2 Samuelsbok 12:22

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg sa: Hvem vet om Gud vil være meg nådig, så barnet kan få leve?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Han sa: Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg sa til meg selv: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Han svarte: 'Mens barnet var i live, fastet jeg og gråt, fordi jeg tenkte: Hvem vet, kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Han svarte: "Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Kanskje Herren vil være nådig mot meg og la barnet leve.

  • Norsk King James

    Og han sa: Mens barnet ennå var i live, fastet og gråt jeg; for jeg tenkte: Hvem kan si om Gud vil være nådig mot meg, slik at barnet kan leve?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han svarte: Mens barnet levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet kan leve.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Han svarte: 'Mens barnet ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Kanskje vil Herren vise meg nåde, slik at barnet kan leve.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

  • o3-mini KJV Norsk

    Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren kan bli meg nådig og la barnet leve?

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David answered, 'While the child was still alive, I fasted and wept. I thought, 'Who knows? The Lord may be gracious to me and let the child live.''

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Han svarte: 'Mens gutten ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: 'Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så gutten får leve.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han sagde: Der Barnet endnu levede, fastede og græd jeg; thi jeg sagde: Hvo veed? Herren tør vorde mig naadig, at Barnet maa leve.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell whether GOD will be gracious to me, that the child may live?

  • KJV 1769 norsk

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet, kanskje blir Herren meg nådig så barnet får leve?

  • KJV1611 – Modern English

    He said, While the child was alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell if God will be gracious to me, that the child may live?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Han svarte: «Mens barnet enda levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet, kanskje Herren vil vise nåde mot meg, så barnet får leve.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han svarte: «Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Herren kan ha barmhjertighet med meg, så barnet får leve.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han sa: Mens barnet levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet om ikke Herren gir meg nåde, så barnet får leve?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt. Jeg tenkte: Kanskje vil Herren gi meg nåde og la barnet leve.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And he said,{H559} While the child{H3206} was yet alive,{H2416} I fasted{H6684} and wept:{H1058} for I said,{H559} Who knoweth{H3045} whether Jehovah{H3068} will not be gracious{H2603} to me, that the child{H3206} may live?{H2416}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And he said{H559}{(H8799)}, While the child{H3206} was yet alive{H2416}, I fasted{H6684}{(H8804)} and wept{H1058}{(H8799)}: for I said{H559}{(H8804)}, Who can tell{H3045}{(H8802)} whether GOD{H3068} will be gracious{H2603}{(H8804)}{(H8675)}{H2603}{(H8762)} to me, that the child{H3206} may live{H2416}?

  • Coverdale Bible (1535)

    He sayde: I fasted and wepte for the childe whan it was yet a lyue, for I thoughte: Who knoweth, peraduenture the LORDE maye be gracious vnto me, that the childe maye lyue.

  • Geneva Bible (1560)

    And he sayde, While the childe was yet aliue, I fasted, and wept: for I sayde, Who can tell whether God will haue mercy on me, that the childe may liue?

  • Bishops' Bible (1568)

    He said: While the childe was yet ailue I fasted and wept: for this I thought, Who can tell whether God wyll haue mercy on me, that the childe may lyue?

  • Authorized King James Version (1611)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who can tell [whether] GOD will be gracious to me, that the child may live?

  • Webster's Bible (1833)

    He said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knows whether Yahweh will not be gracious to me, that the child may live?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And he saith, `While the lad is alive I have fasted, and weep, for I said, Who knoweth? -- Jehovah doth pity me, and the lad hath lived;

  • American Standard Version (1901)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knoweth whether Jehovah will not be gracious to me, that the child may live?

  • American Standard Version (1901)

    And he said, While the child was yet alive, I fasted and wept: for I said, Who knoweth whether Jehovah will not be gracious to me, that the child may live?

  • Bible in Basic English (1941)

    And he said, While the child was still living I went without food and gave myself up to weeping: for I said, Who is able to say that the Lord will not have mercy on me and give the child life?

  • World English Bible (2000)

    He said, "While the child was yet alive, I fasted and wept; for I said, 'Who knows whether Yahweh will not be gracious to me, that the child may live?'

  • NET Bible® (New English Translation)

    He replied,“While the child was still alive, I fasted and wept because I thought,‘Perhaps the LORD will show pity and the child will live.

