Apostlenes Gjerninger 28:16
Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
Da vi kom til Roma, overlot centurionen fangene til kommandanten for vaktstyrken. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
Og da vi kom til Roma, overlot senturionen fanger til vakthavende offiser; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som passet på ham.
Da vi kom til Roma, overlot hundremannene fangene til kommandanten; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som vakte ham.
Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til sjefen for livvakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som vakt.
Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
Da vi kom til Roma, overleverte hundreåringen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
Da vi kom til Roma, overleverte sentinellen fangene til vaktsjefen, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som vaktet ham.
Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
Da vi kom til Roma, overga senturionen fangene til hærlederen. Men Paulus fikk lov å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
When we came to Rome, the centurion handed over the prisoners to the commander of the guard, but Paul was allowed to live by himself with the soldier who was guarding him.
Da vi kom inn i Roma, overleverte offiseren fangene til sjefen for garnisonen, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.
Men der vi kom til Rom, overantvordede Høvedsmanden over Hundrede Fangerne til Øversten for Livvagten; men Paulus blev det tilstedet at boe for sig selv med en Stridsmand, som bevogtede ham.
And when we came to Rome, the centurion delivered the prisoners to the captain of the guard: but Paul was suffered to dwell by himself with a soldier that kept him.
Da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men det ble gitt Paulus tillatelse til å bo hos seg selv med en soldat som voktet ham.
And when we came to Rome, the centurion delivered the prisoners to the captain of the guard, but Paul was allowed to stay by himself with the soldier who guarded him.
Da vi kom inn i Roma, leverte senturionen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
Da vi kom til Roma, overleverte høvedsmannen fangene til leirkommandanten, men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
Da vi kom inn i Roma, fikk Paulus lov til å bo for seg selv med soldaten som voktet ham.
Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
And{G1161} when{G3753} we entered{G2064} into{G1519} Rome,{G4516} Paul{G3972} was suffered{G2010} to{G1519} abide{G3306} by{G2596} himself{G1438} with{G4862} the soldier{G4757} that guarded{G5442} him.{G846}
And{G1161} when{G3753} we came{G2064}{(G5627)} to{G1519} Rome{G4516}, the centurion{G1543} delivered{G3860}{(G5656)} the prisoners{G1198} to the captain of the guard{G4759}: but{G1161} Paul{G3972} was suffered{G2010}{(G5681)} to dwell{G3306}{(G5721)} by{G2596} himself{G1438} with{G4862} a soldier{G4757} that kept{G5442}{(G5723)} him{G846}.
And when he came to Rome ye vnder captayne delyvered ye presoners to ye chefe captayne of ye host: but Paul was suffered to dwell by him selfe with one soudier that kept him.
But wha we came to Rome, the vndercaptayne delyuered the presoners to ye chefe captayne. As for Paul, he had leue to byde alone with one soudyer that kepte him.
So when we came to Rome, the Centurion deliuered the prisoners to the generall Captaine: but Paul was suffered to dwell by him selfe with a souldier that kept him.
And when we came to Rome, ye vnder captayne delyuered the prysoners to the chiefe captayne of the hoast: But Paul was suffred to dwell by him selfe, with a souldyer that kept hym.
And when we came to Rome, the centurion delivered the prisoners to the captain of the guard: but Paul was suffered to dwell by himself with a soldier that kept him.
When we entered into Rome, the centurion delivered the prisoners to the captain of the guard, but Paul was allowed to stay by himself with the soldier who guarded him.
And when we came to Rome, the centurion delivered up the prisoners to the captain of the barrack, but Paul was suffered to remain by himself, with the soldier guarding him.
And when we entered into Rome, Paul was suffered to abide by himself with the soldier that guarded him.
And when we entered into Rome, Paul was suffered to abide by himself with the soldier that guarded him.
And when we came into Rome, they let Paul have a house for himself and the armed man who kept watch over him.
When we entered into Rome, the centurion delivered the prisoners to the captain of the guard, but Paul was allowed to stay by himself with the soldier who guarded him.
When we entered Rome, Paul was allowed to live by himself, with the soldier who was guarding him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Han ga ordre til en offiser om å holde Paulus i varetekt med visse lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å betjene ham eller komme på besøk til ham.
1 Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
18 Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
30 Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
31 Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
32 Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
33 Da rytterne ankom Cæsarea, leverte de brevet til landshøvdingen og framstilte også Paulus for ham.
10 Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
11 Den følgende natten stod Herren ved ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
30 Paulus ble boende i to hele år i det huset han hadde leid, og han tok imot alle som kom til ham,
24 kommanderte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle forhøres under pisking, slik at han kunne få vite hvorfor de skrek slik mot ham.
25 Men da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til offiseren som sto der: 'Er det tillatt for dere å piske en romersk borger, og det uten dom?'
26 Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
27 Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
28 Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
29 Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
14 Der fant vi brødre, og de ba oss bli der hos dem i sju dager; og slik fortsatte vi reisen mot Roma.
15 Da brødrene derfra hørte om oss, kom de ut til oss helt til Forum Appii og De tre vertshusene. Paulus takket Gud da han så dem, og fattet mot.
31 Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32 Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
17 Da kalte Paulus til seg en av høvedsmennene og sa: «Før denne unge mannen til den øverste offiseren, for han har noe å fortelle ham.»
18 Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19 Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
35 Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
37 Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
38 Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
21 Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
14 Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.
15 Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
3 Dagen etter anløp vi Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham besøke sine venner for å motta deres omsorg.
27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
28 Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»
27 Men etter to år overtok Porcius Festus etter Felix, og Felix lot Paulus bli igjen i fengsel, fordi han ønsket å vinne jødenes gunst.
23 Deretter kalte han til seg to av høvedsmennene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved den tredje timen på natten.
7 Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
37 Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle ha blitt drept av dem. Da grep jeg inn med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
43 Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.
4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
31 Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
6 Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
4 Etter at han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overgav ham til fire vaktskift på fire soldater hver, for å passe på ham, da han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påske.
23 Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
23 Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
11 Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.
24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'