Esters bok 4:15
Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
Da sendte Ester denne beskjeden tilbake til Mordekai:
Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
Da ba Esther dem om å returnere dette svaret til Mordekai.
Da sa Ester at de skulle gi Mordekai denne beskjeden:
Da svarte Ester slik til Mordekai.
Da ba Ester dem gi Mordekai dette svaret:
Deretter befalte Esther at de skulle formidle dette svaret til Mordekai.
Da svarte Ester og sendte beskjed tilbake til Mordekai:
Then Esther sent this reply to Mordecai:
Da ga Ester dem dette svaret til Mordekai:
Da sagde Esther, at man skulde give (dette Svar) tilbage til Mardochæus:
Then ther bade them return Mordecai this answer,
Ester sendte tilbake dette svaret til Mordekai:
Then Esther sent this reply to Mordecai:
Da ba Ester dem svare Mordekai:
Ester svarte Mordekai:
Da ba Ester dem gi dette svaret til Mordekai:
Da sendte Ester tilbake dette svaret til Mordekai:
Hester bad geue Mardocheus this answere:
Then Ester commanded to answere Mordecai,
Esther bad them geue Mardocheus this aunswere:
Then Esther bade [them] return Mordecai [this answer],
Then Esther bade them return answer to Mordecai,
And Esther speaketh to send back unto Mordecai:
Then Esther bade them return answer unto Mordecai,
Then Esther bade them return answer unto Mordecai,
Then Esther sent them back to Mordecai with this answer:
Then Esther asked them to answer Mordecai,
Then Esther sent this reply to Mordecai:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da kom Esters tjenestepiker og kammerherrer og fortalte det til henne. Dronningen ble da meget bedrøvet, og hun sendte klær for å kle på Mordekai og ta sekkestrien bort fra ham, men han tok ikke imot dem.
5Da kalte Ester på Hatach, en av kongens kammerherrer, som han hadde utpekt til å tjene henne, og ga ham befaling om å gå til Mordekai for å få vite hva som hadde skjedd, og hvorfor det var slik.
6Så gikk Hatach ut til Mordekai på byens torg, foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt, og hvor mye penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkamre for jødene, for å utslette dem.
8Han ga ham også en kopi av oppskriftsbrevet som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, så han kunne vise det til Ester og gi henne beskjed om å gå inn til kongen og bønnfalle ham og be om nåde for hennes folk.
9Hatach kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da snakket Ester igjen til Hatach og sendte denne beskjeden til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai Esters ord.
13Da svarte Mordekai Ester: Tenk ikke med deg selv at du kan slippe unna i kongens hus, mer enn alle de andre jødene.
14For hvis du helt og holdent tier stille i denne tid, vil redning og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og dine fars hus skal bli ødelagt. Og hvem vet om ikke du har oppnådd kongedømmet for en tid som denne?
16Gå og samle alle jødene som er i Susa og hold faste for meg; ikke spis og ikke drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17Så gikk Mordekai bort og gjorde slik Ester hadde befalt ham.
3Kongen sa til henne: "Hva ønsker du, dronning Ester? Hva er din bønn? Selv om det er halve kongeriket, skal det gis deg."
4Ester svarte: "Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til banketten jeg har forberedt for ham."
5Da sa kongen: "Få Haman til å skynde seg, slik at han kan gjøre som Ester har sagt." Så kom kongen og Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
7Da svarte Ester og sa: "Min bønn og min forespørsel er;
8Hvis jeg har funnet nåde i kongens øyne, og hvis det behager kongen å innfri min bønn og oppfylle min forespørsel, la kongen og Haman komme til banketten jeg skal forberede for dem, og jeg vil gjøre som kongen har sagt i morgen."
22Dette ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.
3Så sa kongens tjenere som stod i porten til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Og det skjedde, da de snakket daglig til ham, og han ikke hørte på dem, at de fortalte det til Haman for å se om Mordekais sak ville stå fast; for han hadde sagt dem at han var jøde.
29Så skrev dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai jøden, med full myndighet for å bekrefte dette andre Purim-brevet.
19Og når jomfruene ble samlet for annen gang, satt Mordekai ved kongens port.
20Ester hadde ennå ikke vist sin slekt eller sin folkegruppe, som Mordekai hadde påstatt henne; for Ester fulgte Mordekais befaling slik hun hadde gjort da hun ble oppfostret av ham.
10Ester hadde ikke vist sin folkegruppe eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke vise det.
11Og Mordekai vandret hver dag foran forgården til kvinnens hus for å vite hvordan det stod til med Ester, og hva som skulle skje med henne.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg ringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over huset til Haman.
3Ester talte også igjen for kongen, falt ned for føttene hans og ba ham med tårer om å sette en stopper for Hamans onde plan, som han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut den gyldne septeret mot Ester. Så reiste Ester seg og sto foran kongen.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken synes riktig for kongen, og jeg har behag i hans øyne, så la det bli skrevet for å oppheve brevene lagt opp av Haman, sønn av Hammedata, agagitten, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre dette?
6Og Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
14Mens de ennå snakket med ham, kom kongens hoffmenn i hast og tok med seg Haman til banketten som Ester hadde forberedt.
3Da svarte dronning Ester og sa: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og dersom det behager kongen, la meg få mitt liv som min bønn, og mitt folk som min anmodning.
15Hva skal vi gjøre med dronning Vashti etter loven, fordi hun ikke har fulgt kong Ahasverus' befaling gitt ved hoffmennene?
16Og Memukan svarte foran kongen og fyrster: Vashti, dronningen, har ikke bare krenket kongen, men også alle fyrster og alle folkene i alle provinsene under kong Ahasverus.
15Da det ble Esters tur (datter av Abihail, onkelen til Mordekai, som hadde tatt henne som sin datter) til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens kammerherre og tilsynsmann for kvinnene, bestemte. Og Ester vant velvilje i alles øyne som så henne.
31for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere hva angår fastene og deres sørgedager.
32Esters befaling bekreftet disse Purim-bestemmelsene, og det ble nedskrevet i en bok.
25Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av ordene i dette brevet, og det de selv hadde opplevd, og det som hadde blitt dem fortalt,
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til Mordekai, jøden: «Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og han selv er blitt hengt på galgen, fordi han la hånd på jødene.»
8Da kom kongen tilbake fra palasshagen til stedet der vinfesten ble holdt; og Haman hadde kastet seg på den divanen hvor Ester var. Da sa kongen: Vil han også trenge seg på dronningen mens jeg er i huset? I samme øyeblikk som ordene gikk ut av kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg og ta klærne og hesten, slik du har sagt, og gjør det samme med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port. La ingenting være ugjort av alt du har sagt.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus’ provinser, både nær og fjern,
21for å fastsette at de skulle feire den fjortende og femtende dagen i måneden Adar hvert år,
8Så skjedde det da kongens befaling og hans dekret ble kjent, og da mange jomfruer ble samlet til slottet i Susjan, under tilsyn av Hegai, at Ester også ble ført til kongens hus under tilsyn av Hegai, som hadde tilsynet med kvinnene.
1Den tredje dagen kledde Ester seg i sine kongelige klær og stilte seg i den indre gården i kongens palass, rett ovenfor kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, rett ved inngangen til palasset.
12Videre sa Haman: "Ja, dronning Ester lot ingen andre enn meg komme inn med kongen til banketten hun hadde forberedt. I morgen er jeg også invitert av henne sammen med kongen."