Henviste vers

  • Jes 38:1-3 : 1 På den tiden var Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett ditt hus i stand, for du skal dø og ikke leve. 2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren. 3 Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvorledes jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et fullkomment hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
  • Jes 38:5 : 5 Gå og si til Hiskia: Dette sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg vil legge femten år til dine levedager.
  • Joel 1:14 : 14 Innvi en faste, kall sammen en høytidelig forsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren,
  • Joel 2:14 : 14 Hvem vet om han vil vende om og angre, og etterlate en velsignelse, en matoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?
  • Amos 5:15 : 15 Hat det onde, og elsk det gode, og sett rettferdighet i porten: kanskje Herren, hærskarenes Gud, vil være nådig mot levningen av Josef.
  • Jona 1:6 : 6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.
  • Jona 3:9-9 : 9 Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under? 10 Og Gud så deres gjerninger, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
  • Jak 4:9-9 : 9 Kjenn deres nød, sørg og gråt; la deres latter bli forvandlet til sorg, og deres glede til bedrøvelse. 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Sam 12:15-21
    7 vers
    84%

    15 Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.

    16 David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.

    17 De eldste i hans hus reiste seg og gikk til ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise brød sammen med dem.

    18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.

    19 Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.

    20 Da stod David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de mat fram for ham, og han spiste.

    21 Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.

  • 2 Sam 12:23
    83%

    23 Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.

  • 1 Kong 17:19-22
    4 vers
    77%

    19 Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20 Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?

    21 Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la barnets liv vende tilbake til det.

    22 Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.

  • 2 Kong 4:18-20
    3 vers
    72%

    18 Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.

    19 Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.

    20 Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.

  • 1 Kong 3:20-21
    2 vers
    72%

    20 "Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."

    21 "Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."

  • 1 Mos 37:35
    72%

    35 Alle hans sønner og døtre prøvde å trøste ham, men han nektet å la seg trøste og sa: Jeg vil sørge over min sønn til jeg går i graven. Slik gråt faren hans over ham.

  • 1 Sam 1:26-27
    2 vers
    71%

    26 Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.

    27 For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det som jeg har bedt om.

  • Sal 35:13-14
    2 vers
    70%

    13 Men jeg, da de var syke, bar jeg sekk som min kledning; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

    14 Jeg oppførte meg som om han var min venn eller bror; jeg bøyde meg ned i sorg som en som sørger over sin mor.

  • 2 Sam 1:12
    70%

    12 De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 1 Mos 17:18
    70%

    18 Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael leve for ditt åsyn!

  • 1 Mos 21:16
    70%

    16 Og hun gikk og satte seg et stykke bort, så langt som en bueskudd, for hun sa: La meg ikke se barnet dø. Og hun satt der borte, hevet sin stemme og gråt.

  • 1 Mos 44:29-30
    2 vers
    70%

    29 Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.

    30 Og nå, når jeg kommer tilbake til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er uløselig knyttet til guttens liv,

  • Job 30:25
    69%

    25 Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for den fattige?

  • 2 Sam 18:33
    69%

    33 Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • 1 Kong 17:17
    69%

    17 En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.

  • 1 Sam 1:10
    69%

    10 Hun var i dyp sjelenød, ba til Herren og gråt bittert.

  • Job 14:22
    69%

    22 Men hans kjøtt vil kjenne smerte, og hans sjel vil sørge.

  • Job 16:22
    69%

    22 På kort tid skal jeg gå den veien hvorfra jeg ikke vender tilbake.

  • Jona 4:3
    69%

    3 «Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.»

  • 2 Kong 6:28
    68%

    28 Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.

  • 2 Kong 8:11
    68%

    11 Han stirret inngående på ham og ble stående til han ble skamfull, og gudsmannen begynte å gråte.

  • 2 Kong 6:30
    68%

    30 Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.

  • 2 Sam 19:1
    68%

    1 Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • Jes 22:12
    68%

    12 Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.

  • Job 2:13
    68%

    13 Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at han hadde stor smerte.

  • Sal 31:22
    68%

    22 For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.

  • 2 Kong 4:30
    68%

    30 Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.

  • 1 Mos 44:34
    68%

    34 For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?

  • 2 Sam 14:11
    68%

    11 Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.