Dommernes bok 15:17
Og da han var ferdig med å snakke, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte det stedet Ramathlehi.
Og da han var ferdig med å snakke, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte det stedet Ramathlehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra hånden og kalte det stedet Ramat-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven bort; og stedet ble kalt Ramat-Lehi.
Da han hadde talt ferdig, kastet han kjevebeinet fra hånden sin, og kalte stedet Ramath-Lehi.
Og det skjedde da han hadde sluttet å tale, kastet han kjeven ut av hånden og kalte stedet Ramathlehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven fra seg, og han kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebenet fra seg. Derfor kalte han stedet Ramat-Lehi.
Og da han var ferdig med å snakke, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte det stedet Ramathlehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevbenet bort, og ga stedet navnet Ramathlehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjeven fra seg og kalte stedet Ramath-Lehi.
When he finished speaking, he threw away the jawbone, and the place was called Ramath-lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg og kalte stedet Ramat-Lehi.
Og det skede, der han havde fuldendt at tale, da kastede han Kjæften af sin Haand; og han kaldte det samme Sted Ramath-Lechi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand, and called that place Ramath-lehi.
Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og kalte stedet Ramath-Lehi.
When he finished speaking, he threw the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
Da han hadde talt ferdig, kastet han kjeven fra seg; og stedet ble kalt Ramath-Lehi.
Da han var ferdig med å snakke, kastet han kjeven fra seg og kalte stedet Ramath-Lehi.
Da han hadde sagt dette, kastet han kjevebeinet fra seg; og stedet ble kalt Ramath-Lehi.
Og etter å ha sagt disse ord, slapp han kjevekulen fra hånden; derfor ble stedet kalt Ramath-Lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath-lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
And whan he had sayde yt, he cast ye cheke bone out of his hande, & called the place Ramath Lechi.
And when he had left speaking, hee cast away the iawebone out of his hande, and called that place, Ramath-Lehi.
And when he had left speakyng, he cast away the iawe bone out of his hande, and called the place Ramath Lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand, and called that place Ramathlehi.
It happened, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath Lehi.
And it cometh to pass when he finisheth speaking, that he casteth away the jaw-bone out of his hand, and calleth that place Ramath-Lehi;
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath-lehi.
And it came to pass, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath-lehi.
And having said these words, he let the mouth-bone go out of his hand; so that place was named Ramath-lehi.
It happened, when he had made an end of speaking, that he cast away the jawbone out of his hand; and that place was called Ramath Lehi.
When he finished speaking, he threw the jawbone down and named that place Ramath Lehi.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da han hadde tent på faklene, slapp han dem løs i filisternes åkre, og brant opp både kornbåndene og kornet som stod, samt vingårdene og olivenlundene.
6Da sa filisterne, Hvem har gjort dette? Og de svarte, Samson, svigersønnen til timnaten, fordi han tok hans kone, og ga henne til kameraten hans. Og filisterne kom opp og brente henne og hennes far med ild.
7Og Samson sa til dem, Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel ta hevn over dere, og etter det vil jeg slutte.
8Og han slo dem med et stort slag, hofte og lår: og han dro ned og bodde på toppen av klippen Etam.
9Så dro filisterne opp og slo leir i Juda, og spredte seg i Lehi.
10Og Judas menn sa, Hvorfor har dere kommet opp mot oss? Og de svarte, For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11Da dro tre tusen menn av Juda opp til toppen av klippen Etam, og sa til Samson, Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han sa til dem, Som de gjorde mot meg, så har jeg gjort mot dem.
12Og de sa til ham, Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg til filisternes hånd. Og Samson sa til dem, Sverg ved meg at dere ikke vil angripe meg selv.
13Og de sa til ham, Nei; men vi vil binde deg fast, og overgi deg i deres hånd: men vi vil ikke drepe deg. Og de bandt ham med to nye tau, og førte ham opp fra klippen.
14Og da han kom til Lehi, ropte filisterne mot ham: og Herrens ånd kom sterkt over ham, og tauene som var på armene hans ble som lintråd som var brent med ild, og båndene hans løste seg fra hendene hans.
15Og han fant en ny kjevebein av et esel, rakte hånden ut, og tok det, og drepte tusen mann med det.
