.
Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham nattestid til Antipatris.
Soldatene tok Paulus som beordret, og førte ham om natten til Antipatris.
Then ye soudiers as it was comaunded the toke Paul and brought him by nyght to Antipatras.
The soudyers (as it was commaunded them) toke Paul, and broughte him to Antipatras.
Then the souldiers as it was commaunded them, tooke Paul, and brought him by night to Antipatris.
Then the souldyers, as it was commaunded them, toke Paul, and brought hym by nyght to Antipatris.
Then the soldiers, as it was commanded them, took Paul, and brought [him] by night to Antipatris.
So the soldiers, carrying out their orders, took Paul and brought him by night to Antipatris.
Then, indeed, the soldiers according to that directed them, having taken up Paul, brought him through the night to Antipatris,
So the soldiers, as it was commanded them, took Paul and brought him by night to Antipatris.
So the soldiers, as it was commanded them, took Paul and brought him by night to Antipatris.
So the armed men, as they were ordered, took Paul and came by night to Antipatris.
So the soldiers, carrying out their orders, took Paul and brought him by night to Antipatris.
So the soldiers, in accordance with their orders, took Paul and brought him to Antipatris during the night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
33Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham.
30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
22Den øverste offiseren lot så den unge mannen gå, og formante ham: «Si ikke til noen at du har fortalt meg om dette.»
23Deretter kalte han til seg to av høvedsmennene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
24Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
25Og han skrev et brev som lød slik:
10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
12Neste morgen samlet noen av jødene seg og inngikk en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
29For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.
31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
34Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.
16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
15Nå må dere sammen med rådet gi melding til den øverste offiseren om å føre ham ned til dere i morgen, under påskudd av at dere vil undersøke saken hans mer nøyaktig; vi står klare til å drepe ham før han kommer nær.»
16Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk derfor inn i festningen og fortalte Paulus om det.
17Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
20Han svarte: «Jødene har blitt enige om å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, under påskudd av å forhøre ham nærmere.
29Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
23Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
23Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
24kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
6Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
14Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
2Der fremla øverstepresten og jødenes ledere anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham.
3De ønsket en tjeneste av ham mot Paulus, at han skulle la ham bli ført til Jerusalem, mens de la seg i bakhold for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten. Da de drog bort, fikk de ordre om at Silas og Timoteus skulle komme til ham så fort som mulig.
17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
35Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
21Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
38Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
24Da denne hadde fått et slikt oppdrag, satte han dem inn i det innerste fengselsrommet og satte føttene deres fast i stokken.
32I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
16Soldatene førte ham inn i borgen, kalt Pretoriet; og de kalte sammen hele vaktstyrken.
4Etter at han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overgav ham til fire vaktskift på fire soldater hver, for å passe på ham, da han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påske.