Jesaia 54:11
Du som er plaget, kastet rundt av stormen og ikke trøstet, se, jeg vil legge dine steiner med vakre farger og legge dine grunnmurer med safirer.
Du som er plaget, kastet rundt av stormen og ikke trøstet, se, jeg vil legge dine steiner med vakre farger og legge dine grunnmurer med safirer.
Du plaget, stormherjet og uten trøst, se, jeg legger dine steiner med vakre farger og legger dine grunnmurer med safirer.
Du stakkars, stormkastet og uten trøst! Se, jeg setter dine steiner i antimon og legger grunnmuren din med safirer.
Du arme, stormherjede, uten trøst! Se, jeg legger dine steiner i mørk mørtel og grunnvollen din med safirer.
Du ulykkelige, slått av storm, uten trøst! Se, jeg vil legge dine stener i safirer, og grunnlegge deg på felter av verdifulle steiner.
Du som er plaget, drevet av stormer og uten trøst, se, jeg vil legge dine steiner med vakre farger, og legge ditt grunnlag med safirer.
O du som er plaget, kastet om av uvær, og ikke trøstet; se, jeg vil legge stenene dine med skinnende farger, og legge grunnlagene dine med safirer.
Du som er plaget, stormherjet og uskikket til å bli trøstet! Se, jeg vil legge dine steiner med edelstener og grunnvollene dine med safirer.
Du ulykkelige, kastet hit og dit, uten trøst! Se, jeg vil legge dine steiner med skjønnsminke og la dine fundamenter bli av safirer.
Du som er plaget, kastet rundt av stormen og ikke trøstet, se, jeg vil legge dine steiner med vakre farger og legge dine grunnmurer med safirer.
Du forfulgte, tynget av storm og uten trøst, se – jeg vil pryde dine steiner med vakre farger og legge dine fundamenter med safirer.
Du forpinte, stormkastede, uten trøst! Se, jeg skal legge dine steiner med antimon og bygge din grunnmur med safirer.
O afflicted one, storm-tossed and not comforted! Behold, I will set your stones in antimony, and I will lay your foundation with sapphires.
Du arme, værfaste, som ikke er trøstet, se, jeg legger dine steiner i skjønnhetskitt og grunnfester deg med safirer.
Du Elendige, som er bortdreven (som ved en Storm), som ikke er trøstet! see, jeg vil lægge dine Stene med Karbunkel, og lægge din Grundvold med Saphirer.
O thou afflicted, tossed with tempest, and not comforted, behold, I will lay thy stones with fair colours, and lay thy foundations with sapphires.
Åh, du ulykkelige, kastet rundt i stormen, og ikke trøstet; se, jeg vil legge dine stener med glitrende farger, og legge dine grunnmurer med safirer.
O you afflicted, tossed with tempest, and not comforted: behold, I will lay your stones with fair colors, and lay your foundations with sapphires.
Du som er plaget, slått av storm og ukomfortabel, se, jeg vil sette dine stener i skjønne farger og legge dine fundamenter med safirer.
Du lidende, herjet av stormer, uten trøst, se, jeg legger dine steiner med sement og bygger dine grunnvoller med safirer.
Du forpinte, kastet av storm og ikke trøstet, se, jeg vil sette dine steiner i vakkert lys, og legge dine grunnvoller med safirer.
Å, du plaget, stormharte og ubekvemme! se, dine steiner skal pyntes med vakre farger, og dine fundamenter skal være safirer.
O thou afflicted,{H6041} tossed with tempest,{H5590} and not comforted,{H5162} behold, I will set{H7257} thy stones{H68} in fair colors,{H6320} and lay thy foundations{H3245} with sapphires.{H5601}
O thou afflicted{H6041}, tossed with tempest{H5590}{(H8802)}, and not comforted{H5162}{(H8794)}, behold, I will lay{H7257}{(H8688)} thy stones{H68} with fair colours{H6320}, and lay thy foundations{H3245}{(H8804)} with sapphires{H5601}.
