2 Samuelsbok 14:11

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Hun svarte: «La kongen sverge ved Herren din Gud, at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, så min sønn ikke blir drept.» Kongen svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hodet til din sønn falle til jorden.»

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.

  • Norsk King James

    Da sa hun: "Jeg ber deg, la kongen huske på Herren din Gud, så han ikke lar blodhemnerne ødelegge flere liv; vi ønsker ikke at de skal drepe min sønn." Og han sa: "Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hun ba: «O konge, la din Gud huske på at blodhevnerne ikke skal fortsette å ødelegge, slik at de ikke skal utslette min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke ett hår av din sønn skal falle til jorden.»

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren sin Gud, så blodhevnere ikke får ødelegge, og de ikke utsletter min sønn!' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    She said, "Let the king swear by the LORD your God that the avenger of blood will not continue to destroy and that they will not eliminate my son." The king said, "As surely as the LORD lives, not one hair of your son’s head will fall to the ground."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og hun sagde: O Konge! Kjære, kom Herren din Gud ihu, at Blodhevnere skulle ikke blive mange til at fordærve, og at de ikke ødelægge min Søn; og han sagde: (Saa vist som) Herren lever, der skal ikke falde (noget) af din Søns Haar paa Jorden.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, As the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.

  • KJV 1769 norsk

    Kvinnen sa: "Vær så snill, la kongen huske Herren din Gud, så ingen får utføre blodhevn og ødelegge min sønn." Han sa: "Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden."

  • KJV1611 – Modern English

    Then she said, I pray you, let the king remember the LORD your God, that you would not allow the avenger of blood to destroy anymore, lest they destroy my son. And he said, As the LORD lives, there shall not one hair of your son fall to the earth.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Så sa hun: La kongen huske Herren din Gud, at blodhevneren ikke ødelegger mer, for ikke å utslette min sønn. Han sa: Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle til jorden.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da sa hun: «Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så hevneren av blod ikke ødelegger mer, for da vil de utslette min sønn.» Han sa: «Ved Herren, så sant Han lever, ikke ett hår fra din sønn skal falle på jorden.»

  • Norsk oversettelse av BBE

    Hun sa: La kongen huske Herren din Gud, slik at blodhevneren ikke fortsetter ødeleggelsen og ingen tar livet av min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønns hode skal falle til jorden.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then said she, I pray thee, let the king remember Jehovah thy God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. And he said, As Jehovah liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, As the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.

  • Coverdale Bible (1535)

    She sayde: Let the kynge thynke vpon the LORDE his God, that there be not to many auengers of bloude to destroye, and that they brynge not my sonne to naught. He sayde: As truly as the LORDE lyueth, there shall not one heer of thy sonne fall vpon the earth.

  • Geneva Bible (1560)

    Then said she, I pray thee, let the King remember the Lorde thy God, that thou wouldest not suffer many reuengers of blood to destroy, lest they slay my sonne; he answered, As the Lord liueth, there shal not one heare of thy sonne fall to the earth.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then saide she: I pray thee let the king remember the Lord thy God, that thou wouldest not suffer many reuengers of blood to destroy, lest they slay my sonne. And he aunswered: As the Lorde lyueth, there shal not one heere of thy sonne fall to the earth.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then said she, I pray thee, let the king remember the LORD thy God, that thou wouldest not suffer the revengers of blood to destroy any more, lest they destroy my son. And he said, [As] the LORD liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.

  • Webster's Bible (1833)

    Then said she, Please let the king remember Yahweh your God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. He said, As Yahweh lives, there shall not one hair of your son fall to the earth.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And she saith, `Let, I pray thee, the king remember by Jehovah thy God, that the redeemer of blood add not to destroy, and they destroy not my son;' and he saith, `Jehovah liveth; if there doth fall of the hair of thy son to the earth.'

  • American Standard Version (1901)

    Then said she, I pray thee, let the king remember Jehovah thy God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. And he said, As Jehovah liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.

  • American Standard Version (1901)

    Then said she, I pray thee, let the king remember Jehovah thy God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son. And he said, As Jehovah liveth, there shall not one hair of thy son fall to the earth.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then she said, Let the king keep in mind the Lord your God, so that he who gives punishment for blood may be kept back from further destruction and that no one may send death on my son. And he said, By the living Lord, not a hair of your son's head will come to the earth.

