Daniel 9:3

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 8:21 : 21 Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
  • Esra 9:5 : 5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
  • Esra 10:6 : 6 Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
  • Neh 1:4-9 : 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud, 5 og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud: 6 La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet. 7 Vi har handlet meget dårlig mot deg og har ikke holdt budene, forskriftene eller dommene som du ga din tjener Moses. 8 Husk, jeg ber deg, ordet du ga din tjener Moses, og sa: Om dere synder, vil jeg spre dere blant folkene. 9 Men om dere vender dere til meg, og holder mine bud og gjør etter dem, om noen av dere så er ved himmelens ytterste ende, skal jeg samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har utvalgt for å la mitt navn bo der. 10 Nå er disse dine tjenere og ditt folk, som du har gjenløst med din store kraft og din sterke hånd. 11 Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. Gi velgang, jeg ber deg, din tjener i dag, og la ham finne nåde for denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
  • Neh 9:1 : 1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg.
  • Est 4:1-3 : 1 Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert. 2 Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie. 3 Og i hver provins hvor kongens bud og hans påbud nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
  • Est 4:16 : 16 Gå og samle alle jødene som er i Susa og hold faste for meg; ikke spis og ikke drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
  • Sal 35:13 : 13 Men jeg, da de var syke, bar jeg sekk som min kledning; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
  • Sal 69:10-11 : 10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg. 11 Jeg kledde meg også i sekker; og jeg ble et ordtak blant dem.
  • Sal 102:13-17 : 13 Du vil reise deg og ha nåde over Sion, for det er tid til å vise henne velvilje, ja, den fastsatte tiden er kommet. 14 For dine tjenere gleder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv. 15 Så hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. 16 Når Herren bygger opp Sion, skal han åpenbare seg i sin herlighet. 17 Han vil høre de fattiges bønn, og ikke forakte deres bønn.
  • Jes 22:12 : 12 Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
  • Jer 29:10-13 : 10 For slik sier Herren: Når sytti år er gått for Babylon, vil jeg se til dere, og oppfylle mitt gode løfte til dere, og føre dere tilbake til dette stedet. 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har om dere, sier Herren, tanker om fred og ikke om ulykke, for å gi dere en fremtid og et håp. 12 Da skal dere påkalle meg og gå og be til meg, og jeg vil høre på dere. 13 Dere skal søke meg og finne meg, når dere søker meg av hele deres hjerte.
  • Jer 33:3 : 3 Kall på meg, så vil jeg svare deg og vise deg store og underfulle ting som du ikke kjenner til.
  • Esek 36:37 : 37 Så sier Herren Gud: Enda en gang vil jeg la Israels hus spørre meg og gjøre dette for dem: Jeg vil øke dem som en saueflokk;
  • Dan 6:10 : 10 Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
  • Dan 10:2-3 : 2 På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker. 3 Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.
  • Joel 1:13 : 13 Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
  • Joel 2:12 : 12 Derfor, sier Herren, vend om til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt, og med sorg:
  • Jona 3:6-9 : 6 Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske. 7 Han lot det bli kunngjort i Ninive, etter dekret fra kongen og hans stormenn: Ingen, verken mennesker eller dyr, flokk eller buskap, skal ta til seg noe; de skal verken spise eller drikke vann. 8 Men både mennesker og dyr skal kle seg i sekkestrie, og rope høyt til Gud. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og den vold som de driver med. 9 Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under?
  • Luk 2:37 : 37 og nå var hun en enke på åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn, natt og dag.
  • Apg 10:30 : 30 Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
  • Jak 4:8-9 : 8 Kom nær til Gud, så kommer han nær til dere. Rens hendene, dere syndere; og rens hjertene, dere som har delt sinn. 9 Kjenn deres nød, sørg og gråt; la deres latter bli forvandlet til sorg, og deres glede til bedrøvelse. 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp.
  • Jak 5:16-18 : 16 Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Den rettferdiges kraftfulle bønn har stor makt. 17 Elia var et menneske under samme kår som vi, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden på tre år og seks måneder. 18 Og han ba igjen, og himmelen gav regn, og jorden bar fram sin frukt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 1:4-6
    3 vers
    79%

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,

    5og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:

    6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.

  • 79%

    3Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.

    4Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.

    5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.

    6Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg.

  • 4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;

  • 77%

    20Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell,

    21mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.

  • 76%

    2På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre fulle uker.

    3Jeg spiste ikke noen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før tre uker var fullført.

  • 13Men jeg, da de var syke, bar jeg sekk som min kledning; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

  • 21Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.

  • 74%

    10Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.

    11Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.

  • 2i det første året av hans regjeringstid forstod jeg, Daniel, ved bøkene antallet av årene som Herrens ord kom til profeten Jeremia om, nemlig sytti år i Jerusalems ødeleggelse.

  • 23Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.

  • 74%

    5Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.

    6Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.

  • 73%

    16Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.

    17Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.

    18Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.

  • 3Og i hver provins hvor kongens bud og hans påbud nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.

  • 12Derfor, sier Herren, vend om til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt, og med sorg:

  • 5Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?

  • 10Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg.

  • 3Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.

  • 25Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.

  • 8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.

  • 15Da han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 18Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred.

  • 14Innvi en faste, kall sammen en høytidelig forsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren,

  • 71%

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvorledes jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et fullkomment hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.

  • 10Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.

  • 6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

  • 9Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.

  • 2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa,

  • 13Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.

  • 12I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.

  • 12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.

  • 15Jeg, Daniel, ble skremt i min ånd midt i min kropp, og synene i mitt hode forstyrret meg.

  • 4Da sa kongen til meg: «Hva er det du ber om?» Så ba jeg til himmelens Gud.

  • 13Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.

  • 17Men du, når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,

  • 8Du sa: «Søk mitt ansikt;» mitt hjerte sa til deg: «Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.»