Jesaja 37:1

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 19:1-9 : 1 Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eliakim, som hadde ansvaret for husstanden, og skriveren Sjebna, samt de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amoz. 3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refsing og spott; for barna er kommet til fødselsøyeblikket, men det mangler styrke til å føde.» 4 Kanskje hører Herren din Gud ordene til Rabsake, som kongen av Assyria hans herre har sendt, for å håne den levende Gud, og vil straffe de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for dem som er igjen.» 5 Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja. 6 Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for ordene du har hørt, som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.» 7 «Se, jeg vil sende en ånd over ham, og han skal høre et rykte, og vende tilbake til sitt eget land; og jeg vil få ham til å falle for sverdet i sitt eget land.» 8 Så vendte Rabsake tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj. 9 Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia, som hadde kommet for å kjempe mot ham, sendte han igjen bud til Hiskia og sa, 10 «Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke overgis i hendene på Assyrias konge.'» 11 «Se, du har hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har utslettet dem. Og skulle du bli frelst?» 12 «Har gudene til de folkene mine fedre utslettet, som Gosan, Karan, Resef og Edens barn i Telassar, reddet dem?» 13 «Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, kongen av byen Sefarvaim, Hena og Iva?» 14 Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren. 15 Hiskia ba for Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.» 16 «Herre, bøy ditt øre og hør. Herre, åpne dine øyne og se. Hør ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.» 17 «Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt nasjonene og deres land.» 18 «De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men menneskers verk av tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.» 19 «Men nå, Herre vår Gud, ber jeg deg, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du, Herre, er Gud, du alene.» 20 Da sendte Jesaja, sønn av Amoz, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.» 21 «Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.» 22 «Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet øynene stolt? Mot Israels Hellige.» 23 «Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.» 24 «Jeg har gravd og drukket fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle Egypts elver.» 25 «Har du ikke hørt det? Lenge siden har jeg gjort dette, i gamle dager formet det; nå har jeg brakt det til fullendelse, at du skulle legge befestede byer i ruiner?» 26 «Derfor har deres innbyggere liten kraft; de er motløse og forvirret, som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på takene, visnet før det blir voksende.» 27 «Men jeg kjenner din bolig, din ferd, og din avskjed, og din raseri mot meg.» 28 «Fordi din raseri mot meg og din stolthet er kommet inn for mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt tøy i dine lepper, og vende deg tilbake på din vei som du kom.» 29 «Dette skal være et tegn til deg: Dette år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som skyter opp av seg selv, og det tredje året så og høste, plante vinmarker og spise fruktene av dem.» 30 «De som er igjen av Juda hus, skal igjen få rot nedenfor og bære frukt ovenfor.» 31 «For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som unnslipper fra Sions berg. Herren, hærskarenes iver, skal gjøre dette.» 32 Derfor sier Herren om Assyrias konge: «Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke gå mot den med skjold, ikke bygge en beleiringsvoll mot den.» 33 «På den vei han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.» 34 «For jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.» 35 Den natten gikk Herrens engel ut og slo 185.000 i assyrernes leir; da folket stod opp tidlig om morgenen, lå alle de døde kroppene der. 36 Da dro Sankerib, kongen av Assyria, bort, vendte tilbake og ble boende i Ninive. 37 Det skjedde mens han tilbad i Nisroks hus, sin gud, at Adrammelek og Sarezer, hans sønner, slo ham i hjel med sverdet; de slapp unna til Armenia, og Esarhaddon, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 2 Kong 22:11 : 11 Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.
  • Esra 9:5 : 5 Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
  • Job 1:20-21 : 20 Da reiste Job seg, rev i stykker sin kappe, skar håret av hodet, falt til jorden og tilba, 21 og sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.
  • Jes 36:22-37:38 : 22 Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sjebna, skrivaren, og Joah, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med sine klær flerret, og fortalte ham ordene til Rabshake. 1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eliakim, som var over husholdet, og Sebna, skriveren, og de eldste blant prestene, også de i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn. 3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, tukt og spott. Barna er kommet til fødsel, men det er ikke styrke til å føde dem.» 4 Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene som Rabsake, som Assyrias konge har sendt for å håne den levende Gud, har sagt, og straffe ordene han har hørt. Så løft din bønn for den rest som er igjen. 5 Så kom Hiskias tjenere til Jesaja. 6 Og Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.» 7 «Se, jeg vil sende en ånd over ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt eget land.» 8 Så vendte Rabsake tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han var dratt bort fra Lakis. 9 Og han hørte si om Tirhaka, Ethiopias konge: «Han er kommet ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte dette, sendte han bud til Hiskia og sa: 10 «Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke gis i hendene til Assyrias konge.» 11 «Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem fullstendig; og skulle du bli reddet?» 12 «Har gudenes nasjoner frelst dem som mine fedre har ødelagt, som Gozan, Haran, Resef og Edens barn som var i Telassar?» 13 «Hvor er Hamats konge, Arpads konge, og kongene av byen Sefarvaim, Hena og Iva?» 14 Hiskia tok brevet fra sendebudene, leste det, og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt. 15 Og Hiskia ba til Herren, og sa: 16 «Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du er Gud, du alene, av alle jordens riker; du har skapt himmelen og jorden.» 17 «Bøy ditt øre, Herre, og hør; åpne dine øyne, Herre, og se; hør alle ordene til Sankerib, som har sendt ham for å håne den levende Gud.» 18 «Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt alle nasjonene og deres land.» 19 «De har kastet deres guder i ilden, for de var ingen guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; derfor har de ødelagt dem.» 20 «Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Herren.» 21 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, om det du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge.» 22 «Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.» 23 «Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.» 24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.» 25 «Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.» 26 «Har du ikke hørt lenge siden hvordan jeg har gjort det, og fra gamle dager hvordan jeg har dannet det? Nå har jeg ført det til å skje, for å gjøre befestede byer til steinhauger som ligger i ruiner.» 27 «Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.» 28 «Men jeg vet om du bor, går ut og kommer inn, og din raseri mot meg.» 29 «Fordi ditt raseri mot meg og ditt hovmod er kommet opp til mine ører, vil jeg sette min ring i din nese og mitt tøyler i dine lepper, og jeg vil lede deg tilbake på den veien du kom.» 30 «Dette skal være et tegn for deg: Dette år skal dere spise det som vokser av seg selv; i det andre året, det som spirer derfra; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker, og spise deres frukt.» 31 «Og resten av Juda hus som unnslapp, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.» 32 «For fra Jerusalem skal det komme en rest, og de som unnslapp fra Sions fjell: Dette skal hærskarenes Herres iver utføre.» 33 «Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste en voll mot den.» 34 «Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.» 35 «For jeg vil beskytte denne byen, for å redde den for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.» 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir, et hundre og åttifem tusen menn. Da de stod opp tidlig om morgenen, se, lå alle der som døde kropper. 37 Så dro Sankerib, Assyrias konge, bort, vendte tilbake og bodde i Ninive. 38 Og det skjedde mens han tilba i tempelet til sin gud Nisrok, at Adrammelek og Sareser, sønnene hans, slo ham med sverdet, og flyktet inn i Armenias land. Og Esarhaddon, hans sønn, ble konge i hans sted.
  • Jona 3:5-6 : 5 Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem. 6 Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
  • Matt 11:21 : 21 «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de kraftige gjerningene som ble utført hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lengst ha omvendt seg i sekk og aske.
  • Jer 36:24 : 24 Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 98%

