2 Samuelsbok 12:16

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 13:31 : 31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.
  • Apg 9:9 : 9 Han var uten syn i tre dager, og hverken spiste eller drakk.
  • 2 Sam 12:22 : 22 Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?
  • Jona 3:9 : 9 Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går under?
  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
  • Est 4:16 : 16 Gå og samle alle jødene som er i Susa og hold faste for meg; ikke spis og ikke drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker skal faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
  • Job 20:12-14 : 12 Selv om ondskap er søt i hans munn, og han gjemmer den under tungen; 13 selv om han sparer den og ikke lar den fare, men holder den fortsatt i munnen: 14 skal likevel maten i hans innvoller forvandles, det er asps galle inni ham.
  • Sal 50:15 : 15 Og kall på meg på nødens dag; jeg vil befri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 69:10 : 10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg.
  • Jes 22:12 : 12 Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.
  • Jes 26:16 : 16 HERRE, i trengsel har de besøkt deg, de utøste en bønn da din tukt var over dem.
  • Joel 2:12-14 : 12 Derfor, sier Herren, vend om til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt, og med sorg: 13 Riv deres hjerter, og ikke deres klær, og vend dere til Herren deres Gud: for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede, og rikelig med godhet, og angrer det onde. 14 Hvem vet om han vil vende om og angre, og etterlate en velsignelse, en matoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17De eldste i hans hus reiste seg og gikk til ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise brød sammen med dem.

    18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.

    19Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.

    20Da stod David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de mat fram for ham, og han spiste.

    21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.

    22Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?

    23Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.

    24David trøstet sin kone Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.

  • 81%

    13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø.

    14Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø.

    15Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.

  • 71%

    8David sa til Uria: "Gå ned til huset ditt og vask føttene dine." Så dro Uria ut fra kongens hus, og han fikk servert en stor porsjon mat fra kongen.

    9Men Uria sov ved porten til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.

    10Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"

    11Uria svarte David: "Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpne marker. Skulle jeg da gå inn i mitt hus for å spise, drikke, og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette."

    12David sa til Uria: "Bli her i dag også, så vil jeg sende deg av sted i morgen." Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.

    13Og David kalte ham, og han spiste og drakk for hans ansikt, og David gjorde ham full. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sitt leie sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.

    14Da morgenen kom, skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.

  • 71%

    11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

    12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

  • 31Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.

  • 70%

    26Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.

    27Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.

  • 35Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.

  • 70%

    19"Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå på det."

    20"Hun sto opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg, mens din tjenestekvinne sov, og la ham ved sitt bryst og la sitt døde barn ved mitt bryst."

  • 20Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.

  • 30David gikk opp langs Oljebergets skråning, og gråt mens han gikk oppover; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Alle som var med ham dekket også sine hoder, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.

  • 69%

    3David sendte bud for å få vite hvem kvinnen var, og noen sa: "Er ikke dette Batseba, datteren til Eliam, kona til Uria, hetitten?"

    4David sendte budbringere for å hente henne, og hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg fra sin urenhet. Så vendte hun tilbake til sitt hus.

    5Kvinnen ble gravid, og hun sendte bud til David og sa: "Jeg er med barn."

    6Da sendte David et brev til Joab og sa: "Send Uria, hetitten, til meg." Og Joab sendte Uria til David.

  • 17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.

  • 20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?

  • 8Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.

  • 10Så sovnet David hos sine fedre og ble begravet i Davids by.

  • 34Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.

  • 25David bygde da et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnfalt for landet, og pesten ble stoppet fra Israel.

  • 41Da gutten var gått, reiste David seg fra plassen ved sør. Han kastet seg ned på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, inntil David gråt høyest.

  • 1Nå var kong David gammel og utlevd, og selv om de dekket ham med klær, kunne han ikke holde seg varm.

  • 17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:

  • 3Samme natt kom Guds ord til Natan og sa:

  • 16Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.

  • 11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:

  • 31David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.

  • 28Kong David svarte: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn for kongen og sto foran ham.

  • 21Og da David kom til Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen, og bøyde seg til jorden for David.

  • 32Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.

  • 13Men jeg, da de var syke, bar jeg sekk som min kledning; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.

  • 37Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.