Esra 8:21
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.
Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
Så proklamerte jeg en faste der, ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke en rett vei for oss, og for våre små, og for alt vårt gods.
Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
Og jeg utlyste en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, våre barn, og for alle våre eiendeler.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
I proclaimed a fast there at the river Ahava so that we might humble ourselves before our God and seek from Him a safe journey for us, our children, and all our possessions.
Da utropte jeg en faste der ved Ahava-elven, for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg reise for oss selv, våre barn og alt vi eide.
Og jeg lod der udraabe en Faste ved den Flod Ahava at ydmyge os for vor Guds Ansigt, for at søge en ret Vei af ham for os og vore smaae Børn og alt Vort Gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek from him a safe journey for us, our little ones, and all our goods.
Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
Deretter utropte jeg en faste ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke av ham en trygg vei for oss og våre barn, og for vårt gods.
Deretter ga jeg ordre om en faste ved elven Ahava, så vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss, våre barn og hele våre eiendeler.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And euen there at the water besyde Aheua, caused I a fastinge to be proclamed, yt we mighte humble oure selues before oure God, to seke of him a righte waye for us, & oure children and all oure substaunce.
And there at the Riuer, by Ahaua, I proclaimed a fast, that we might humble our selues before our God, and seeke of him a right way for vs, & for our children, and for all our substance.
And euen there at the water beside Ahaua I proclaymed a fast, that we might humble our selues before our God, and seke of hym a right way for vs, and for our children, and for all our substaunce.
¶ Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And I proclaim there a fast, by the river Ahava, to afflict ourselves before our God, to seek from Him a right way for us, and for our infants, and for all our substance,
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I gave orders for a time of going without food, there by the river Ahava, so that we might make ourselves low before our God in prayer, requesting from him a straight way for us and for our little ones and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
I called for a fast there by the Ahava Canal, so that we might humble ourselves before our God and seek from him a safe journey for us, our children, and all our property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
23Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
24Da valgte jeg ut tolv av de fremste prestene, Serebja, Hasjabja, og ti av deres brødre med dem,
25Og veide opp til dem sølvet, gull, og karene, som var offergaven til vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrster og hele Israel som var til stede, hadde gitt som gave.
30Så tok prestene og levittene vekten av sølvet, gullet og karene for å bringe dem til Jerusalem, til vår Guds hus.
31Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
32Og vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
5og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
3Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og der bodde vi i telt i tre dager. Jeg så på folket og prestene, og fant ingen av Levis sønner der.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg.
9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
8Videre gir jeg en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene for byggingen av dette Guds hus: At utgifter skal bli dekket av kongens eiendom, også av tributter på denne siden av elven, til disse menn slik at de ikke blir hindret.
36Og de overleverte kongens ordrer til kongens løytnanter og til guvernørene på denne siden av elven: og de hjalp folket og Guds hus.
21Og jeg, Artaxerxes, kongen, gir herved en befaling til alle skattkamrene på den andre siden av elven, at hva enn Esra, presten, skriftlærd i loven til Gud i himmelen, krever av dere, må gjøres raskt,
1Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
6Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
3Og i hver provins hvor kongens bud og hans påbud nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
13Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
7Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, om at han skal gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til palasset ved templet, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Og kongen ga meg det jeg ba om, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
10Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.
6Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
28Han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere, og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
9Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
4Da sa kongen til meg: «Hva er det du ber om?» Så ba jeg til himmelens Gud.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
8Og at enhver som ikke kom innen tre dager, etter råd fra høvdingene og de eldste, skulle miste alt sitt gods og bli skilt fra forsamlingen av de bortførte.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen. Alle folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av saken og den store regnet.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.
17Jeg sendte dem med beskjed til Iddo, som var lederen i stedet Kasifja, og jeg fortalte dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Nethinimene, på stedet Kasifja, for å føre til oss tjenere for vår Guds hus.
16Gå og samle alle jødene som er i Susa og hold faste for meg; ikke spis og ikke drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
16Så dro folket ut og hentet grener, og de laget seg løvhytter, hver og en på taket av huset sitt, i gårdene sine, i forgårdene i Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraim-porten.
11Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. Gi velgang, jeg ber deg, din tjener i dag, og la ham finne nåde for denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.
32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
7Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
31for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere hva angår fastene og deres sørgedager.
1Hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente boken med Moseloven, som Herren hadde befalt Israel.
19Tenk på meg, min Gud, til det gode, etter alt jeg har gjort for dette folket.
11I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, å ødelegge, drepe og utrydde alle de krefter i folkene og provinsene som ville angripe dem, inkludert små barn og kvinner, og å ta deres bytte som rov.
14I tillegg fra den tid jeg ble utnevnt til å være deres stattholder i Juda-landet, fra det tjuende til det trettiførste år av kong Artaxerxes, det vil si tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre av stattholderens brød.