1 Kongebok 3:20
"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.
"Hun sto opp midt på natten, tok sønnen min fra siden min mens din tjenestekvinne sov, og hun la ham ved sitt bryst. Den døde sønnen sin la hun i mitt bryst."
Da sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham i fanget sitt, og sin døde sønn la hun i mitt fang.
Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, mens hun la sin døde sønn i min favn.
Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.
Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg, mens hun sov, og la det i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.
'Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra min side mens din tjenestekvinne sov, og la ham i armene sine. Så la hun den døde sønnen i min arm.'
Hun stod opp midt på natten, tok sønnen min fra min side mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham ved sitt bryst mens hun la sin døde sønn i mitt bryst.
"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."
«Hun sto opp midt på natten, tok mitt barn fra ved min side mens din tjener sov, la det i sin favn og byttet det med sitt døde barn som hun la ved min side.»
Så sto hun opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham i sin favn, mens den døde sønnen la hun i min favn.
So she got up in the middle of the night, took my son from my side while I was asleep, and laid him in her arms. She then placed her dead son in my arms.
Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.
Og hun stod op midt om Natten og tog min Søn fra min Side, der din Tjenesteqvinde sov, og hun lagde ham i sin Arm, og lagde sin døde Søn i min Arm.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thine handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sin barm, og la sitt døde barn ved min barm.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while your servant slept, and laid him in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
Hun sto opp ved midnatt og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham ved sin barm og la sitt døde barn på min barm.
Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.
Så sto hun opp ved midnatt og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sitt fang, og la sitt døde barn i mitt fang.
Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjener sov; hun la ham i sine armer og la sitt døde barn i mine armer.
and she rose vp in the nighte, and toke my sonne fro my syde (where thy handmayde slepte,) and layed it in hir arme, and hir deed sonne layed she in myne arme.
And she rose at midnight, and tooke my sonne from my side, while thine handmaide slept, and layde him in her bosome, and layde her dead sonne in my bosome.
And she rose at midnight and toke my sonne from my syde while thyne handmayde slept, and layde it in her bosome, and put her dead childe in my bosome.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thine handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
She arose at midnight, and took my son from beside me, while your handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
and she riseth in the middle of the night, and taketh my son from beside me -- and thy handmaid is asleep -- and layeth it in her bosom, and her dead son she hath laid in my bosom;
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thy handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
And she arose at midnight, and took my son from beside me, while thy handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
And she got up in the middle of the night and took my son from my side while your servant was sleeping; and she took it in her arms and put her dead child in my arms.
She arose at midnight, and took my son from beside me, while your handmaid slept, and laid it in her bosom, and laid her dead child in my bosom.
She got up in the middle of the night and took my son from my side, while your servant was sleeping. She put him in her arms, and put her dead son in my arms.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
22Den andre kvinnen sa: "Nei, den levende er min sønn, og den døde er din sønn." Men den første kvinnen sa: "Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn." Så talte de for kongen.
23Da sa kongen: "Den ene sier: Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn er den som lever."
17Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der."
18"Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene, ingen fremmed var med oss i huset, bare vi to var der."
19"Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå på det."
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets matmor, ble syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
19Han svarte: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenerinne!
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.
18Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.
19Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
25Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre."
26Men kvinnen som var mor til det levende barnet, sa til kongen, fordi hennes indre følelser bruste opp for hennes sønn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet, og drep det ikke på noen måte!" Men den andre sa: "La det verken være mitt eller ditt, men del det."
27Da svarte kongen og sa: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke, for hun er moren."
6Og din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kjempet mot hverandre på marken, og det var ingen som skilte dem, men den ene slo den andre og drepte ham.
7Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
16Naomi tok barnet, la det i fanget sitt, og ble dets fostermor.
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.
20Da hun nærmet seg døden, sa de kvinnene som sto ved henne: Frykt ikke, du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
2Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
30Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.
32Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.
22Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?
8Da det ble midnatt, ble mannen redd og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde og ser dem på fødstolene; hvis det er en gutt, skal dere drepe ham, men hvis det er en jente, kan hun leve.
36Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
16Hun er likegyldig mot ungene sine, som om de ikke var hennes: hennes anstrengelse er forgjeves uten frykt;
18(For fra min ungdom ble han oppfostret med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors liv;)
17Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor kunne ha vært min grav, og hennes livmor alltid være svanger med meg.
14Da sto Josef opp, tok med seg barnet og hans mor midt på natten og reiste til Egypt.
3Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne som den dagen hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og sette henne som et tørt land og drepe henne med tørst.
26Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg det som jeg har bedt om.
20og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og hans mor og reis tilbake til Israels land, for de som sto barnet etter livet, er nå døde.»
16David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.
56Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter,
6Da hun åpnet kurven, så hun barnet, og se, den lille gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.