Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, enten mann eller kvinne, kommer til kongen inn i den indre gård uten å bli kalt, må dø, med mindre kongen rekker ut sitt gyldne septer til ham, så han kan leve; men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
‘All the king's servants and the people of the king's provinces know that for anyone—man or woman—who approaches the king in the inner court without being summoned, there is one law: they are to be put to death unless the king extends the gold scepter, allowing them to live. But I have not been summoned to come to the king for thirty days.’
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
Alle Kongens Tjenere og Folket i Kongens Landskaber vide, at hver Mand eller Qvinde, som gaaer ind til Kongen i den inderste Forgaard, som ikke bliver kaldet, over ham er der en Lov at dræbe (ham), uden saa er, at Kongen udrækker Guldspiret mod ham, at han maa leve; jeg, jeg er ikke kaldet at komme til Kongen nu i tredive Dage.
All the king's servants, and the people of the king's provinc, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king the thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants and the people of the king's provinces know that anyone, whether man or woman, who comes to the king in the inner court without being called, there is but one law to put him to death, unless the king holds out the golden scepter so that he may live. But I have not been called to come to the king these thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
All the king's{H4428} servants,{H5650} and the people{H5971} of the king's{H4428} provinces,{H4082} do know,{H3045} that whosoever, whether man{H376} or woman,{H802} shall come{H935} unto the king{H4428} into the inner{H6442} court,{H2691} who is not called,{H7121} there is one{H259} law{H1881} for him, that he be put to death,{H4191} except{H905} those to whom the king{H4428} shall hold out{H3447} the golden{H2091} sceptre,{H8275} that he may live:{H2421} but I have not been called{H7121} to come in{H935} unto the king{H4428} these thirty{H7970} days.{H3117}
All the king's{H4428} servants{H5650}, and the people{H5971} of the king's{H4428} provinces{H4082}, do know{H3045}{(H8802)}, that whosoever, whether man{H376} or woman{H802}, shall come{H935}{(H8799)} unto the king{H4428} into the inner{H6442} court{H2691}, who is not called{H7121}{(H8735)}, there is one{H259} law{H1881} of his to put him to death{H4191}{(H8687)}, except{H905} such to whom the king{H4428} shall hold out{H3447}{(H8686)} the golden{H2091} sceptre{H8275}, that he may live{H2421}{(H8804)}: but I have not been called{H7121}{(H8738)} to come in{H935}{(H8800)} unto the king{H4428} these thirty{H7970} days{H3117}.
All the kynges seruauntes, and the people in the londes of the kynge knowe, that who so euer commeth within the courte vnto ye kynge, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is that the same shal dye immediatly, excepte the kynge holde out the golde cepter vnto him, that he maye lyue. As for me, I haue not bene called to come in to the kynge now this thirtie dayes.
All the Kings seruants and the people of the Kings prouinces doe knowe, that whosoeuer, man or woman, that commeth to the King into the inner court, which is not called, there is a law of his, that he shall dye, except him to whom the King holdeth out the golden rodde, that he may liue. Now I haue not bene called to come vnto the King these thirtie dayes.
All the kinges seruauntes, & the people in the prouinces of the king knowe, that whosoeuer commeth within the courte vnto the king, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is, that the same shall dye, except the king holde out the golden septer vnto him, for then he shall lyue: As for me, I haue not ben called to come in vnto the king now this thirtie dayes.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, [there is] one law of his to put [him] to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whoever, whether man or woman, shall come to the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden scepter, that he may live: but I have not been called to come in to the king these thirty days.
`All servants of the king, and people of the provinces of the king, do know that any man and woman, who cometh in unto the king, unto the inner court, who is not called -- one law `of' his `is' to put `them' to death, apart from him to whom the king holdeth out the golden sceptre, then he hath lived; and I -- I have not been called to come in unto the king these thirty days.'
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
It is common knowledge among all the king's servants and the people of every part of the kingdom, that if anyone, man or woman, comes to the king in his inner room without being sent for, there is only one law for him, that he is to be put to death; only those to whom the king's rod of gold is stretched out may keep their lives: but I have not been sent for to come before the king these thirty days.
"All the king's servants, and the people of the king's provinces, know, that whoever, whether man or woman, comes to the king into the inner court without being called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king might hold out the golden scepter, that he may live. I have not been called to come in to the king these thirty days."
“All the servants of the king and the people of the king’s provinces know that there is only one law applicable to any man or woman who comes uninvited to the king in the inner court– that person will be put to death, unless the king extends to him the gold scepter, permitting him to be spared. Now I have not been invited to come to the king for some thirty days!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De fortalte Mordekai Esters ord.
13 Da svarte Mordekai Ester: Tenk ikke med deg selv at du kan slippe unna i kongens hus, mer enn alle de andre jødene.
14 For hvis du helt og holdent tier stille i denne tid, vil redning og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og dine fars hus skal bli ødelagt. Og hvem vet om ikke du har oppnådd kongedømmet for en tid som denne?
15 Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
16 Gå og samle alle jødene som er i Susa og hold faste for meg; ikke spis og ikke drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17 Så gikk Mordekai bort og gjorde slik Ester hadde befalt ham.
8 Han ga ham også en kopi av oppskriftsbrevet som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, så han kunne vise det til Ester og gi henne beskjed om å gå inn til kongen og bønnfalle ham og be om nåde for hennes folk.
