1 Mosebok 24:30
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord: Slik talte mannen til meg—da gikk han ut til mannen, og se, han stod ved kamelene ved kilden.
Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen; og se, han sto ved kamelene ved kilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik sa mannen til meg», gikk han ut til mannen. Se, han sto ved kamelene ved kilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han til mannen og fant ham stående ved kamelene ved kilden.
Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte sin søster Rebekkas ord om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
Og det skjedde, da han så øreringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte ordene til Rebekka, hans søster, som sa, Slik sa mannen til meg; så kom han til mannen; og, se, han sto ved kamelene ved brønnen.
Da han så smykket og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt, gikk han til mannen, som stod ved kamelene ved kilden.
Når han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka si 'Slik sa mannen til meg', gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender og hørte Rebekka, hans søster, si, «Slik sa mannen til meg», kom han til mannen. Se, han sto ved kamelene ved brønnen.
Da han så øredobben og armbåndene på sin søsters hender, og hørte henne si: «Slik talte mannen til meg», kom han bort til mannen, som stod ved kamelene ved vannkilden.
Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters armer og hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen. Der sto han ved kamelene ved kilden.
As soon as he saw the nose ring and the bracelets on his sister’s arms, and heard Rebekah tell what the man had said to her, he went out to the man and found him standing by the camels at the spring.
Så snart han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og hørte søsteren Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
Og det skede, der han saae Smykket, og Armbaandene paa sin Søsters Hænder, og der han hørte Rebekkas, sin Søsters, Ord, at hun sagde: Saa haver Manden sagt til mig, da kom han til Manden, og see, han stod hos Kamelerne ved Brønden.
And it came to pass, when he saw the earring and bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he stood by the camels at the well.
Da han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og da han hørte Rebekka, sin søster, fortelle hva mannen hadde sagt til henne, kom han til mannen, som sto med kamelene ved brønnen.
So it came to pass, when he saw the nose ring, and the bracelets on his sister's wrists, and when he heard the words of his sister Rebekah, saying, "Thus the man spoke to me," that he went to the man. And there he stood by the camels at the well.
Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte hva Rebekka, hans søster, hadde sagt: «Dette er hva mannen sa til meg,» gikk han til mannen, som sto ved kamelene ved kilden.
Når han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og når han hørte ordene til sin søster Rebekka da hun sa: "Slik har mannen talt til meg", gikk han ut til mannen, og der står han ved kamelene ved kilden.
Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender, og når han hørte Rebekka, hans søster, si: Slik talte mannen til meg, gikk han til mannen. Se! Han sto med kamelene sine ved kilden.
Og da han så neseringen og smykkene på sin søsters hender, og da hun hadde fortalt om hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, som fortsatt sto der ved kamelene ved kilden.
And it came to pass, when he saw the ring, and the bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he was standing by the camels at the fountain.
for as soone as he had sene the earynges and the bracelettes apon his sisters handes ad herde the wordes of Rebecca his sister saynge thus sayde the man vnto me than he went out vnto the man. And loo he stode yet with the camels by the well syde.
and that came by the reason that he sawe the earynges, and the bracelettes vpon his sisters handes, and herde the wordes of Rebecca his syster, that she sayde: thus spake the man vnto me.And whan he came to the man, beholde, he stode by the Camels at the well syde.
For when he had seene the earings and the bracelets in his sisters hands, and when he heard the wordes of Rebekah his sister, saying, Thus said the man vnto me, then he went to the man, and loe, he stoode by the camels at the well.
For assoone as he had seene the earerynges, and the bracelettes in his sisters hande, and hearde the wordes of Rebecca his sister, saying, thus sayde the man vnto me: he went out vnto the man, and lo, he stoode with the Camelles by the well syde,
And it came to pass, when he saw the earring and bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he stood by the camels at the well.
It happened, when he saw the ring, and the bracelets on his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, "This is what the man said to me," that he came to the man. Behold, he was standing by the camels at the spring.
yea, it cometh to pass, when he seeth the ring, and the bracelets on the hands of his sister, and when he heareth the words of Rebekah his sister, saying, `Thus hath the man spoken unto me,' that he cometh in unto the man, and lo, he is standing by the camels by the fountain.
And it came to pass, when he saw the ring, and the bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me. That he came unto the man. And, behold, he was standing by the camels at the fountain.
And it came to pass, when he saw the ring, and the bracelets upon his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, Thus spake the man unto me; that he came unto the man; and, behold, he was standing by the camels at the fountain.
And when he saw the nose-ring and the ornaments on his sister's hands, and when she gave him word of what the man had said to her, then he went out to the man who was waiting with the camels by the water-spring.