Beholde, thou poore, vexed & despised: I wil make thy walles of precious stones, & yi foundacio of Saphires,
O thou afflicted and tossed with tempest, that hast no comfort, beholde, I wil lay thy stones with the carbuncle, and lay thy foundation with saphirs,
Beholde, thou poore, vexed, & dispised, I wyll make thy walles of precious stones, & thy foundation of Saphires,
¶ O thou afflicted, tossed with tempest, [and] not comforted, behold, I will lay thy stones with fair colours, and lay thy foundations with sapphires.
you afflicted, tossed with tempest, and not comforted, behold, I will set your stones in beautiful colors, and lay your foundations with sapphires.
O afflicted, storm-tossed, not comforted, Lo, I am laying with cement thy stones, And have founded thee with sapphires,
O thou afflicted, tossed with tempest, and not comforted, behold, I will set thy stones in fair colors, and lay thy foundations with sapphires.
O thou afflicted, tossed with tempest, and not comforted, behold, I will set thy stones in fair colors, and lay thy foundations with sapphires.
O troubled one, storm-crushed, uncomforted! see, your stones will be framed in fair colours, and your bases will be sapphires.
"You afflicted, tossed with storms, and not comforted, behold, I will set your stones in beautiful colors, and lay your foundations with sapphires.
“O afflicted one, driven away, and unconsoled! Look, I am about to set your stones in antimony and I lay your foundation with lapis lazuli.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og jeg vil lage dine vinduer av agat, og dine porter av rubiner, og alle dine grenseområder av kostbare steiner.
13 Og alle dine barn skal bli undervist av Herren; og stor skal være dine barns fred.
6 For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, bedrøvet i ånden, og som en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud.
7 For et lite øyeblikk har jeg forlatt deg; men med stor miskunnhet vil jeg samle deg.
8 I litt vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg ha barmhjertighet med deg, sier Herren, din gjenløser.
9 For dette er som Noahs vann for meg: for som jeg har sverget at Noahs vann ikke mer skal oversvømme jorden, så har jeg sverget at jeg ikke skal bli vred på deg, ei heller skjelle på deg.
10 For fjellene kan vike, og haugene kan bli fjernet; men min godhet skal ikke vike fra deg, ei heller skal min fredspakt bli fjernet, sier Herren som har barmhjertighet med deg.
16 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg legger i Sion en grunnsten, en prøvd sten, en dyrebar hjørnesten, en sikker grunnvoll: den som tror, skal ikke skynde seg.
17 Jeg vil også legge dommen til målestreken, og rettferdighet til loddsnoren: og haglen skal feie bort løgnens tilflukt, og vannet skal oversvømme skjulestedet.
26 Og de skal ikke ta noen stein av deg til en hjørnestein, eller noen stein til fundamenter; men du skal bli øde for alltid, sier Herren.
19 Bymurens grunnsteiner var smykket med all slags kostbare edelsteiner. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd;
20 den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, og den tolvte av ametyst.
14 Sønnene til dem som plaget deg, skal komme bøyd til deg; og alle som foraktet deg, skal bøye seg for dine føtter, og de skal kalle deg Herrens by, Sion, den Hellige Israels.
15 Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, og jeg har dekket deg under skyggen av min hånd, for at jeg kan plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: Du er mitt folk.
6 Dens steiner er stedet for safirer: og den har gullstøv.
13 Syng, himler, og vær glad, jord, bryt ut i sang, fjell! For Herren har trøstet sitt folk og vil barmhjertighet over sine lidende.
12 De som hører deg til, skal bygge opp de gamle tomtene; du skal gjenreise mange slekters grunnvoller. Du skal kalles: reparatøren av bruddet, gjenoppretteren av stier å bo i.
14 Og det skal sies: Bygg opp, bygg opp, gjør veien klar, ta bort hindringen fra min folks vei.
14 For dine tjenere gleder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv.
6 Blant de glatte steinene i bekken er din del; ja, de er din lodd: til dem har du øst ut drikkoffer, og har ofret grødeoffer. Skulle jeg la meg trøste av dette?
