Daniel 1:8
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel hadde satt seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk; derfor ba han øversten for evnukkene om å få slippe å gjøre seg uren.
Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og med vinen han drakk. Derfor ba han hoffsjefen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten fra kongens bord eller med vinen han drakk. Han ba derfor den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Daniel bestemte at han ikke ville bli uren med kongens delikatesser og vin. Han ba øverste hoffmannen om å la ham slippe det.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for å ikke gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk, og han ba hoffsjefen om at han ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville bli uren av kongens mat eller vinen han drakk; derfor ba han prinsen over hoffmennene om ikke å bli uren.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin; derfor ba han den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat og vin, og han ba den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville urengjøre seg med kongens mat og vin, og bad derfor eunukkprinsen om å la ham slippe å vanhellige seg.
Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller vinen han drakk. Derfor ba han hoffmesteren om lov til å unngå å gjøre seg uren.
But Daniel resolved in his heart not to defile himself with the royal food or wine. So he requested permission from the chief official not to defile himself.
Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
Men Daniel satte sig for i sit Hjerte, at han vilde ikke besmitte sig med Kongens Mad og med den Viin, som han drak; derfor begjærede han af den øverste Kammertjener, at han maatte ikke besmitte sig.
But niel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
Men Daniel bestemte i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen som han drakk. Derfor ba han hoffmennenes leder om å la ham slippe å gjøre seg uren.
But Daniel resolved in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's delicacies, nor with the wine he drank; therefore he requested of the chief of the eunuchs that he might not defile himself.
Men Daniel bestemte seg for i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller med vinen han drakk. Derfor ba han lederen for hoffmennene om at han ikke måtte bli uren.
Daniel bestemte seg for ikke å gjøre seg uren med kongens mat og vin, og bad derfor lederen for hoffmennene om å la være å gjøre ham uren.
Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vin; så han ba lederen for evnukkene om lov til ikke å gjøre seg uren.
But Daniel{H1840} purposed{H7760} in his heart{H3820} that he would not defile{H1351} himself with the{H6598} king's{H4428} dainties,{H6598} nor with the wine{H3196} which he drank:{H4960} therefore he requested{H1245} of the prince{H8269} of the eunuchs{H5631} that he might not defile{H1351} himself.
But Daniel{H1840} purposed{H7760}{(H8799)} in his heart{H3820} that he would not defile{H1351}{(H8691)} himself with the portion{H6598} of the king's{H4428} meat{H6598}, nor with the wine{H3196} which he drank{H4960}: therefore he requested{H1245}{(H8762)} of the prince{H8269} of the eunuchs{H5631} that he might not defile{H1351}{(H8691)} himself.
But Daniel was at a poynt wt himself, that he wolde not be defyled thorow the kynges meate, ner ye wyne which he droke. And this he desyred off the chefe chaberlayne, lest he shulde defyle himselff.
But Daniel had determined in his heart, that hee woulde not defile him selfe with the portion of the Kings meate, nor with the wine which he dranke: therefore he required the chiefe of the Eunuches that he might not defile himselfe.
But Daniel purposed in his heart that he woulde not defile hym selfe with the portion of the kinges meate, nor with the wyne which he dranke: therefore he required the chiefe chamberlayne that he might not defile him selfe.
¶ But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the portion of the king's meat, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
And Daniel purposeth in his heart that he will not pollute himself with the king's portion of food, and with the wine of his drinking, and he seeketh of the chief of the eunuchs that he may not pollute himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
And Daniel had come to the decision that he would not make himself unclean with the king's food or wine; so he made a request to the captain of the unsexed servants that he might not make himself unclean.
But Daniel purposed in his heart that he would not defile himself with the king's dainties, nor with the wine which he drank: therefore he requested of the prince of the eunuchs that he might not defile himself.
But Daniel made up his mind that he would not defile himself with the royal delicacies or the royal wine. He therefore asked the overseer of the court officials for permission not to defile himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
10 Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
11 Da sa Daniel til tilsynsmannen, som prinsen av hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
12 «Jeg ber deg, test oss, dine tjenere, i ti dager. La oss få grønnsaker å spise og vann å drikke.
13 Deretter kan du sammenligne vårt utseende med de unge mennene som spiser av kongens mat, og behandle dine tjenere i samsvar med det du ser.»
14 Han samtykket i deres forespørsel og testet dem i ti dager.
15 Og ved slutten av de ti dagene viste deres utseende seg å være bedre og kraftigere enn alle de unge mennene som spiste av kongens mat.
16 Dermed tok tilsynsmannen bort deres del av maten og vinen de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
17 Til disse fire unge mennene ga Gud kunnskap og ferdigheter i all lærdom og visdom; og Daniel hadde forståelse av alle slags syner og drømmer.
18 Ved slutten av de dagene kongen hadde satt, førte prinsen av hoffmennene dem frem for Nebukadnesar.
19 Kongen talte med dem, og blant dem alle fantes det ingen som Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de foran kongen.
20 I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
21 Daniel fortsatte til det første året av kong Kyros.
5 Kongen bestemte deres daglige rasjon av kongens mat og vinen han drakk, for å ernære dem i tre år. Etter det skulle de tre frem for kongen.
6 Blant disse var Daniels, Hananja, Misael og Asarja av Judas barn.
7 Prinsen for hoffmennene ga dem nye navn: Daniel kalte han Beltsasar; Hananja ble kalt Sjadrak; Misael ble Mesjak; og Asarja ble Abed-Nego.
9 Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
10 Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
11 Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
12 Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13 Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
2 På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.
3 Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
1 Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
2 Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
3 Denne Daniel utmerket seg fremfor riksrådene og stattholderne, fordi det var en fremragende ånd i ham; og kongen tenkte å sette ham over hele riket.
4 Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
5 Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
15 Han svarte og sa til Arjok, kongens kaptein: Hvorfor er dekretet så raskt fra kongen? Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16 Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
17 Så gikk Daniel til huset sitt og fortalte om saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans medhjelpere.
18 Han ba dem be barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå tapt med de andre vismennene i Babylon.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: La dine gaver være hos deg selv og gi dine belønninger til en annen; men jeg skal lese skriften for kongen og gjøre kjent for ham dens tolkning.
3 Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
7 Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
49 Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
24 Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge vismennene i Babylon; han gikk og sa til ham: Ikke ødelegg vismennene i Babylon; før meg inn til kongen, så skal jeg gi kongen tolkningen.
16 Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
17 Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
23 Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
12 Det er noen jøder, Shadrak, Meshak og Abednego, som du har satt over forvaltningen av provinsen Babylon, som ikke bryr seg om deg, konge. De tjener ikke dine guder, og de tilber ikke gullstatuen du har satt opp.
3 Kongen befalte Ashpenaz, lederen for hans hoffmenn, at han skulle hente noen av Israels barn, av kongelig slekt og fra adelen.
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
28 Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De har trosset kongens befaling og gav sine kropper i stedet for å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
15 Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.
12 Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
28 Og denne Daniel hadde fremgang under Darius' styre og under perserkongen Kyros.
1 I det tredje året av kong Belsasars regjering fikk jeg, Daniel, en visjon etter den som først hadde vist seg for meg.
18 Men hvis ikke, vil vi likevel at du skal vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder eller tilbe gullstatuen du har satt opp.