It happened, when he saw the ring, and the bracelets on his sister's hands, and when he heard the words of Rebekah his sister, saying, "This is what the man said to me," that he came to the man. Behold, he was standing by the camels at the spring.
When he saw the bracelets on his sister’s wrists and the nose ring and heard his sister Rebekah say,“This is what the man said to me,” he went out to meet the man. There he was, standing by the camels near the spring.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Den unge kvinnen løp og fortalte hennes mors hus om disse tingene.
29Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban løp ut til mannen ved brønnen.
42Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
43Se, jeg står ved vannkilden; la det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: 'Gi meg litt vann fra krukken din, vær så snill,'
44Og hun svarer meg: 'Drikk du, og jeg vil også dra vann til kamelene dine,' la henne være den kvinnen som Herren har bestemt for min herres sønn.»
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få drikke litt, vær så snill.'
46Hun skyndte seg å senke krukken fra skulderen og sa: 'Drikk' og jeg vil også gi dine kameler', og slik drakk jeg, og hun ga også kamelene drikke.
47Jeg spurte henne, 'Hvem er du datter av?' Hun sa: 'Betuels datter, sønn av Nahor, som Milka fødte til ham.' Jeg satte ringen på ansiktet hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Jeg bøyde hodet og tilba Herren, velsignet Herren, min arbeidsplass Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien å ta min mesters brors datter til sin sønn.
13Se, jeg står her ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14La det være slik at den unge kvinnene jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun svarer: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke,' skal være hun du har bestemt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å snakke, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen, datteren til Betuel, sønn av Milka, som var Nahors, Abrahams bror, kone.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og rom for kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, og han løsnet kamelenes seletøy, ga dem strå og fòr og vann til å vaske sine føtter og føttene til mennene som var med ham.
51Se, Rebekka står foran deg; ta henne med og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, tilbad han Herren, bøyde seg til jorden.
53Og tjeneren tok fram sølvsmykker, gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka. Han ga også kostelige gaver til hennes bror og mor.
54De spiste og drakk, han og de mennene som var med ham, og de ble natten over. De sto opp om morgenen, og han sa: 'Send meg av sted til min herre.'
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og hun skyndte seg å senke krukken ned i hånden sin og ga ham å drikke.
19Da hun hadde latt ham drikke, sa hun: «Jeg vil trekke opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg å tømme sin krukke i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å trekke mer vann, og hun drog opp vann til alle kamelene hans.
21Mannen så undrende på henne, og han var stille for å se om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
22Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en gullring som veide en halv sikel, og to armbånd til hennes hender som veide ti sikel gull.
23Han spurte: «Hvem er du datteren til? Fortell meg, vær så snill, er det plass i din fars hus til å overnatte?
24Hun svarte: «Jeg er datteren til Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor.»
61Rebekka og hennes tjenestepiker sto opp, satte seg på kamelene og fulgte mannen; tjeneren tok Rebekka og dro av gårde.
63Isak gikk ut for å meditere ute på marken ved kveldstid, og han løftet blikket og så kamelene komme.
64Rebekka løftet blikket og da hun så Isak, steg hun av kamelen.
65Hun hadde spurt tjeneren: 'Hvem er den mannen som går ute på markene for å møte oss?' Tjeneren hadde sagt: 'Det er min herre'; da tok hun et slør og dekket seg til.
66Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
10Tjeneren tok ti av sin herres kameler og dro av sted, for han hadde all sin herres eiendom i sin hånd. Han dro til Mesopotamia, til byen Nahor.
11Han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en vannkilde om kvelden, tiden da kvinnene går ut for å hente vann.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med farens sauer, for hun tok seg av dem.
10Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, hans mors bror, og Labans sauer, gikk han bort og rullet steinen fra brønnåpningen og ga Labans flokk vann.
12Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars slektning, Rebekkas sønn, og hun løp og fortalte det til faren.
13Da Laban hørte nyheten om Jakob, sin søstersønn, løp han for å møte ham, omfavnet ham, kysset ham og tok ham med til huset sitt. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
57De sa: 'La oss kalle til jenta og spørre henne.'
58De kalte på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Jeg vil dra.'
59Så sendte de av sted sin søster Rebekka, hennes amme, Abrahams tjener og hans menn.
2Og han så seg omkring, og der var det en brønn ute på marken, og se, tre flokker med sauer lå ved den. For fra denne brønnen ga de flokkene vann, og en stor stein lå over brønnåpningen.
2Stå opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far; og ta deg en kone derfra, blant døtrene til Laban, din mors bror.
6Jakob spurte da: «Er han ved god helse?» Og de svarte: «Han har det bra. Og der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
20Og Isak var førti år da han tok Rebekka til kone, datter av Betuel, arameeren fra Paddan-Aram, søster til Laban, arameeren.