2 Samuelsbok 1:12
De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
Og de sørget, gråt og fastet til kvelden, for Saul, for Jonathan hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus; fordi de var falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De holdt sørgehøytid, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kveld for Saul og for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
They mourned, wept, and fasted until evening for Saul, for Jonathan his son, for the people of the LORD, and for the house of Israel, because they had fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
Og de sørgede og græd og fastede indtil Aftenen over Saul og over Jonathan, hans Søn, og over Herrens Folk og over Israels Huus, at de vare faldne ved Sværdet.
And they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
And they mourned, and wept, and fasted until evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they had fallen by the sword.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, Jonatan, hans sønn, for folket til Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
Hele dagen sørget og gråt de, og de spiste ikke, mens de sørget over Saul og hans sønn Jonatan og for Herrens folk og Israels menn; fordi de var falt for sverdet.
and they mourned,{H5594} and wept,{H1058} and fasted{H6684} until even,{H6153} for Saul,{H7586} and for Jonathan{H3083} his son,{H1121} and for the people{H5971} of Jehovah,{H3068} and for the house{H1004} of Israel;{H3478} because they were fallen{H5307} by the sword.{H2719}
And they mourned{H5594}{(H8799)}, and wept{H1058}{(H8799)}, and fasted{H6684}{(H8799)} until even{H6153}, for Saul{H7586}, and for Jonathan{H3083} his son{H1121}, and for the people{H5971} of the LORD{H3068}, and for the house{H1004} of Israel{H3478}; because they were fallen{H5307}{(H8804)} by the sword{H2719}.
& mourned, and wepte, and fasted vntyll the euen, ouer Saul & Ionathas his sonne, and ouer the people of the LORDE, and ouer the house of Israel, because they were fallen thorow the swerde.
And they mourned and wept, and fasted vntil euen, for Saul and for Ionathan his sonne, & for the people of the Lorde, and for the house of Israel, because they were slaine with the sword.
And they mourned, and wept, and fasted vntil euen for Saul and Ionathan his sonne, & for the people of the Lorde, and for the house of Israel, because they were ouerthrowen with the sworde.
And they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of the LORD, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Yahweh, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourn, and weep, and fast till the evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel, because they have fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
and they mourned, and wept, and fasted until even, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Jehovah, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
And till evening they gave themselves to sorrow and weeping, and took no food, weeping for Saul and for Jonathan, his son, and for the people of the Lord and for the men of Israel; because they had come to their end by the sword.
They mourned, and wept, and fasted until evening, for Saul, and for Jonathan his son, and for the people of Yahweh, and for the house of Israel; because they were fallen by the sword.
They lamented and wept and fasted until evening because Saul, his son Jonathan, the LORD’s people, and the house of Israel had fallen by the sword.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
23 Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
24 Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
25 Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.
4 David spurte ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde; og Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.
5 David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
11 Da alle i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 sto alle de tapre mennene opp, tok Sauls kropp og kroppene til sønnene hans, og brakte dem til Jabesj. Der begravde de knoklene under eiken i Jabesj og fastet i syv dager.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og ble drept på Gilboafjellet.
2 Filisterne fortsatte å angripe Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
32 De gravla Abner i Hebron. Og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
27 Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen gått til grunne!
4 Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.
5 Se, Saul kom akkurat fra marken med buskapen, og han spurte: Hva er det med folket at de gråter? Da fortalte de ham det mennene fra Jabesj hadde sagt.
11 Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12 sto alle de tapre mennene opp og gikk hele natten, de tok Sauls kropp og sønnenes hans kropper fra muren i Bet-Sjan, kom tilbake til Jabesj og brente dem der.
13 Og de tok knoklene deres og gravla dem under et tre i Jabesj og fastet i syv dager.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og mennene i Israel flyktet fra filisterne og ble slått i hjel på Gilboafjellet.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1 Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
2 Og seieren den dagen ble snudd til sorg for folket, for folket fikk høre at kongen sørget over sin sønn.
4 David og folket som var med ham, hevet da sin stemme og gråt, til de ikke lenger hadde styrke til å gråte.
36 Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
7 Da alle Israels menn som var i dalen så at hæren hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.
8 Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
41 Da gutten var gått, reiste David seg fra plassen ved sør. Han kastet seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt høyest.
22 Så skjedde det på stridens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hendene på noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul selv og hans sønn Jonatan fantes det.
5 Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet sitt og døde med ham.
6 Så døde Saul, hans tre sønner, våpenbæreren hans og alle mennene hans den samme dagen.
7 Da mennene i Israel som var på den andre siden av dalen, og de som var på den andre siden av Jordan, så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene og flyktet. Og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8 Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og de tre sønnene hans falt på Gilboafjellet.
12 David dro og hentet skjellettet til Saul og skjellettet til Jonathan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Shan, der filisterne hadde hengt dem da filisterne hadde drept Saul på Gilboa.
13 Han hentet opp derfra skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, og samlet skjellettene til dem som var blitt hengt.
14 De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde kommet opp med dem til leiren fra landet rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i intens vrede og spiste ikke noe mat den andre dagen av måneden, for han var bedrøvet for David, fordi hans far hadde påført ham skam.
16 Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
13 David sa til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekkitt.
39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.
21 Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.
1 Da han hadde avsluttet samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
19 Israels herlighet er drept på dine høyder: Hvordan er de mektige falt!
35 Samuel så aldri mer Saul før den dagen han døde. Likevel sørget Samuel over Saul, og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.
13 Jonatan klatret opp på hendene og føttene, fulgt av våpenbæreren, og fiendene falt for Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
16 Og Saul, og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Gibea i Benjamin; men filisterne slo leir i Mikmas.
26 Da gikk alle Israels barn og alle folket opp til Guds hus og gråt; de satt der for Herren, fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.