1 Mosebok 42:30
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
'Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og behandlet oss som spioner.'
Mannen, landets herre, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen, som er herre over landet, talte hardt til oss, og tok oss for spioner i landet.
"Mannen som styrer landet, snakket strengt til oss og mente vi var spioner.
30 Den mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og trodde vi var spioner.
Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen som styrer landet, talte strengt til oss og behandlet oss som om vi var spioner som var ute for å utforske landet.
They said, 'The man who is lord of the land spoke harshly to us and accused us of spying on the country.'
Mannen som er herren over landet, talte hardt til oss og trodde vi var spioner som spionerte på landet.
Den Mand, som er Herre i Landet, talede os haardeligen til og holdt os for Landets Speidere.
The man, who is the lord of the land, spake roughly to us, and took us for spies of the country.
Mannen som hersker over landet snakket hardt til oss og mente vi var spioner.
The man, who is the lord of the land, spoke roughly to us, and took us for spies of the country.
"Mannen, landets herre, talte hardt med oss, og tok oss for landets spioner.
«Mannen, herren over landet, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner.
Mannen, landets herre, snakket hardt med oss og tok oss for å være spioner i landet.
Mannen som er hersker i landet, var streng mot oss og kastet oss i fengsel, idet han sa at vi hadde kommet med onde hensikter.
The LORde of the lade spake rughly to us and toke us for spyes to serche the countte.
The man that is lorde of the londe, spake roughly to vs, and toke vs for spyes of the countre.
The man, who is Lorde of the lande, spake roughly to vs, and put vs in prison as spyes of the countrey.
The man, euen the Lord of the lande, spake roughly to vs, and toke vs for spyes of the countrey.
The man, [who is] the lord of the land, spake roughly to us, and took us for spies of the country.
"The man, the lord of the land, spoke roughly with us, and took us for spies of the country.
`The man, the lord of the land, hath spoken with us sharp things, and maketh us as spies of the land;
The man, the lord of the land, spake roughly with us, and took us for spies of the country.
The man, the lord of the land, spake roughly with us, and took us for spies of the country.
The man who is the ruler of the country was rough with us and put us in prison, saying that we had come with a secret evil purpose.
"The man, the lord of the land, spoke roughly with us, and took us for spies of the country.
“The man, the lord of the land, spoke harshly to us and treated us as if we were spying on the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
33Mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige mennesker: La en av brødrene deres bli igjen hos meg, og ta så mat til deres sultende hjem og dra av sted.
34Så bring den yngste broren deres hit til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Så skal jeg gi dere broren deres tilbake og dere skal kunne handle i landet.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
29Da de kom hjem til Jacob, faren deres, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem.
9Josef husket drømmene han hadde hatt om dem, og sa til dem: Dere er spioner. Dere har kommet for å se hvor landet er svakt.
10Men de sa til ham: Nei, herre. Dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige mennesker. Dine tjenere er ikke spioner.
12Men han sa til dem: Nei, dere har kommet for å se hvor landet er svakt.
13De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos faren vår, og én er ikke mer.
14Josef sa til dem: Det er slik jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
6Og Israel sa: Hvorfor handlet dere så dårlig mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde ennå en bror?
7De svarte: Mannen spurte oss grundig om vår tilstand og vår slekt og sa: Er deres far ennå i live? Har dere enda en bror? Og vi svarte i henhold til det han spurte om. Kunne vi vite at han ville si: Ta broren deres med hit?
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
8Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
7Josef så brødrene sine og kjente dem igjen, men han oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
24Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
25Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
26Og vi sa: Vi kan ikke dra ned; bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned, for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
24Spionene så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: Vis oss veien inn i byen, så skal vi vise deg barmhjertighet.
14Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: 'Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?'
15Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
17Mannen gjorde som Josef sa; han ledet mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus og sa: Vi blir tatt inn på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen, så han kan finne en anledning til å angripe oss, kaste seg over oss, og gjøre oss til tjenere, sammen med våre esler.
20Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.
4Jakob sa til dem: «Mine brødre, hvor er dere fra?» Og de svarte: «Vi er fra Haran.»
21Og de sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så sjelens nød da han bønnfalt oss, og vi ikke ville høre. Derfor er denne nøden kommet over oss.
18Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
22Vi har også med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
32Disse mennene er gjetere. De har alltid arbeidet med å gjete buskap, og de har tatt med seg småfe, storfe og alt de eier.'"
3Juda svarte ham: Mannen advarte oss alvorlig og sa, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
25De tok med seg frukter fra landet i hendene og brakte det ned til oss. De kom tilbake med beskjed om at det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
16De var en mur for oss både om natten og om dagen, hele tiden vi var sammen med dem og gjetet sauene.