  • World English Bible (2000)

    Then she said, "Please let the king remember Yahweh your God, that the avenger of blood destroy not any more, lest they destroy my son." He said, "As Yahweh lives, not one hair of your son shall fall to the earth."

  • NET Bible® (New English Translation)

    She replied,“In that case, let the king invoke the name of the LORD your God so that the avenger of blood may not add to the killing! Then they will not destroy my son!” He replied,“As surely as the LORD lives, not a single hair of your son’s head will fall to the ground.”

Henviste vers

  • 1 Sam 14:45 : 45 Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
  • 4 Mos 35:19 : 19 Den som hevner blodet, skal selv drepe morderen: når han møter ham, skal han drepe ham.
  • Matt 10:30 : 30 Ja, selv hårene dere har på hodet, er alle talt.
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
  • 1 Kong 1:52 : 52 Salomo sa: Hvis han viser seg å være en verdig mann, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden. Men hvis det finnes ondskap i ham, skal han dø.
  • 4 Mos 35:21 : 21 eller av fiendskap slår ham med hånden, så han dør: den som slo ham skal sannelig dø; for han er en morder: blodhevneren skal drepe morderen når han møter ham.
  • 5 Mos 19:4-9 : 4 Og dette er tilfelle for den som flykter dit for å redde sitt liv: Den som dreper sin nabo uten å vite det, uten å ha følt hat mot ham tidligere; 5 Som når en mann går ut i skogen med sin nabo for å hogge ved, og han svinger øksen for å felle treet, og øksehodet løsner fra skaftet og treffer naboen hans, slik at han dør; da skal han flykte til en av disse byene og leve. 6 For at blodhevnens hevner ikke skal forfølge drapsmannen mens hans hjerte er oppbrakt, og innhente ham fordi veien er lang, og slå ham i hjel; selv om han ikke var skyldig til døden, fordi han ikke hatet ham tidligere. 7 Derfor befaler jeg deg å sette av tre byer for deg. 8 Og hvis Herren din Gud utvider ditt område, slik han sverget til dine fedre, og gir deg hele det landet som han lovte å gi dine fedre; 9 dersom du holder alle disse budene og gjør dem, som jeg befaler deg i dag, å elske Herren din Gud og alltid ferdes på hans veier; da skal du legge til tre andre byer for deg, i tillegg til disse tre, 10 for at uskyldig blod ikke skal bli utgytt i ditt land, som Herren din Gud gir deg som arv, og slik påføre blodskyld over deg.
  • Jos 20:3-6 : 3 Slik at den som dreper noen uforvarende og uten å vite det, kan flykte dit, og de skal være en tilflukt for dere fra blodhevneren. 4 Og når han som flykter til en av disse byene står ved inngangen til byporten og fremlegger sin sak for de eldste i byen, skal de ta ham inn til seg i byen og gi ham et sted hvor han kan bo blant dem. 5 Og hvis blodhevneren forfølger ham, skal de ikke utlevere drapsmannen til ham, for han slo sin neste uten å vite det, og han hadde ikke hatet ham før. 6 Han skal bo i den byen til han står for menigheten til dom, og til den tiden da den øversteprest som er på den tiden, dør. Så skal drapsmannen vende tilbake til sin egen by, til sitt eget hus, til den byen han flyktet fra.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren er mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid. Så reiste han seg og gikk, og Jonatan vendte tilbake til byen.
  • 1 Sam 28:10 : 10 Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
  • 4 Mos 35:27 : 27 og blodhevneren finner ham utenfor grensene for hans tilfluktsby og dreper drapsmannen, skal han ikke være skyldig i blod:
  • 1 Mos 14:22 : 22 Men Abram svarte kongen av Sodoma: «Jeg har løftet min hånd til HERREN, Den høyeste Gud, himmelens og jordens eier,
  • 1 Mos 24:2-3 : 2 Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt han eide: «Legg din hånd under låret mitt. 3 Jeg vil få deg til å sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn blant døtrene til kanaanittene, i landet jeg bor i.
  • 1 Mos 31:50 : 50 Hvis du mishandler mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann som er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.
  • Jer 4:2 : 2 Og du skal sverge: Herren lever, i sannhet, i rettferdighet og i rettskaffenhet; da skal folkene velsigne seg i Ham, og i Ham skal de prise seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 10Og kongen sa: Den som sier noe til deg, bring ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.

