Hosea 12:4

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der talte han med oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:15 : 15 Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
  • 1 Mos 48:15 : 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, den Gud som har fødd meg hele mitt livs dager til i dag,
  • 2 Mos 3:2-5 : 2 Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært. 3 Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se på dette underlige synet, hvorfor busken ikke brenner opp. 4 Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg. 5 Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
  • Sal 66:6 : 6 Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød ble han også rammet, og hans nærværs engel frelste dem: i sin kjærlighet og medfølelse gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg vil sende min budbringer, og han skal rydde vei foran meg: og Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel, ja, paktens budbringer, han som dere gleder dere over: se, han skal komme, sier Herren over hærskarene.
  • Apg 7:30-35 : 30 Og da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i en flammende ild i en tornebusk i ødemarken ved fjellet Sinai. 31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa: 32 «Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp. 33 Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn. 34 Jeg har klart sett mitt folks nød i Egypt og hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å utfri dem. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt!» 35 Denne Moses, som de forkastet og sa: Hvem satte deg til hersker og dommer? - Ham sendte Gud som hersker og befrier ved engelen som viste seg for ham i busken.
  • 1 Tess 4:17 : 17 Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp sammen med dem i skyer for å møte Herren i luften; og så skal vi alltid være sammen med Herren.
  • Hebr 5:7 : 7 Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer bar fram bønner og påkallelser til ham som var i stand til å frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han hadde gudsfrykt.
  • Hebr 6:13-18 : 13 For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større, 14 og sa: «Sannelig, jeg vil rikelig velsigne deg, og sannelig, jeg vil gjøre deg rik på etterkommere.» 15 Og etter at Abraham tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet. 16 For mennesker sverger jo ved en som er større enn dem selv, og eden tjener dem som en bekreftelse som gjør slutt på enhver diskusjon. 17 Da Gud enda klarere ville vise løftets arvinger hvor urokkelig hans plan er, stadfestet han det med en ed, 18 slik at vi, gjennom to urokkelige ting der det er umulig for Gud å lyve, får en kraftig oppmuntring, vi som har søkt tilflukt og holder fast ved håpet som er lagt fram for oss.
  • 1 Mos 28:11-19 : 11 Da kom han til et bestemt sted og ble der over natten, fordi solen var gått ned. Han tok en av stenene på stedet og la den under hodet, og la seg til å sove der. 12 Og han drømte: Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde himmelen, og se, Guds engler steg opp og ned på den. 13 Og se, Herren stod ved stigen og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din fars Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbre deg mot vest og øst, mot nord og sør. I deg og i din ætt skal alle jordens familier velsignes. 15 Se, jeg er med deg, og jeg vil vokte deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet, for jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg. 16 Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. 17 Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port. 18 Tidlig om morgenen reiste Jakob seg, tok stenen han hadde hatt under hodet, satte den opp som en minnestein og helte olje over den. 19 Han kalte stedet Betel; men tidligere het byen Luz.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.' 10 Jeg er ikke verdig til all den miskunnhet og trofasthet du har vist din tjener, for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer. 11 Redde meg, jeg ber deg, fra min bror Esaus hånd. For jeg frykter at han skal komme og slå meg, moren og barna. 12 Men du sa: 'Jeg vil sannelig gjøre godt mot deg, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.'"
  • 1 Mos 32:29 : 29 Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
  • 1 Mos 35:9-9 : 9 Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham. 10 Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob, men du skal ikke lenger kalles Jakob. Israel skal være ditt navn." Han kalte ham Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Han tok sin bror i hælen i mors liv, og i sin styrke kjempet han med Gud.

  • 72%

    23Han tok dem og førte dem over elven, og førte over alt han eide.

    24Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet.

    25Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

    26Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."

    27Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."

    28Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."

    29Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.

    30Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."

  • 5Selv Herren, hærskarenes Gud, Herren er hans minne.

  • 4Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.

  • 68%

    13Så steg Gud opp fra ham på stedet hvor han hadde talt med ham.

    14Jakob reiste en steinstøtte på stedet hvor han hadde talt med ham, og han helte ut et drikkoffer og olje over den.

    15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

  • 68%

    6Jakob kom til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.

    7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde vist seg for ham der da han flyktet fra sin bror.

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: «Herren er med deg, du tapre kriger.»

  • 8Derfra flyttet han til et fjell øst for Betel, der han slo opp sitt telt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

  • 1Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.

  • 3La oss dra opp til Betel, så skal jeg bygge et alter der til Gud som svarte meg på min nødens dag, og som var med meg på den vei jeg gikk."

  • 17For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.

  • 12Og han drømte: Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde himmelen, og se, Guds engler steg opp og ned på den.

  • 9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

  • 11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: 'Jakob!' Og jeg svarte: 'Her er jeg.'

  • 2Gud talte til Israel i et syn om natten og sa: "Jakob, Jakob!" Og han svarte: "Her er jeg."

  • 23Da tok han med seg sine slektninger og satte etter ham i syv dagsreiser, og de nådde ham igjen ved Gileads fjell.

  • 42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.

  • 13Jeg er Betels Gud, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg; reis deg nå og dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.'

  • 8Og Rachel sa: Med stor kamp har jeg kjempet med min søster, og jeg har vunnet; derfor kalte hun ham Naftali.

  • 36Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?

  • 22Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

  • 17Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»

  • 16Den engelen som fridde meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn nevnes over dem, og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde i landet.

  • 17Han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.

  • 22Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»

  • 8Og han dro derfra opp til Penuel og talte til dem på samme måte, men mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.