1 Mosebok 44:11

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Så skyndte de seg å ta ned hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    12Og han lette, begynte med den eldste og sluttet med den yngste, og koppen ble funnet i Benjamins sekk.

    13Da rev de klærne sine, lastet hvert sitt esel og vendte tilbake til byen.

    14Og Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, hvor han ennå var, og de falt til jorden foran ham.

  • 80%

    1Og han befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av sekken deres.

    2Og legg min kopp, sølvkoppen, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.

    3Da det ble morgen, ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.

  • 79%

    34Så bring den yngste broren deres hit til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige mennesker. Så skal jeg gi dere broren deres tilbake og dere skal kunne handle i landet.

    35Da de tømte sekkene sine, se, var hver manns pengepakke i sekken. Da både de og faren deres så pengepakkene, ble de redde.

    36Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg.

  • 77%

    7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:

    8Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

    9Den som det blir funnet hos blant dine tjenere, la ham dø, og vi andre vil være din herres slaver.

    10Og han sa: La det bli som dere sier; den som koppen blir funnet hos, skal være min slave, men dere andre skal være skyldfri.

  • 77%

    25Deretter befalte Josef at de skulle fylle sekkene deres med korn og legge pengene deres tilbake i hver manns sekk, og gi dem forsyninger for reisen. Dette gjorde han for dem.

    26De lastet eslene sine med kornet og dro derfra.

    27Da en av dem åpnet sekken sin for å gi eslet sitt fôr på herberget, fant han pengene sine, for de lå i sekkeåpningen.

    28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?

    29Da de kom hjem til Jacob, faren deres, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem.

  • 75%

    20Og sa: Herre, vi kom hit første gangen for å kjøpe mat.

    21Da vi kom til herberget, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger var øverst i sekken, pengene våre i full vekt; og vi har brakt dem tilbake.

    22Vi har også med andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.

    23Han sa: Fred være med dere, frykt ikke; deres Gud og deres fars Gud har gitt dere skatt i sekkene. Jeg hadde deres penger. Så brakte han Simeon ut til dem.

    24Deretter førte mannen dem inn i Josefs hus og ga dem vann for å vaske føttene sine; og han ga eslene deres fôr.

  • 74%

    15Mennene tok gaven, og de tok dobbelt så mye penger samt Benjamin; de reiste seg, dro ned til Egypt, og sto foran Josef.

    16Da Josef så Benjamin med dem, sa han til lederen i huset sitt: Ta disse mennene med inn i huset, slakt og gjør klart; for disse mennene skal spise sammen med meg ved middagstider.

    17Mannen gjorde som Josef sa; han ledet mennene inn i Josefs hus.

    18Mennene ble redde da de ble ført inn i Josefs hus og sa: Vi blir tatt inn på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gangen, så han kan finne en anledning til å angripe oss, kaste seg over oss, og gjøre oss til tjenere, sammen med våre esler.

  • 12Ta dobbelt så mye penger i hånden; og pengene som var lagt igjen i sekkene, ta dem med igjen; kanskje det var en feil.

  • 25De satte seg ned for å spise, og da de løftet blikket, så de en karavane av ismaelitter, som kom fra Gilead med kamelene sine lastet med krydder, balsam og myrra, på vei til Egypt.

  • 70%

    16Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut din tjeners misgjerning: Se, vi er din herres tjenere, både vi og han som koppen ble funnet hos.

    17Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.

  • 34Han sendte retter til dem fra sitt eget bord, men Benjamins andel var fem ganger større enn noen av de andre. De drakk og hygget seg med ham.

  • 69%

    22Til hver av dem ga han skiftende klær, men til Benjamin ga han tre hundre sølvstykker og fem skift med klær.

    23Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med de beste tingene fra Egypt, og ti esler lastet med korn og brød og mat til reisen for faren.

  • 4Handlet de listig, og de dro som om de var ambassadører, og tok med seg gamle sekker på sine esler, og gamle, revne og sammenbundne vinsekker;