9 Hatach kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10 Da snakket Ester igjen til Hatach og sendte denne beskjeden til Mordekai:
10 Ester hadde ikke vist sin folkegruppe eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke vise det.
11 Og Mordekai vandret hver dag foran forgården til kvinnens hus for å vite hvordan det stod til med Ester, og hva som skulle skje med henne.
12 Nå kom hver jomfrus tur til å gå inn til kong Ahasverus etter at hun hadde blitt renset i tolv måneder, etter skikken for kvinnene: seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende ting og andre renselsesmidler for kvinnene.
13 Da kom hver jomfru inn til kongen; hva hun enn ønsket ble gitt henne å ta med fra kvinnens hus til kongens hus.
14 Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre huset for kvinnene, under tilsyn av Sjaasjgas, kongens kammerherre, som hadde tilsyn med konkubinene. Hun kom ikke tilbake til kongen, med mindre kongen likte henne og kalte henne ved navn.
15 Da det ble Esters tur (datter av Abihail, onkelen til Mordekai, som hadde tatt henne som sin datter) til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens kammerherre og tilsynsmann for kvinnene, bestemte. Og Ester vant velvilje i alles øyne som så henne.
16 Så ble Ester ført inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måned, som er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
1 Den tredje dagen kledde Ester seg i sine kongelige klær og stilte seg i den indre gården i kongens palass, rett ovenfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, rett ved inngangen til palasset.
2 Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
15 Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har fulgt kong Ahasverus' befaling gitt ved hoffmennene?
16 Og Memukan svarte foran kongen og fyrster: Vashti, dronningen, har ikke bare krenket kongen, men også alle fyrster og alle folkene i alle provinsene under kong Ahasverus.
17 For denne handling av dronningen vil bli kjent blant alle kvinner, slik at de vil forakte sine menn i sine øyne, når det blir sagt at kong Ahasverus befalte dronning Vashti å komme fram for seg, men hun kom ikke.
18 På samme måte vil adelskvinnene i Persia og Media i dag si til alle kongens fyrster som har hørt om dronningens handling. Dette vil føre til stor forakt og vrede.
19 Hvis det behager kongen, la det gå ut en kongelig befaling fra ham, og la det bli skrevet inn blant lovene til persierne og mederne, slik at den ikke kan bli endret, at Vashti ikke mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen, bedre enn hun.
4 Da kom Esters tjenestepiker og kammerherrer og fortalte det til henne. Dronningen ble da meget bedrøvet, og hun sendte klær for å kle på Mordekai og ta sekkestrien bort fra ham, men han tok ikke imot dem.
5 Da kalte Ester på Hatach, en av kongens kammerherrer, som han hadde utpekt til å tjene henne, og ga ham befaling om å gå til Mordekai for å få vite hva som hadde skjedd, og hvorfor det var slik.
4 Da rakte kongen ut den gyldne septeret mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
5 Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
4 Kongen sa: Hvem er i forgården? Nå hadde Haman kommet inn i den ytre forgården til kongens hus for å tale til kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde forberedt for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham: Se, Haman står i forgården. Kongen sa: La ham komme inn.
12 Videre sa Haman: "Ja, dronning Ester lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til banketten hun hadde forberedt. I morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen."
13 Men alt dette er verdiløst for meg, så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
4 Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til banketten jeg har forberedt for ham."
5 Da sa kongen: "Få Haman til å skynde seg, slik at han kan gjøre som Ester har sagt." Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre dette?
10 På den syvende dagen, da kongen var i godt humør av vinen, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de syv hoffmennene som tjente hos kong Ahasverus,
11 om å hente dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og fyrster hennes skjønnhet, for hun var meget vakker.
12 Men dronning Vashti nektet å komme ved kongens befaling gjennom hoffmennene: da ble kongen meget vred, og hans sinne flammet opp i ham.
13 Da sa kongen til de vise mennene, som kjente tidene, (for slik var kongens skikk mot alle som kjente lov og rett:
3 Så sa kongens tjenere som stod i porten til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn i hast og tok med seg Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
7 Kongen reiste seg i sin vrede fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be om sitt liv hos dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt ulykke over ham.
8 Da kom kongen tilbake fra palasshagen til stedet der vinfesten ble holdt; og Haman hadde kastet seg på den divanen hvor Ester var. Da sa kongen: Vil han også trenge seg på dronningen mens jeg er i huset? I samme øyeblikk som ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
12 Deretter kom de nærmere og talte til kongen om kongens dekret: Har du ikke skrevet under på en forordning om at enhver som ber til en gud eller et menneske i løpet av tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det stemmer, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
8 Så skjedde det da kongens befaling og hans dekret ble kjent, og da mange jomfruer ble samlet til slottet i Susjan, under tilsyn av Hegai, at Ester også ble ført til kongens hus under tilsyn av Hegai, som hadde tilsynet med kvinnene.
3 Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
21 I de dager, mens Mordekai satt i kongens port, ble to av kongens kammerherrer, Bigtan og Teresj, som voktet inngangen, sinte og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22 Dette ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.
1 Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
15 Nå har jeg kommet for å tale om dette til min herre kongen, fordi folkene har gjort meg redd. Og din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes ønske.
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og han selv er blitt hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.»