Daniel 5:6
Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
Da ble kongens ansikt forandret, og hans tanker forstyrret ham slik at leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og han ble grepet av frykt, hoftene hans ristet, og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
Da forandret kongens uttrykk seg, og tankene hans ble uroet, slik at leddene i korsryggen mistet sin styrke og knærne skalv mot hverandre.
Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
Then the king’s face turned pale, and his thoughts terrified him. His hips became weak, and his knees knocked together.
Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
Da skiftedes Kongens Farve, og hans Tanker forfærdede ham, og hans Lænders Baand bleve slappe, og hans Knæ stødte sig imod hverandre.
Then the king's countenance was changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
Then the king's face changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his hips were loosened, and his knees knocked against each other.
Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
Da mistet kongen fargen i ansiktet, og han ble urolig av tankene sine; kraften forlot kroppen hans, og knærne hans skalv.
Then chaunged the kynge his countenaunce, and his thoughtes troubled him: so that the ioyntes off his body shoke, and his knees smote one agaynst the other.
Then the Kings countenance was changed, and his thoughtes troubled him, so that the ioynts of his loynes were loosed, and his knees smote one against the other.
Then chaunged the king his countenaunce, & his thoughtes troubled hym, so that the ioyntes of his loynes were loosed, and his knees smote one against the other.
Then the king's countenance was changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the king's face was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosened, and his knees struck one against another.
then the king's countenance hath changed, and his thoughts do trouble him, and the joints of his loins are loosed, and his knees are smiting one against another.
Then the king's countenance was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the king's countenance was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the colour went from the king's face, and he was troubled by his thoughts; strength went from his body, and his knees were shaking.
Then the king's face was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his thighs were loosened, and his knees struck one against another.
Then all the color drained from the king’s face and he became alarmed. The joints of his hips gave way, and his knees began knocking together.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5I samme stund kom fingre av en menneskehånd fram og skrev midt imot lysestaken på veggens puss i kongens palass, og kongen så delen av hånden som skrev.
7Kongen ropte kraftig for å få inn stjernetyderne, kaldeerne og spåmennene, og kongen talte og sa til de vise menn i Babylon: Den som kan lese denne skriften og fortelle meg dens tolkning, skal bli kledd i purpur, få en gullkjede rundt halsen, og bli den tredje mektigste i kongeriket.
8Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne ikke lese skriften eller gjøre kjent for kongen dens tolkning.
9Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
10Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
11Det finnes en mann i ditt rike i hvem de hellige guders ånd er; i din fars dager ble lys og innsikt og visdom som gudenes visdom funnet i ham, og kong Nebukadnesar din far, jeg sier, din far, gjorde ham til leder over magikerne, stjernetyderne, kaldeerne og spåmennene.
24Så ble delen av hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
25Og dette er skriften som ble skrevet: MENE, MENE, TEKEL, UPHARSIN.
26Dette er tolkningen av saken: MENE; Gud har talt og ferdiggjort ditt kongerike.
5Jeg hadde en drøm som skremte meg, og tankene på mitt leie og synene i mitt hode foruroliget meg.
6Derfor ga jeg befaling om å føre alle de vise mennene i Babylon inn til meg, for at de kunne gjøre kjent for meg tydningen av drømmen.
18Denne drømmen så jeg, kong Nebukadnesar. Nå, du Beltsasar, si tydningen, siden alle de vise menn i mitt rike ikke er i stand til å gjøre det kjent for meg: Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.
19Da ble Daniel, som har navnet Beltsasar, forferdet en stund, og tankene hans foruroliget ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen bry deg. Beltsasar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tydningen for dine fiender.
15Nå er de vise menn, stjernetyderne, blitt brakt inn for meg for å lese denne skriften og gjøre kjent for meg dens tolkning, men de kunne ikke gi tolkningen av saken.
16Men jeg har hørt om deg at du kan gi tolkninger og løse vanskelige problemer. Nå, hvis du kan lese skriften og gjøre kjent for meg dens tolkning, skal du bli kledd i purpur, få en gullkjede rundt halsen, og bli den tredje mektigste i kongeriket.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
15Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
3Kongen sa til dem: Jeg har drømt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.
29Da du, konge, lå på din seng, kom dine tanker om hva som skulle skje i fremtiden, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort deg kjent med hva som skal skje.
30Men for min del er denne hemmeligheten ikke åpenbart for meg på grunn av visdom som jeg har mer enn noen annen levende, men for deres skyld som skal gjøre kjent tolkningen for kongen, så du kan kjenne ditt hjertes tanker.
31Du, konge, så, og se, en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, mektig og med en strålende glans, stod framfor deg, og dens utseende var fryktinngytende.
32Denne billedstøttens hode var av rent gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av bronse,
14Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
15Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
31Mens ordet fortsatt var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen som sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det talt; riket er tatt fra deg.
1I det andre året av Nebukadnesars regjering, drømte Nebukadnesar drømmer som foruroliget hans ånd, og han ble fratatt nattesøvnen.
27Derfor, konge, la mitt råd være akseptabelt for deg: Bryt av dine synder med rettferdighet, og dine urettferdigheter ved å vise barmhjertighet til de fattige, om det kan være en forlenges av din fred.
28Alt dette skjedde med kong Nebukadnesar.
23Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: Hogd ned treet og ødelegg det, men la stammen med dens røtter være igjen i jorden, med jern og bronsebånd i markens gress; og la det fuktes av himmelens dugg, og la hans andel være med markens dyr inntil syv ganger går over ham.
24Dette er tydningen, konge, og det er den høyestes bestemmelse som kommer over min herre kongen.
36Dette er drømmen; vi skal forkynne dens tolkning for kongen.
14kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.
10Og se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på mine knær og håndflater.
1Den natten klarte ikke kongen å sove, så han ga befaling om å hente krønikenes bok og lese for ham fra den.
16Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
18Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
30Samme natt ble kong Belsasar av kaldeerne drept.
19For den storheten han ga ham, skalv alle folk, nasjoner og tungemål for ham. Han drepte den han ønsket, og han lot den leve som han ønsket; han opphøyde den han ønsket, og han ydmyket den han ønsket.
20Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
21Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
5Kongen svarte og sa til kaldeerne: Det er bestemt: Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, samt dens tolkning, skal dere bli hugget i biter, og deres hus skal bli gjort til en søppelhaug.
12På grunn av dette ble kongen veldig sint og meget rasende, og han befalte å ødelegge alle vismennene i Babylon.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som ble kalt Beltesassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen jeg har sett, og tolkningen av den?
19Da ble Nebukadnesar full av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Shadrak, Meshak og Abednego. Han ga ordre om å varme ildovnen sju ganger mer enn vanlig.
45Slik som du så at steinen ble hogget ut av fjellet uten hender, og at den knuste jern, bronse, leire, sølv og gull, har den store Gud meddelt kongen hva som skal skje i fremtiden; drømmen er sikker, og dens tolkning pålitelig.
28Her er slutten på saken. For meg, Daniel, var tankene mine så meget til bekymring, og ansiktet mitt ble forandret i meg, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
28PERES; Ditt kongerike er delt og gitt til mederne og perserne.
16La hans hjerte forandres fra et menneskes hjerte til et dyrehjerte, og la syv tider gå over ham.
2Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du trist ut, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg.» Da ble jeg meget redd,
12Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.