10 Fremmede folk skal bygge dine murer, og deres konger skal være dine tjenere; for i min vrede slo jeg deg, men i min nåde har jeg forbarmet meg over deg.
17 Du skal sette inn i den innfatninger av steiner, fire rader av steiner: første rad skal være en rubin, en topas og en karbunkel; dette skal være den første raden.
17 I stedet for bronse vil jeg bringe gull, i stedet for jern vil jeg bringe sølv, i stedet for tre bronse, og i stedet for steiner jern. Jeg vil gjøre dine embetsmenn til fred og dine myndigheter til rettferdighet.
3 For Herren vil trøste Sion: han vil trøste alle hennes øde steder; og han vil gjøre hennes ørken som Eden, og hennes ødemark som Herrens hage; glede og fryd skal finnes der, takkoffer og sangens røst.
6 Derfor heter det også i Skriften: «Se, jeg legger i Sion en hovedhjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.»
16 Se, jeg har gravert deg på mine henders flater; dine murer er alltid foran meg.
10 Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har valgt deg i lidelsens ovn.
10 Og grunnlaget var av kostbare steiner, til og med store steiner, steiner på ti alen og steiner på åtte alen.
17 For jeg vil gi deg tilbake helsen, og jeg vil helbrede deg fra dine sår, sier Herren; fordi de kalte deg utstøtt og sa: Dette er Sion som ingen søker.
18 Så sier Herren: Se, jeg vil igjen sette opp Jakobs telt, og være nådig mot deres boliger; og byen skal bygges på sin egen ruinhaug, og palasset skal stå der det sto.
14 Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre garn på; du skal ikke bli gjenoppbygd: for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.
27 Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, slik at du kan kjenne og prøve deres vei.
4 Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, du Israels jomfru: Du skal igjen pyntes med dine tamburiner og gå ut i dem som danser av glede.
13 Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
19 Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg; jeg vil frelse den hinkende, samle den som er drevet bort, og gi dem ære og ry på alle steder hvor de har blitt til skamme.
1 Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
20 Se på Sion, våre høytiders by. Dine øyne skal se Jerusalem som en stille bolig, et telt som ikke skal tas ned. Ingen av telttauene skal noen gang rives opp, og ingen av teltpluggene skal brytes.
3 Du skal også være en herlighetskrone i Herrens hånd, og en kongelig krans i din Guds hånd.
13 Du var i Edens hage, Guds hage. Alle slags dyrebare steiner var din kledning: karneol, topas, diamant, beryll, onyks, jaspis, safir, smaragd og carbunkel, samt gull. Arbeidet med dine trommer og dine fløyter var gjort klart i deg den dagen du ble skapt.
3 For å gi dem som sørger i Sion skjønnhet i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens kledning for en tung ånd; for at de skal kalles rettferdighetens trær, Herrens plantning, til hans ære.
22 Så sier din Herre, Herren, og din Gud som taler for sitt folk, Se, jeg har tatt fra din hånd skjelvens kalk, til og med bunnfallet av min vredes kalk; du skal ikke lenger drikke av den:
23 Men jeg vil gi den i hånden på dem som plager deg; de som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du har lagt kroppen din som bakken og som gaten til dem som går over.
17 Se, Herren vil kaste deg bort med en mektig fangenskap og dekke deg.
6 På hva er dens grunnlag festet? Hvem la dens hjørnestein,
4 Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
18 Se, i dag har jeg gjort deg til en befestet by, en jernstøtte og bronsevegger mot hele landet, mot Judas konger, mot fyrstene, prestene og folket i landet.
4 Om Edom sier: 'Vi er blitt fattige, men vi skal vende tilbake og bygge opp de ødelagte stedene'; så sier Herren over hærskarene: 'De skal bygge, men jeg vil rive ned, og de skal kalles ondskapens grenser, og folket som Herren er vred på for alltid.'
11 Jeg smykket deg også med smykker, satte armbånd på hendene dine og en kjede om halsen din.
18 Og sannelig faller fjellet i stykker og blir til intet, og klippen blir flyttet fra sitt sted.