Apostlenes gjerninger 25:12
Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.
Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Har du appellert til Cæsar? Til Cæsar skal du gå."
Da samtalte Festus med rådsherrene, og han svarte: «Har du påkalt keiseren? Til keiseren skal du dra!»
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'
Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.
Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.
Festus rådførte seg da med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.
Da Festus hadde konferert med rådet, svarte han: Har du anket til keiseren? Til keiseren skal du dra.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Har du anket til keiseren? Da skal du til keiseren.»
Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
Then Festus, after conferring with his council, replied, 'You have appealed to Caesar; to Caesar you will go.'
Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra."
Da talede Festus med Raadet og svarede: Du haver indskudt din Sag for Keiseren; du skal reise til Keiseren.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Hast thou appealed unto Caesar? unto Caesar shalt thou go.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: Du har anket til keiseren, til keiseren skal du dra.
Then Festus, after he had conferred with the council, answered, Have you appealed to Caesar? To Caesar you shall go.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Du har appellerte til keiseren. Til keiseren skal du dra."
Etter å ha rådført seg med rådet, svarte Festus: 'Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.'
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå.»
Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
Then spake Festus with deliberacion and answered. Thou hast appealed vnto Cesar: vnto Cesar shalt thou goo.
Then spake Festus with the Councell, and answered: Thou hast appealed vnto the Emperoure, to the Emperoure shalt thou go.
Then when Festus had spoken with the Council, hee answered, Hast thou appealed vnto Cæsar? vnto Cæsar shalt thou goe.
Then spake Festus, with the counsell, and aunswered: Hast thou appealed vnto Caesar? vnto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Hast thou appealed unto Caesar? unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, "You have appealed to Caesar. To Caesar you shall go."
then Festus, having communed with the council, answered, `To Caesar thou hast appealed; to Caesar thou shalt go.'
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Thou hast appealed unto Caesar: unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Thou hast appealed unto Caesar: unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, having had a discussion with the Jews, made answer, You have said, Let my cause come before Caesar; to Caesar you will go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, "You have appealed to Caesar. To Caesar you shall go."
Then, after conferring with his council, Festus replied,“You have appealed to Caesar; to Caesar you will go!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»
9Men Festus, som ønsket å vise jødene velvilje, svarte Paulus: «Vil du dra opp til Jerusalem og der bli dømt i min nærvær angående disse ting?»
10Da sa Paulus: «Jeg står ved keiserens domstol, der jeg skal bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, noe også du selv meget godt vet.
11For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
31Og da de hadde gått avsides, snakket de sammen og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller fengsel.»
32Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne ha vært satt fri, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
20Fordi jeg var usikker på hvordan jeg skulle behandle slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21Men da Paulus anket saken sin for å bli holdt atskilt til avgjørelse av Augustus, ga jeg ordre om at han skulle holdes fanget til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ønsker selv også å høre denne mannen.» «I morgen», sa han, «skal du få høre ham.»
23Neste dag kom Agrippa og Berenike i stor prakt og gikk inn i rettssalen sammen med kommandantene og byens fornemste menn. På Festus’ ordre ble Paulus da ført fram.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og dere alle som er her med oss, dere ser denne mannen som alle jødene både i Jerusalem og her har anklaget for meg, mens de ropte at han ikke burde leve lenger.
25Men fordi jeg fant at han ikke har gjort noe som fortjener døden, og fordi han selv har anket til Augustus, besluttet jeg å sende ham.
26Men jeg har intet sikkert å skrive til min herre angående ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere og især for deg, kong Agrippa, slik at jeg, etter en undersøkelse, kan ha noe konkret å skriva.
27For jeg synes det er urimelig å sende en fange videre uten samtidig å opplyse om anklagene mot ham.»
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
5«La derfor», sa han, «de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og anklage denne mannen, hvis det finnes noe galt hos ham.»
6Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i over ti dager, dro han ned til Cæsarea, og allerede neste dag satte han seg på dommersetet og ga ordre om å føre Paulus frem.
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Og mens de ble der flere dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Her er en mann som Felix etterlot i fengsel.
15Da jeg var i Jerusalem, la øversteprestene og jødenes eldste fram klager mot ham og ba om at han skulle bli dømt.
16Jeg svarte dem at hos romerne er det ikke sedvane å overgi noen til døden før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot beskyldningene.»
17Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
18Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
19Men da jødene motsatte seg dette, ble jeg nødt til å anke saken inn for keiseren, dog uten at jeg ville føre noen anklage mot mitt eget folk.
1Da Festus hadde kommet inn i provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.
35«Jeg skal forhøre deg når også dine anklagere har kommet fram.» Og han befalte at Paulus skulle holdes i varetekt i Herodes' domshus.
1Da sa Agrippa til Paulus: «Du har tillatelse til å tale for deg selv.» Paulus rakte ut hånden og begynte sitt forsvar:
2«Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
3Spesielt fordi jeg vet at du er fortrolig med alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om at du tålmodig vil høre på meg.
25Da Paulus snakket om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix engstelig og svarte: «Gå nå for denne gang, når det passer bedre, vil jeg sende bud på deg.»
24og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
10Etter at landshøvdingen hadde gitt tegn til ham om å tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, legger jeg villig frem mitt forsvar.
19som burde ha vært her foran deg og ført anklagen, hvis de hadde noe å legge til imot meg.
20Eller la disse som står her selv si hva galt de fant hos meg da jeg sto for Rådet,
21annet enn dette ene ropet jeg utbrøt da jeg sto midt iblant dem: ‘På grunn av de dødes oppstandelse er jeg i dag stilt for dere til doms.’»
22Da Felix hørte dette, hadde han allerede godt kjennskap til denne veien. Han utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre saken deres.»
8og han befalte hans anklagere å komme til deg. Når du selv undersøker ham, vil du kunne få kjennskap til alt dette som vi anklager ham for.»
26«Claudius Lysias sender hilsen til den ærede landshøvding Feliks.
28Da jeg ville vite hva de anklaget ham for, førte jeg ham til deres råd.
29Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
30Da jeg ble informert om at jødene planla et bakhold mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og ga også hans anklagere ordre om å legge fram for deg det de har imot ham. Lev vel.»
27Men etter to år overtok Porcius Festus etter Felix, og Felix lot Paulus bli igjen i fengsel, fordi han ønsket å vinne jødenes gunst.
24Da Paulus slik forsvarte seg, ropte Festus høyt: «Paulus, du er fra sans og samling! Din store lærdom gjør deg sinnssyk.»
26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
18Høvedsmannen tok ham med seg, førte ham til den øverste offiseren og sa: «Fangen Paulus kalte meg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Da tok den øverste offiseren ham ved hånden, trakk ham til side, og spurte privat: «Hva har du å melde meg?»
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
4Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.