Daniel 6:11
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han bønnfalt sin Gud.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal hadde han vinduer åpne mot Jerusalem, og tre ganger om dagen falt han på kne, ba og takket for sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
Da samlet disse mennene seg og fant at Daniel ba om hjelp foran sin Gud.
Da Daniel fikk vite at forordningen var skrevet ned, gikk han opp til sitt hus, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han pleide å gjøre.
Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel mens han bad og ba sin Gud om hjelp.
Deretter samlet disse mennene seg og fant Daniel i bønn, idet han på nytt fremstilte sin anmodning til sin Gud.
Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
When Daniel learned that the document had been signed, he went to his house. He had windows in his upstairs room that opened toward Jerusalem, and three times a day he got down on his knees to pray, giving thanks to his God, just as he had always done.
Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
Og der Daniel fik at vide, at det var skriftlig forfattet, gik han op i sit Huus, — men han havde aabne Vinduer paa sin Sal imod Jerusalem — og han knælede tre Gange hver Dag paa sine Knæ og bad og bekjendte for Gud, aldeles som han gjorde tilforn.
Then these men assembled, and found niel praying and making supplication before his God.
Da samlet disse menn seg og fant Daniel i bønn og i bønnfalling til sin Gud.
Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
Da kom mennene sammen og fant Daniel bedende og bedende om nåde hos sin Gud;
Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
Da Daniel hørte at dokumentet var signert, gikk han inn i sitt hus; han hadde vinduer i rommet sitt som vendte mot Jerusalem; og tre ganger om dagen bøyde han seg i bønn og lovprisning for sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
Then these men made searche, and founde Daniel makynge his peticion, and prayenge vnto his God.
Then these men assembled, and founde Daniel praying, and making supplication vnto his God.
Then these men assembled and found Daniel making his petition, and praying vnto his God.
¶ Then these men assembled, and found Daniel praying and making supplication before his God.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then these men have assembled, and found Daniel praying and entreating grace before his God;
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
And Daniel, on hearing that the writing had been signed, went into his house; (now he had windows in his room on the roof opening in the direction of Jerusalem;) and three times a day he went down on his knees in prayer and praise before his God, as he had done before.
Then these men assembled together, and found Daniel making petition and supplication before his God.
Then those officials who had gone to the king came by collusion and found Daniel praying and asking for help before his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Derfor skrev kong Darius under på dekretet og forordningen.
10Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
12Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13Da svarte de konge og sa: Denne Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om dekretet du har skrevet under, men ber tre ganger om dagen.
14Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
15Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
16Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
17Så ble en stein brakt og lagt ved inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine herrers segl, slik at beslutningen vedrørende Daniel ikke kunne endres.
4Da prøvde de andre riksrådene og stattholderne å finne noe å anklage Daniel for i saker som gjaldt kongeriket; men de kunne ikke finne noen grunn til anklage eller feil hos ham. For han var trofast, og det fantes hverken skyld eller feil hos ham.
5Disse mennene sa da: Vi kommer ikke til å finne noen grunn til å anklage denne Daniel, med mindre det gjelder loven til hans Gud.
6Da samlet riksrådene og stattholderne seg hos kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig!
7Alle riksrådene i kongeriket, guvernørene, stattholderne, rådgiverne og høvdingene har blitt enige om å fastsette en kongelig lov og gi en fast forordning om at den som i løpet av tretti dager fremsetter en bønn til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
3Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
16Så gikk Daniel inn til kongen og ba om tid for å kunne gi kongen tolkningen.
17Så gikk Daniel til huset sitt og fortalte om saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans medhjelpere.
18Han ba dem be barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, for at Daniel og hans venner ikke skulle gå tapt med de andre vismennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da lovet Daniel himmelens Gud.
19Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
20Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgelig stemme til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
21Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
22Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munner, så de ikke har skadet meg, for jeg ble funnet uskyldig for ham; og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.
23Kongen ble da overmåte glad og gav befaling om at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp fra hulen, og ingen skade fantes på ham, fordi han stolte på sin Gud.
24Kongen befalte, og de hentet de mennene som hadde anklaget Daniel, og de kastet dem i løvehulen, sammen med deres barn og koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein, før de nådde bunnen av hulen.
39Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme til bønnen som blir gjort i dette stedet.
18Ved slutten av de dagene kongen hadde satt, førte prinsen av hoffmennene dem frem for Nebukadnesar.
19Kongen talte med dem, og blant dem alle fantes det ingen som Daniel, Hananja, Misael og Asarja; derfor stod de foran kongen.
20Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
21mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
6Blant disse var Daniels, Hananja, Misael og Asarja av Judas barn.
19Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:
11Da sa Daniel til tilsynsmannen, som prinsen av hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja:
10Så de kan ofre ofre av velbehagelig lukt for himmelens Gud, og be for kongens og hans sønners liv.
26Jeg gir en befaling om at mennesker i alle deler av mitt rike skal skjelve og frykte foran Daniels Gud, for han er den levende Gud, og han varer for evig; hans rike skal ikke bli ødelagt, og hans herredømme vil vare inntil enden.
27Han redder og befrier, og han gjør tegn og under i himmelen og på jorden, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
28Og denne Daniel hadde fremgang under Darius' styre og under perserkongen Kyros.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og befalte at de skulle ofre gaver og røkelse til ham.
47Kongen svarte Daniel og sa: Sannelig, deres Gud er guders Gud og kongers Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne avsløre denne hemmeligheten.
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen talte og sa til Daniel: Er du den Daniel, en av fangene fra Juda som min far kongen førte hit fra Juda?
8Men Daniel bestemte seg i sitt hjerte for at han ikke ville gjøre seg uren med kongens mat eller vinen han drakk. Derfor ba han prinsen av hoffmennene om å ikke måtte gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel få velvilje og omsorg fra prinsen av hoffmennene.
12Så sa han til meg: «Frykt ikke, Daniel: for fra den første dagen da du vendte ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
1Deretter gav kong Darius en befaling, og det ble gjort søk i huset med rullene, der skattene var oppbevart i Babylon.
49Så ba Daniel kongen, og han satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å styre over provinsen Babel; men Daniel satt ved kongens port.
1Det var i Darius' interesse å sette hundre og tjue stattholdere over riket, slik at de styrte hele riket.
2Over disse satte han tre riksråder, hvorav Daniel var den fremste, slik at stattholderne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide tap.
25Så førte Arjok straks Daniel inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gi kongen tolkningen.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
5og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:
28Da talte Nebukadnesar og sa: Velsignet være Shadraks, Meshaks og Abednegos Gud, som har sendt sin engel og frelst sine tjenere som stolte på ham. De har trosset kongens befaling og gav sine kropper i stedet for å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen.