1 Mosebok 27:10
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Så skal du bære den inn til faren din, så han kan spise, og så han kan velsigne deg før han dør.
Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Du skal bære den inn til faren din, så han kan spise, for at han skal velsigne deg før han dør.
Så skal du ta det til faren din, og han skal spise det, slik at han kan velsigne deg før sin død.'
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Bring den til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før sin død.
Og du skal bringe dem til din far, slik at han kan spise og velsigne deg før han dør.
«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
Then take it to your father to eat, so that he may bless you before he dies.
Og du skal bringe det til din far for at han skal spise, slik at han kan velsigne deg før han dør.
Og (den) skal du bringe din Fader, at han skal æde (deraf), paa det han skal velsigne dig, førend han døer.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.
And you shall bring it to your father, that he may eat, and that he may bless you before his death.
Du skal bringe det til din far, så han kan spise, og velsigne deg før sin død.»
Og du skal bringe det til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.'
Og du skal bringe det til din far så han kan spise, og velsigne deg før han dør.
Og du skal ta den til ham, så han kan spise og gi deg sin velsignelse før han dør.
And thou shalt brige it to thi father and he shal eate yt he maye blysse the before his deth
this shalt thou brynge in vnto thy father, that he maye eate, that he maye blesse the before his death.
Then shalt thou bring it to thy father, and he shal eate, to the intent that he may blesse thee before his death.
And thou shalt bryng it to thy father that he may eate, and that he may blesse thee before his death.
And thou shalt bring [it] to thy father, that he may eat, and that he may bless thee before his death.
You shall bring it to your father, that he may eat, so that he may bless you before his death."
and thou hast taken in to thy father, and he hath eaten, so that his soul doth bless thee before his death.
And thou shalt bring it to thy father, that he may eat, so that he may bless thee before his death.
and thou shalt bring it to thy father, that he may eat, so that he may bless thee before his death.
And you will take it to him, so that he may have a good meal and give you his blessing before his death.
You shall bring it to your father, that he may eat, so that he may bless you before his death."
Then you will take it to your father. Thus he will eat it and bless you before he dies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og lag meg en velsmakende rett, slik som jeg elsker, og bring den til meg, så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.
5Rebekka hørte da Isak snakket til Esau, sin sønn. Og Esau gikk til marken for å fange vilt og bringe det.
6Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og sa:
7Bring meg vilt, og lag en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herrens åsyn før min død.
8Nå, derfor, min sønn, lyd min røst i det jeg befaler deg.
9Gå nå til flokken, og hent til meg derfra to gode kje av geitene; så vil jeg lage en velsmakende rett for din far, slik han elsker.
29La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg; forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.
30Så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin fars nærvær, kom Esau, hans bror, fra sin jakt.
31Og han hadde også laget en velsmakende rett, brakte den til sin far og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg? Jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham; ja, og han skal være velsignet.
34Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
35Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
25Og han sa: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han bragte det nær til ham, og han spiste; og han bragte ham vin, og han drakk.
26Og hans far Isak sa til ham: Kom nå nær og kyss meg, min sønn.
27Og han kom nær og kysset ham: og han luktet duften av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.
14Og han gikk og hentet dem, og brakte dem til sin mor; og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far elsket.
15Rebekka tok de beste klærne til Esau, sin eldste sønn, som hun hadde i huset, og satte dem på Jakob, sin yngste sønn.
17Og hun ga den velsmakende maten og brødet som hun hadde laget, i hånden til sin sønn Jakob.
18Og han kom til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
20Og Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: For Herren din Gud sendte det til meg.
12Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for min fars sorg nærmer seg; da vil jeg drepe min bror Jakob.
42Disse ordene som Esau, den eldste sønnen, hadde sagt, ble fortalt til Rebekka. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg ved å planlegge å drepe deg.
39Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være langt fra jordens fruktbarhet og fra himmelens dugg ovenfra.
22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far; og han følte på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og med korn og vin har jeg forsørget ham. Og hva skal jeg da gjøre for deg, min sønn?