  • 82%

    12Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal.

    13Og kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt slik mot Guds folk? For når kongen taler slik, er det som om han selv er skyldig, fordi kongen ikke henter hjem igjen den bortviste.

  • 79%

    15Nå har jeg kommet for å tale om dette til min herre kongen, fordi folkene har gjort meg redd. Og din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes ønske.

    16For kongen vil høre og befri sin tjenestekvinne fra han som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.

    17Så sa din tjenestekvinne: Måtte min herre kongens ord nå gi trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skille mellom godt og ondt. Måtte derfor Herren din Gud være med deg.

    18Da svarte kongen og sa til kvinnen: Jeg ber deg, skjul ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen nå tale.

    19Og kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan gå til høyre eller venstre fra alt det min herre kongen har talt; for din tjener Joab, han bød meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

  • 77%

    5Og kongen sa til henne: Hva feiler deg? Hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.

    6Og din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet mot hverandre på marken, og det var ingen som skilte dem, men den ene slo den andre og drepte ham.

    7Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.

    8Og kongen sa til kvinnen: Gå til ditt hus, jeg vil gi befaling angående deg.

  • 77%

    25Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre."

    26Men kvinnen som var mor til det levende barnet, sa til kongen, fordi hennes indre følelser bruste opp for hennes sønn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke på noen måte!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt, men del det."

    27Da svarte kongen og sa: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, for hun er moren."

  • 31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.

  • 74%

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?

    19Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?

  • 45Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.

  • 52Salomo sa: Hvis han viser seg å være en verdig mann, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden. Men hvis det finnes ondskap i ham, skal han dø.

  • 73%

    11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»

    12«Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg. Men min hånd skal ikke være mot deg.»

  • 4For at Herren må oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger merke til sitt liv, vandrer for meg i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.

  • 73%

    21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."

    22Den andre kvinnen sa: "Nei, den levende er min sønn, og den døde er din sønn." Men den første kvinnen sa: "Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn." Så talte de for kongen.

    23Da sa kongen: "Den ene sier: Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn er den som lever."

  • 30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.

  • 11Hun lovet en pakt og sa: "Herren over hærskarene, dersom du ser din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans dager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode."

  • 39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut i kampens midte, og se, en mann vendte seg bort og førte en mann til meg, og sa: 'Pass på denne mannen: hvis han forsvinner på en eller annen måte, skal ditt liv erstatte hans liv, eller else skal du betale et talent sølv.'"

  • 28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.

  • 36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.

  • 13Og at dere skal redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.

  • 29Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.

  • 10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke noe folk eller rike hvor min herre ikke har sendt bud for å lete etter deg; og når de sa: Han er ikke her, fikk han riket og folket til å sverge på at de ikke hadde funnet deg.

  • 16Kongen sa: 'Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus.'

  • 39For så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om det var på Jonathan, min sønn, skal han dø. Men det var ingen blant folket som svarte ham.

  • 31da skal dette ikke være en sorg for deg eller en hjerteanstøt for min herre, enten at du har utøst blod skyldfritt eller at min herre har hevnet seg selv, men når Herren har vist godhet mot min herre, da husk din tjenestekvinne.

  • 42Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du har latt gå bort fra din hånd en mann som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, derfor skal ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk."

  • 29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,

  • 26Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.

  • 21«Sverg nå derfor for meg ved Herren at du ikke vil utslette mitt slekt etter meg, og at du ikke vil ødelegge mitt navn fra min fars hus.»

  • 6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.

  • 10Da sverget Saul til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.

  • 17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.

  • 14Og mens jeg ennå lever, vis meg Herrens velvilje, så jeg ikke dør;

  • 12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.

  • 20La derfor ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens ansikt, for Israels konge har gått ut for å lete etter en loppe, som en som jakter på en rapphøne i fjellene.»

  • 26Nå derfor, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt deg fra å komme for å utøse blod og fra å hevne deg med egen hånd, la nå dine fiender og de som søker å gjøre ondt mot min herre, være som Nabal.

  • 21Ellers vil det skje at når min herre kongen hviler med sine fedre, vil både jeg og min sønn Salomo bli holdt som forbrytere.