    1Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

    2Han sendte Eliakim, som hadde ansvaret for husstanden, og skriveren Sjebna, samt de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amoz.

  • 85%

    2Han sendte Eliakim, som var over husholdet, og Sebna, skriveren, og de eldste blant prestene, også de i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.

    3De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dag er en dag med nød, tukt og spott. Barna er kommet til fødsel, men det er ikke styrke til å føde dem.»

  • 18Sjafan, skriveren, fortalte kongen: Hilkia presten har gitt meg en bok. Og Sjafan leste fra den for kongen.

    19Da kongen hørte ordene fra loven, rev han i stykker klærne sine.

    20Kongen befalte Hilkia, Akikam, Sjafans sønn, Abdon, Mikas sønn, Sjafan, skriveren, og Asaia, en tjenestemann til kongen, og sa:

  • 11Da kongen hørte lovens ord, rev han i stykker klærne sine.

  • 22Da kom Eliakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sjebna, skrivaren, og Joah, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med sine klær flerret, og fortalte ham ordene til Rabshake.

  • 37Deretter kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sebna, skriveren, og Joa, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med revne klær, og fortalte ham ordene til Rabsjake.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.

  • 79%

    14Hiskia tok brevet fra sendebudene, leste det, og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.

    15Og Hiskia ba til Herren, og sa:

  • 30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde striesekk på kroppen.

  • 14Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.

  • 8Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.

  • 77%

    1På den tiden var Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Så sier Herren: Sett ditt hus i stand, for du skal dø og ikke leve.

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvorledes jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et fullkomment hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.

    4Så kom Herrens ord til Jesaja, og sa:

  • 5Så kom Hiskias tjenere til Jesaja.

  • 75%

    4Så spurte Jesaja: Hva har de sett i huset ditt? Og Hiskia svarte: De har sett alt som er i huset mitt. Det er ingenting i skattkammeret mitt som jeg ikke har vist dem.

    5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:

  • 75%

    1I de dager ble Hiskia dødelig syk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: Slik sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa,

    3Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.

    4Før Jesaja hadde kommet ut i den indre gården, kom Herrens ord til ham og sa,

  • 20Da stod kong Hiskia tidlig opp, samlet byens ledere og gikk opp til Herrens hus.

  • 31Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og kastet seg ned på jorden, og alle hans tjenere sto med sine klær i stykker.

  • 16Jesaja sa da til Hiskia: Hør Herrens ord.

  • 6Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.

  • 27Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • Est 4:1-2
    2 vers
    73%

    1Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.

    2Han kom helt fram til kongens port, for ingen kunne gå inn der kledd i sekkestrie.

  • 5Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.

  • 22Hiskia hadde også spurt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?

  • 19Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

  • 21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud, om det du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge.»

  • 26Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

  • 20Av denne grunn ba Hiskia, kongen, og profeten Jesaja, Amots sønn, og ropte til himmelen.

  • 12Og på den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt og sørging, til å rake skallen bar og til å binde seg med sekkestrie.

  • 16«Herre, bøy ditt øre og hør. Herre, åpne dine øyne og se. Hør ordene til Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.»

  • 1Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskia at Sankerib, kongen av Assyria, kom opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • 11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.

  • 24På den tiden ble Hiskia syk til døden, og han ba til Herren, og han talte til ham og ga ham et tegn.

  • 3Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.

  • 2Da Hiskia så at Sankerib hadde kommet og hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem,

  • 15Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og skattene fra kongens hus.

  • 9Og han hørte si om Tirhaka, Ethiopias konge: «Han er kommet ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte dette, sendte han bud til Hiskia og sa:

  • 2Hiskia ble glad for brevene og viste dem skattene sine, sølvet og gullet, krydderne, den kostbare oljen, hele arsenalet sitt og alt som fantes i skattkammeret hans. Det var ingenting i huset hans og i hele riket hans som Hiskia ikke viste dem.