1 Mosebok 24:23
Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
og sa: Hvem er du datter av? Fortell meg, jeg ber deg. Er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?
og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
og han sa: «Hvem er din far? Si meg det, vær så snill. Finnes det i din fars hus et sted for oss å overnatte?»
Han spurte: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til overnatting?»
Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
Og han sa, Hvem datter er du? Si meg, jeg ber deg: finnes det plass i huset til din far for oss å overnatte?
Så spurte han: «Hvem er din far? Vær så snill, si meg, er det plass i din fars hus for oss å overnatte?»
Han spurte: 'Hvilkens datter er du? Fortell meg det, vær så snill. Finnes det et sted i huset til din far hvor vi kan overnatte?'
Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
og han spurte: «Hvem er din fars datter? Fortell meg, jeg ber deg: finnes det rom hos din far der vi kan bo?»
Han sa: Hvem er du datter av? Kan vi få overnatte i din fars hus?
Then he asked, "Whose daughter are you? Please tell me, is there room in your father's house for us to spend the night?"
og sa: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?»
Og han sagde: Hvis Datter er du? Kjære, siig mig nu, monne der være Rum i din Faders Huus, at herberge os inat?
And said, Whose daughter art thou? tell me, I pray thee: is there room in thy father's house for us to lod in?
Han spurte: Hvem er din far? Fortell meg: Er det plass i din fars hus til å overnatte hos dere?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me, is there room in your father's house for us to lodge?"
og sa: «Hvem er din far? Vær så snill, fortell meg. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?»
og han sa: "Hvem er du datter av? Fortell meg, er det rom i din fars hus for oss å overnatte i?
og sa: Hvem er faren din? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?
Og han sa til henne: Hvem er din far? Har dere rom i din fars hus for oss?
and sayde vnto her: whose doughter art thou? tell me: ys there rowme in thy fathers house for vs to lodge in?
and sayde: Doughter, whose art thou? tell me. Is there rowme for vs in thy fathers house to lodge in?
And he said, Whose daughter art thou? Tell me, I pray thee, Is there roume in thy fathers house for vs to lodge in?
And sayde: whose daughter art thou? tell me I pray thee: is there rowme in thy fathers house for vs to lodge in?
And said, Whose daughter [art] thou? tell me, I pray thee: is there room [in] thy father's house for us to lodge in?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me. Is there room in your father's house for us to lodge in?"
and saith, `Whose daughter `art' thou? declare to me, I pray thee, is the house of thy father a place for us to lodge in?'
and said, Whose daughter art thou? Tell me, I pray thee. Is there room in thy father's house for us to lodge in?
and said, Whose daughter art thou? tell me, I pray thee. Is there room in thy father's house for us to lodge in?
And said to her, Whose daughter are you? is there room in your father's house for us?
and said, "Whose daughter are you? Please tell me. Is there room in your father's house for us to lodge in?"
“Whose daughter are you?” he asked.“Tell me, is there room in your father’s house for us to spend the night?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Hun svarte: «Jeg er datteren til Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor.»
25Hun sa videre til ham: «Vi har både strå og fòr nok, og det er plass til å overnatte.»
40Han svarte meg: 'Herren, foran hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre veien din vellykket, så du kan finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
41Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.
42Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
43Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
44Og hun svarer meg: 'Drikk du, og jeg vil også dra vann til kamelene dine,' la henne være den kvinnen som Herren har bestemt for min herres sønn.»
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
46Hun skyndte seg å senke krukken fra skulderen og sa: 'Drikk' og jeg vil også gi dine kameler', og slik drakk jeg, og hun ga også kamelene drikke.
47Jeg spurte henne, 'Hvem er du datter av?' Hun sa: 'Betuels datter, sønn av Nahor, som Milka fødte til ham.' Jeg satte ringen på ansiktet hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Jeg bøyde hodet og tilba Herren, velsignet Herren, min arbeidsplass Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien å ta min mesters brors datter til sin sønn.
49Fortell meg nå, om dere vil vise vennlighet og sannhet mot min herre; og hvis ikke, si meg det, så jeg kan snu meg til høyre eller venstre.
50Da svarte Laban og Betuel: 'Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken ondt eller godt.
51Se, Rebekka står foran deg; ta henne med og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
27og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
28Den unge kvinnen løp og fortalte hennes mors hus om disse tingene.
29Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban løp ut til mannen ved brønnen.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og rom for kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, og han løsnet kamelenes seletøy, ga dem strå og fòr og vann til å vaske sine føtter og føttene til mennene som var med ham.
11Han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en vannkilde om kvelden, tiden da kvinnene går ut for å hente vann.
12Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la meg bli lykkelig i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det være slik at den unge kvinnene jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun svarer: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke,' skal være hun du har bestemt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å snakke, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, datteren til Betuel, sønn av Milka, som var Nahors, Abrahams bror, kone.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17Tjeneren løp mot henne og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
19Da hun hadde latt ham drikke, sa hun: «Jeg vil trekke opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg å tømme sin krukke i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å trekke mer vann, og hun drog opp vann til alle kamelene hans.
21Mannen så undrende på henne, og han var stille for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
22Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en gullring som veide en halv sikel, og to armbånd til hennes hender som veide ti sikel gull.
57De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
58De kalte på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Jeg vil dra.'
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, i hvis land jeg bor.
38Men du skal dra til min fars hus og min slekt og finne en kone til min sønn.'
3Jeg vil få deg til å sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn blant døtrene til kanaanittene, i landet jeg bor i.
4Men du skal dra til mitt land og min slekt og finne en kone til min sønn Isak.
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Må jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra landet til min slekt, og som talte til meg og lovet meg: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han vil sende sin engel foran deg, og du skal finne en kone til min sønn derfra.
8Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, skal du være fri fra denne eden min: bare ikke før min sønn tilbake dit.»
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,» for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva vil du gi meg hvis jeg lar deg komme inn til meg?»
53Og tjeneren tok fram sølvsmykker, gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka. Han ga også kostelige gaver til hennes bror og mor.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
14Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: 'Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?'
13Og det skjedde da Gud fikk meg til å forlate min fars hus, at jeg sa til henne: Slik er din kjærlighet som du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: Han er min bror.
4Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. Så spiste de, drakk og overnattet der.
2Stå opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far; og ta deg en kone derfra, blant døtrene til Laban, din mors bror.
55Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'