Daniel 1:20
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
Og i alle spørsmål om visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
In every matter of wisdom and understanding that the king consulted them about, he found them ten times better than all the magicians and enchanters in his entire kingdom.
I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
Og i alle Sager om Forstands Viisdom, som Kongen spurgte af dem, fandt han dem ti Gange at overgaae alle de Spaamænd og Stjernetydere, som vare i hans ganske Rige.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
And in all matters of wisdom and understanding about which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers who were in all his realm.
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
And in every matter{H1697} of wisdom{H2451} and understanding,{H998} concerning which the king{H4428} inquired{H1245} of them, he found{H4672} them ten times{H6235} better{H3027} than all the magicians{H2748} and enchanters{H825} that were in all his realm.{H4438}
And in all matters{H1697} of wisdom{H2451} and understanding{H998}, that the king{H4428} enquired{H1245}{(H8765)} of them, he found{H4672}{(H8799)} them ten times{H6235} better{H3027} than all the magicians{H2748} and astrologers{H825} that were in all his realm{H4438}.
which in all wisdome and matters off vnderstodinge, that he enquered off them, founde them ten tymes better, the all the soythsayers and charmers, that were in all his realme.
And in all matters of wisedome, and vnderstanding that the King enquired of them, hee founde them tenne times better then all the inchanters and astrologians, that were in all his realme.
In all matters of wysdome and vnderstanding that the king enquired of them, he founde them ten times better then all the wyse men and soothsayers that were in all his realme.
And in all matters of wisdom [and] understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians [and] astrologers that [were] in all his realm.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
and `in' any matter of wisdom `and' understanding that the king hath sought of them, he findeth them ten hands above all the scribes, the enchanters, who `are' in all his kingdom.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in any business needing wisdom and good sense, about which the king put questions to them, he saw that they were ten times better than all the wonder-workers and users of secret arts in all his kingdom.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
In every matter of wisdom and insight the king asked them about, he found them to be ten times better than any of the magicians and astrologers that were in his entire empire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Til disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forståelse av alle slags syner og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene kongen hadde satt, førte prinsen av hoffmennene dem frem for Nebukadnesar.
19 Kongen talte med dem, og blant dem alle fantes det ingen som Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de foran kongen.
11 Det finnes en mann i ditt rike i hvem de hellige guders ånd er; i din fars dager ble lys og innsikt og visdom som gudenes visdom funnet i ham, og kong Nebukadnesar din far, jeg sier, din far, gjorde ham til leder over magikerne, stjernetyderne, kaldeerne og spåmennene.
12 For i ham ble en fremragende ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, og forklare gåter, samt løse vanskelige problemer funnet; hos denne Daniel, som kongen gav navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, og han vil gi tolkningen.
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
14 Jeg har hørt om deg, at gudenes ånd er i deg, og at lys, innsikt og fremragende visdom er funnet i deg.
15 Nå er de vise menn, stjernetyderne, blitt brakt inn for meg for å lese denne skriften og gjøre kjent for meg dens tolkning, men de kunne ikke gi tolkningen av saken.
10 Kaldeerne svarte på kongens spørsmål og sa: Det finnes ikke et menneske på jorden som kan fortelle kongen om saken. Derfor har ingen konge, herre eller hersker noen gang krevd noe slikt av en magiker, astrolog eller kaldeer.
11 Det er en sjelden ting kongen krever, og det finnes ingen annen som kan avsløre det for kongen, unntatt gudene, som ikke bor blant mennesker.
12 På grunn av dette ble kongen veldig sint og meget rasende, og han befalte å ødelegge alle vismennene i Babylon.
13 Og dekretet ble kunngjort om at vismennene skulle drepes, og de lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14 Da svarte Daniel med klokskap og visdom til Arjok, kapteinen for kongens livvakt, som skulle drepe vismennene i Babylon.
3 Kongen befalte Ashpenaz, lederen for hans hoffmenn, at han skulle hente noen av Israels barn, av kongelig slekt og fra adelen.
4 Unge menn uten lyte, som var vakre å se til, dyktige i all visdom, kloke i kunnskap og innsikt i lærdom, og som hadde evne til å tjene i kongens palass, og som kunne få lære seg skrifter og språket til kaldeerne.
5 Kongen bestemte deres daglige rasjon av kongens mat og vinen han drakk, for å ernære dem i tre år. Etter det skulle de tre frem for kongen.
6 Blant disse var Daniels, Hananja, Misael og Asarja av Judas barn.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge vismennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ikke ødelegg vismennene i Babylon; før meg inn til kongen, så skal jeg gi kongen tolkningen.
25 Så førte Arjok straks Daniel inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Beltesassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tolkningen av den?
27 Daniel svarte i nærvær av kongen og sa: Hemmeligheten kongen etterspør, kan ikke vismennene, astrologene, magikerne eller spåmennene vise for kongen.
1 Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
2 Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
3 Denne Daniel utmerket seg fremfor riksrådene og stattholderne, fordi det var en fremragende ånd i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
4 Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
5 Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
13 Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
14 Og nærmest ham var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de syv fyrstene fra Persia og Media, som så kongens ansikt, og som satt fremst i riket:)
6 Derfor ga jeg befaling om å føre alle de vise mennene i Babylon inn til meg, for at de kunne gjøre kjent for meg tydningen av drømmen.
7 Så kom de inn, magikerne, stjernetyderne, kaldeerne og spåmennene, og jeg fortalte drømmen for dem; men de kunne ikke forklare meg tydningen.
8 Men til sist kom Daniel inn for meg, han som har navnet Beltsasar, etter navnet på min gud, og i ham er de hellige guders ånd. For ham fortalte jeg drømmen og sa:
9 Beltsasar, mester for magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er vanskelig for deg, fortell meg synene av min drøm som jeg har sett, og tydningen av den.
9 Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
10 Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen, som prinsen av hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
21 Daniel fortsatte til det første året av kong Kyros.
16 Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
17 Så gikk Daniel til huset sitt og fortalte om saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans medhjelpere.
18 Han ba dem be barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå tapt med de andre vismennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
13 Deretter kan du sammenligne vårt utseende med de unge mennene som spiser av kongens mat, og behandle dine tjenere i samsvar med det du ser.»
14 Han samtykket i deres forespørsel og testet dem i ti dager.
15 Og ved slutten av de ti dagene viste deres utseende seg å være bedre og kraftigere enn alle de unge mennene som spiste av kongens mat.
2 Da befalte kongen å tilkalle magikerne, astrologene, trollmennene og kaldeerne for å fortelle kongen hans drømmer. Så de kom og stilte seg foran kongen.
48 Deretter gjorde kongen Daniel stor, og ga ham mange store gaver, og satte ham til hersker over hele provinsen Babylon, og gjorde ham til sjef for alle vismennene i Babylon.
49 Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
18 Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar. Nå, du Beltsasar, si tydningen, siden alle de vise menn i mitt rike ikke er i stand til å gjøre det kjent for meg: Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.
8 Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne ikke lese skriften eller gjøre kjent for kongen dens tolkning.
1 I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble noe åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar. Og det som ble åpenbart, var sant, men det var en lang tid til den fastsatte tiden: Daniel forsto synet.
3 Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet kan skjule seg for deg.