2 Mosebok 14:26
Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.
Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.
Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.
Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»
Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
Da sa Herren til Moses: 'Rett ut hånden over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden din over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så vannene kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og over deres ryttere.
Herren sa til Moses: 'Strekk ut hånden din over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.'
Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.
Og Herren sa til Moses: 'Ræk hånden din over havet, slik at vannene kan vende tilbake over egypterne, over deres stridsvogner og ryttermenn.'
Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over sjøen så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
Then the LORD said to Moses, 'Stretch out your hand over the sea so that the waters may flow back over the Egyptians, their chariots, and their horsemen.'
Herren sa til Moses: 'Rekk hånden ut over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
Da sagde Herren til Mose: Udræk din Haand over Havet, og Vandene skulle falde tilbage over Ægypterne, over deres Vogne og over deres Ryttere.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand over the sea, that the waters may come again upon the Egyptians, upon their chariots, and upon their horsemen.
Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
And the LORD said to Moses, Stretch out your hand over the sea, that the waters may come again upon the Egyptians, upon their chariots, and upon their horsemen.
Herren sa til Moses: «Strekk hånden ut over havet, så vannet kan strømme tilbake over egypterne, vogner og ryttere.»
Da sa Herren til Moses: 'Strekk ut hånden mot havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
Og Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
Og Herren sa til Moses: «Strekk hånden ut over havet igjen, slik at vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
And Jehovah{H3068} said{H559} unto Moses,{H4872} Stretch out{H5186} thy hand{H3027} over the sea,{H3220} that the waters{H4325} may come again{H7725} upon the Egyptians,{H4714} upon their chariots,{H7393} and upon their horsemen.{H6571}
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto Moses{H4872}, Stretch out{H5186}{(H8798)} thine hand{H3027} over the sea{H3220}, that the waters{H4325} may come again{H7725}{(H8799)} upon the Egyptians{H4714}, upon their chariots{H7393}, and upon their horsemen{H6571}.
Than sayde the Lorde vnto Moses: stretch out thine hand ouer the see, that the water maye come agayne vppo the Egiptians vppon their charettes ad horsemen.
But ye LORDE saide vnto Moses: Stretch out thyne hande ouer the see, that ye water maye come agayne vpon the Egipcians, vpon their charettes, and horsmen.
Then the Lord sayde to Moses, Stretche thine hand vpon the Sea, that the waters may returne vpon the Egyptians, vpon their charets and vpon their horsemen.
And the Lorde sayde vnto Moyses: Stretche out thyne hande ouer the sea, that the waters may come againe vpon the Egyptians, vpon their charets, and vpon their horsemen.
And the LORD said unto Moses, Stretch out thine hand over the sea, that the waters may come again upon the Egyptians, upon their chariots, and upon their horsemen.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand over the sea, that the waters may come again on the Egyptians, on their chariots, and on their horsemen."
And Jehovah saith unto Moses, `Stretch out thy hand toward the sea, and the waters turn back on the Egyptians, on their chariots, and on their horsemen.'
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand over the sea, that the waters may come again upon the Egyptians, upon their chariots, and upon their horsemen.
And Jehovah said unto Moses, Stretch out thy hand over the sea, that the waters may come again upon the Egyptians, upon their chariots, and upon their horsemen.
And the Lord said to Moses, Let your hand be stretched out over the sea, and the waters will come back again on the Egyptians, and on their war-carriages and on their horsemen.
Yahweh said to Moses, "Stretch out your hand over the sea, that the waters may come again on the Egyptians, on their chariots, and on their horsemen."
The LORD said to Moses,“Extend your hand toward the sea, so that the waters may flow back on the Egyptians, on their chariots, and on their horsemen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet.
28 Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen.
29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
30 Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16 Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet.
17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.
18 Og da skal egypterne forstå at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere.
21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere.
24 Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær,
25 og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
19 For Faraos hester gikk med hans vogner og hans ryttere inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn vandret på tørt land midt i havet.
5 Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
6 Og han gjorde klar sin vogn og tok sitt folk med seg.
7 Og han tok seks hundre utvalgte vogner og alle Egypts vogner, med høvedsmenn over hver av dem.
8 Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd.
9 Men egypterne forfulgte dem, alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem der de lå i leir ved havet, ved Pihahirot, foran Ba’al-Se’fon.
10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte førere er druknet i Rødehavet.
5 Dypene har dekket dem; de sank til bunns som en stein.
4 og hva han gjorde mot hæren i Egypt, mot deres hester og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet strømme over dem da de fulgte etter dere, og hvordan Herren har ødelagt dem frem til denne dag;
1 Og Herren talte til Moses og sa,
2 Tal til Israels barn, at de skal vende om og slå leir foran Pihahirot, mellom Migdol og havet, rett ovenfor Ba’al-Se’fon; foran det skal dere slå leir ved havet.
3 For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.
1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren og sa: Jeg vil synge til Herren, for han har triumfert herlig. Hesten og dens rytter har han kastet i havet.
6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte fedrene deres med stridsvogner og ryttere til Rødehavet.
7 Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
15 Herren skal fullstendig tørke ut den egyptiske sjøens tunge, med sin mektige hånd skal han svinge over elven og kløyve den i sju bekker, slik at mennesker kan gå tørrskodd over.
12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
8 Ved pusten fra din nese samlet vannene seg, flommene stod opprett som en haug, og dybdene stivnet i hjertet av havet.
11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
15 Du vandret gjennom havet med dine hester, gjennom store vannmasser.
12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over landet Egypt for gresshoppene, slik at de kan komme over landet Egypt og ete alle urter som er igjen etter haglet.
20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
21 Og Miriam svarte dem: Syng til Herren, for han har triumfert herlig; hesten og dens rytter har han kastet i havet.
22 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden mot himmelen, så det må bli hagl over hele Egypt, over menneskene og dyrene, og over alle vekstene på marken i Egypt.
23 Og Moses rakte ut staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned på jorden. Og Herren lot det hagle over hele Egypt.
1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. For med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg strekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.