Daniel 6:10
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han hjem. Vinduene i loftsrommet hans sto åpne mot Jerusalem, og han falt på kne tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Derfor skrev og undertegnet kong Dareios dokumentet og forbudet.
Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
Kong Darius utstedte så forbudet og skrev det ned.
Da Daniel visste at skriftet var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus; og med vinduene åpne i sitt kammer mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen, og ba og takket sin Gud, som han alltid hadde gjort.
Da Daniel fikk vite at dekretet var signert, gikk han inn i huset sitt; vinduene hans var åpne mot Jerusalem. Han knelte ned tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han pleide.
Kong Darius lot skrive ned forordningen og forbudet.
Derfor skrev kong Darius dekretet ned.
Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
Da Daniel innså at dokumentet var underskrevet, dro han hjem til sitt hus; og med vinduene i kammeret sitt åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen for å be og takke sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Etter at kong Darius skrev under dokumentet og forbudet, gikk Daniel tilbake til sitt hus. Hans vinduer var åpne mot Jerusalem i sin øvre sal. Tre ganger daglig bøyde han knærne, bad og priste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
So King Darius signed the written decree and the edict.
På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
Derfor lod Kong Darius forfatte den Skrift og det Forbud.
Now when niel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a y, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
Da Daniel fikk vite at skrivelsen var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, og med vinduene åpne mot Jerusalem, knelte han på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før denne tiden.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he knelt on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da Daniel visste at dokumentet var skrevet under, gikk han opp til sitt hus, hvor vinduene var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne, ba og priste sin Gud, slik han var vant til.
Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
Da satte kong Darius sitt navn på dokumentet og befalingene.
And when Daniel{H1841} knew{H3046} that the writing{H3792} was signed,{H7560} he went{H5954} into his house{H1005} (now his windows{H3551} were open{H6606} in his chamber{H5952} toward{H5049} Jerusalem){H3390} and he kneeled{H1289} upon{H5922} his knees{H1291} three{H8532} times{H2166} a day,{H3118} and prayed,{H6739} and gave thanks{H3029} before{H6925} his God,{H426} as{H6903} he did{H1934} aforetime.{H1836}
Now when Daniel{H1841} knew{H3046}{(H8754)} that the writing{H3792} was signed{H7560}{(H8752)}, he went{H5954}{(H8754)} into his house{H1005}; and his windows{H3551} being open{H6606}{(H8759)} in his chamber{H5952} toward{H5049} Jerusalem{H3390}, he kneeled{H1289}{(H8750)} upon{H5922} his knees{H1291} three{H8532} times{H2166} a day{H3118}, and prayed{H6739}{(H8743)}, and gave thanks{H3029}{(H8683)} before{H6925} his God{H426}, as{H6903}{H3606} he did{H1934}{(H8754)}{H5648}{(H8751)} aforetime{H4481}{H1836}{H6928}.
Now when Daniel vnderstode that the wrytynge was made, he wente in to his house: and the wyndowes of his hall towarde Ierusalem stode open. There kneled he downe vpon his knees, thre tymes a daye: there he made his peticion, and praysed his God, like as his maner was to do afore tyme.
Now when Daniel vnderstood that he had sealed the writing, hee went into his house, and his window being open in his chamber toward Ierusalem, he kneeled vpon his knees three times a day, and prayed and praysed his God, as he did aforetime.
Now when Daniel vnderstoode that he had sealed the writing, he went into his house, and the windowes of his chamber towarde Hierusalem stoode open, there kneeled he downe vpon his knees three times a day, he made his petition, and praysed his God, as he dyd afore time.
Now when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house; and his windows being open in his chamber toward Jerusalem, he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
When Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
And Daniel, when he hath known that the writing is signed, hath gone up to his house, and the window being opened for him, in his upper chamber, over-against Jerusalem, three times in a day he is kneeling on his knees, and praying, and confessing before his God, because that he was doing `it' before this.
And when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
And when Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his chamber toward Jerusalem) and he kneeled upon his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did aforetime.
For this reason King Darius put his name on the writing and the order.
When Daniel knew that the writing was signed, he went into his house (now his windows were open in his room toward Jerusalem) and he kneeled on his knees three times a day, and prayed, and gave thanks before his God, as he did before.
When Daniel realized that a written decree had been issued, he entered his home, where the windows in his upper room opened toward Jerusalem. Three times daily he was kneeling and offering prayers and thanks to his God just as he had been accustomed to do previously.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
12 Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13 Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
9 Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
2 i det første året av hans regjeringstid forstod jeg, Daniel, ved bøkene antallet av årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, nemlig sytti år i Jerusalems ødeleggelse.
3 Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
16 Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
17 Så gikk Daniel til huset sitt og fortalte om saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans medhjelpere.
18 Han ba dem be barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå tapt med de andre vismennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
20 Daniel svarte og sa: Velsignet være Guds navn for alltid og alltid, for visdom og makt er hans.
39 Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40 Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme til bønnen som blir gjort i dette stedet.
1 I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble noe åpenbart for Daniel, som også ble kalt Belteshasar. Og det som ble åpenbart, var sant, men det var en lang tid til den fastsatte tiden: Daniel forsto synet.
2 På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
20 Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
21 mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
16 Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
17 Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
5 og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:
6 La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
19 Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
20 At dine øyne må være åpne dag og natt mot dette huset, mot stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjenere ber mot dette stedet.
5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
10 Og se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på mine knær og håndflater.
23 Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
46 Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre gaver og røkelse til ham.
19 Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
20 Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgelig stemme til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
5 Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6 Da samlet riksrådene og stattholderne seg hos kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig!
7 Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
23 Jeg takker deg og roser deg, Gud for mine fedre, for du har gitt meg visdom og styrke, og har nå åpenbart for meg det vi har bedt deg om, for du har nå gjort kjent for oss kongens sak.
12 Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
10 Så de kan ofre ofre av velbehagelig lukt for himmelens Gud, og be for kongens og hans sønners liv.
54 Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og påkallelsen til Herren, reiste han seg opp fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med hendene løftet opp mot himmelen.
8 Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
26 Jeg gir en befaling om at mennesker i alle deler av mitt rike skal skjelve og frykte foran Daniels Gud, for han er den levende Gud, og han varer for evig; hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans herredømme vil vare inntil enden.
27 Han redder og befrier, og han gjør tegn og under i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28 Og denne Daniel hadde fremgang under Darius' styre og under perserkongen Kyros.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
6 Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
13 For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på gårdsplassen; og på den sto han og bøyde seg ned på knærne foran hele Israels menighet, og bredde ut hendene mot himmelen.
28 Likevel, vend ditt øre til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre, min Gud, for å høre på ropet og bønnen din tjener bærer fremfor deg i dag:
4 Da sa kongen til meg: «Hva er det du ber om?» Så ba jeg til himmelens Gud.
1 Deretter gav kong Darius en befaling, og det ble gjort søk i huset med rullene, der skattene var oppbevart i Babylon.
28 Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De har trosset kongens befaling og gav sine kropper i stedet for å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
17 Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.