16Og Samson sa, Med kjevebeinet av et esel, hoper på hoper, med kjeven av et esel har jeg drept tusen mann.
18Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
19Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
20Og han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.
27Huset var fullt av menn og kvinner, og alle fyrstene blant filisterne var der; og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som så på mens Samson underholdt dem.
28Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
29Samson grep de to midtre søylene som huset sto på, en med høyre hånd og en med venstre.
30Samson sa: La meg dø med filisterne! Han bøyde seg med all sin styrke, og huset falt over fyrstene og alle folkene som var der inne. De han drepte i sin død var flere enn de han hadde drept i sitt liv.
31Hans brødre og hele hans fars hus kom ned, hentet ham opp og begravde ham mellom Sora og Esjtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde vært dommer i Israel i tyve år.
3Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt sto han opp, tok portene til byporten, med de to stolpene, rev dem opp med slåen og alt, og satte dem på skuldrene. Så bar han dem til toppen av en høyde foran Hebron.
4Senere ble han glad i en kvinne i Sorekdalen, hun het Dalila.
17Da åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det har aldri kommet en barberkniv på hodet mitt, for jeg er en nasireer, innviet til Gud fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forlate meg, og jeg blir svak som enhver annen mann.
18Da Dalila så at han hadde avslørt hele sitt hjerte for henne, sendte hun bud og kalte på fyrstene av filisterne og sa: Kom opp denne gangen, for han har avslørt hele sitt hjerte for meg. Da kom filisterfyrstene opp til henne og hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sovne på fanget sitt, kalte inn en mann og lot ham barbere av de sju lokkene på hodet hans. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
20Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21Men filisterne grep ham, stakk ut øynene hans, førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronselenker. Der måtte han male i fengselet.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var barbert av.
23Fyrstene blant filisterne samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: Vår gud har gitt oss vår fiende Samson i våre hender.
24Da folk så ham, priste de sin gud, for de sa: Vår gud har gitt oss vår fiende i våre hender, den som ødela landet vårt og drepte mange av oss.
5Så dro Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vinmarkene der, sprang en ung løve brølende mot ham.
6Herrens Ånd kom kraftig over ham, og han rev løven i stykker som om det var en killing, men han hadde ingenting i hånden. Han nevnte ikke dette for sin far eller mor.
7Så dro han ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
13Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller Rama.'
9Han tok noe av honningen i hendene og spiste mens han fortsatte, og da han kom til sine foreldre, ga han dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvekadaveret.
3Og Samson sa om dem, Nå vil jeg være mer skyldfri enn filisterne, selv om jeg gjør dem skade.
51Så løp David frem, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet. Da filisterne så at deres kriger var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, jublet og forfulgte filisterne til du kommer til dalen, og til Ekrons porter. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaraim, helt til Gat og Ekron.
19Herrens Ånd kom over ham, og han dro ned til Asjkalon, drepte tretti av deres menn, tok deres klær, og ga festdraktene til dem som hadde løst gåten. Hans vrede flammet opp, og han dro tilbake til sin fars hus.
15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
14Hun festet dem med en vevpinne og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og reiste seg med vevstangen og lerretet.
2Da han dro opp igjen, fortalte han det til sin far og mor, og sa: Jeg har sett en kvinne i Timna av filisternes døtre. Skaff henne til meg som kone.
1Men det skjedde etter en tid, på innhøstingen av hvete, at Samson besøkte sin kone med en ung geitekilling; og han sa, Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
49David stakk hånden i vesken, tok en stein derfra og kastet den med slyngen. Han traff filisteren i pannen, og steinen trengte inn i pannen hans, så han falt med ansiktet mot jorden.
12Dalila tok nye rep og bandt ham med dem. Hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Det var folk liggende på lur i rommet. Men han brøt repene av armene sine som en tråd.
12Da tok Samuel en stein og satte den mellom Mispa og Sen, og kalte den Eben-Eser, og sa: Hit inntil har Herren hjulpet oss.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og ta hodet fra deg. Jeg skal gi filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele verden skal vite at det er en Gud i Israel.
17Han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.
6Dalila sa til Samson: Jeg ber deg, fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes, så du kan tvinges.