Apostlenes gjerninger 27:8
Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.
Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.
Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.
Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.
Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.
Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.
Med vanskeligheter passerte vi langs kysten og kom til et sted kalt Gode Havner, nær byen Lasea.
Og knapt passerte vi det, kom vi til et sted som kalles Gode Havner, nær til byen Lasèa.
Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.
Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.
Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.
Med vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som het Kaloi Limenes, nær Lasea by.
With difficulty, we sailed along the coast and came to a place called Fair Havens, near the town of Lasea.
Med stor vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter God Havn, nær byen Laséia.
Med Vanskelighed fore vi den forbi og, kom til et Sted, som kaldes Gode-Havne, der var nær ved Staden Lasæa.
And, hardly passing it, came unto a ple which is called The fair havens; nigh whereunto was the city of Lasea.
Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.
And with difficulty passing it, came to a place called Fair Havens, near the city of Lasea.
Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.
Akkurat med nød og neppe passerte vi forbi, og vi kom til et sted som ble kalt 'Gode havner', nær byen Lasea.
Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.
Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.
and{G5037} with difficulty{G3433} coasting{G3881} along it{G846} we came{G2064} unto{G1519} a certain{G5100} place{G5117} called{G2564} Fair{G2568} Havens;{G2568} nigh{G1451} whereunto{G3739} was{G2258} the city{G4172} of Lasea.{G2996}
And{G5037}, hardly{G3433} passing{G3881}{(G5740)} it{G846}, came{G2064}{(G5627)} unto{G1519} a{G5100} place{G5117} which is called{G2564}{(G5746)} The fair{G2570} havens{G2568}{G3040}; nigh{G1451} whereunto{G3739} was{G2258}{(G5713)} the city{G4172} of Lasea{G2996}.
and with moche worke sayled beyonde yt and came vnto a place called good porte. Nye whervnto was a citie called Lasea.
and came scarcely beyonde it. Then came we to a place, which is called Goodhauen, nye where vnto was the cite Lasea.
And with much adoe sayled beyond it, and came vnto a certaine place called the Faire hauens, neere vnto the which was the citie Lasea.
And with much worke sayled beyonde it, and came vnto a place wich is called the Fayre hauens, nye whervnto was the citie of Lasea.
And, hardly passing it, came unto a place which is called The fair havens; nigh whereunto was the city [of] Lasea.
With difficulty sailing along it we came to a certain place called Fair Havens, near the city of Lasea.
and hardly passing it, we came to a certain place called `Fair Havens,' nigh to which was the city `of' Lasaea.
and with difficulty coasting along it we came unto a certain place called Fair Havens; nigh whereunto was the city of Lasea.
and with difficulty coasting along it we came unto a certain place called Fair Havens; nigh whereunto was the city of Lasea.
And sailing down the side of it, as well as we were able, we came to a certain place named Fair Havens, near which was the town of Lasea.
With difficulty sailing along it we came to a certain place called Fair Havens, near the city of Lasea.
With difficulty we sailed along the coast of Crete and came to a place called Fair Havens that was near the town of Lasea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Vi gikk da om bord i et skip fra Adramyttium, og skulle seile langs kystene av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
3 Dagen etter anløp vi Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham besøke sine venner for å motta deres omsorg.
4 Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.
5 Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia.
6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.
7 Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.
9 Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,
10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»
12 Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
13 Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.
14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.
15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.
16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.
17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.
18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.
19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.
20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.
21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.
26 Men vi må strande på en eller annen øy.»
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.
28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.
29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.
30 Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.
1 Da det nå skjedde at vi hadde skilt oss fra dem og reist av sted, satte vi kurs rett mot Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.
3 Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre side, seilte til Syria og la til land ved Tyrus, for skipet skulle losse lasten sin der.
38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
39 Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.
40 De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.
41 Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.
13 Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
14 Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.
15 Derfra seilte vi videre, og neste dag kom vi utenfor Khíos; dagen etter krysset vi over til Samos, ble deretter værende i Trogylion, og dagen etter ankom vi Milet.
16 For Paulus hadde bestemt seg å seile forbi Efesos, slik at han ikke skulle miste tid i Asia; han skyndte seg for å nå Jerusalem innen pinsefesten hvis det var mulig.
10 De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
11 Etter tre måneder drog vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet hadde tvillingbrødrene Castor og Pollux som skipsmerke.
12 Vi kom i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13 Derfra seilte vi rundt og kom fram til Regium. Dagen etter begynte det å blåse sønnavind; og den neste dagen kom vi til Puteoli.
14 Der fant vi brødre, og de ba oss bli der hos dem i sju dager; og slik fortsatte vi reisen mot Roma.
11 Da dro vi fra Troas og seilte rett over til Samotrake, og neste dag til Neapolis;
1 Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.
6 Vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brøds høytid, og kom til dem i Troas etter fem dager; og der ble vi i syv dager.
6 Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7 Etter å ha fullført reisen fra Tyrus kom vi til Ptolemais, hilste på brødrene der og ble hos dem én dag.
13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
44 Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.
2 Og da han hadde reist gjennom disse områdene, og gitt dem mange formaninger, kom han til Hellas,
23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
8 Så passerte de Mysia og kom ned til Troas.
7 Området nær stedet tilhørte øyas fremste mann, som het Publius. Han tok imot oss og ga oss vennlig husly i tre dager.