Nehemja 4:10
Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
Fra den dagen var halvparten av mine folk i arbeid, og den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
Fra den dagen gjorde halvparten av mine unge menn arbeidet, mens den andre halvparten sto med spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere med oppgaven, mens den andre halvparten holdt våpen; skjold, buer og brynjer. Lederne stod bak hele Judas folk.
Juda sa: Bærernes styrke er svekket, og det er mye rusk; slik at vi ikke makter å bygge muren.
Og Juda sa: Styrken til dem som bærer byrdene er blitt svekket, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
Juda sa: De som bærer byrdene er svak og det er så mye søppel at vi ikke klarer å bygge på muren.
Fra den dagen arbeidet halvparten av tjenerne mine med byggingen, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele folket i Juda.
Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten var bevæpnet med spyd, skjold, buer og rustninger. Offiserene sto bak hele Judas folk.
From that day on, half of my servants worked on construction, while the other half held spears, shields, bows, and armor. The leaders stood behind all the people of Judah.
Fra den dagen var halvparten av mine menn engasjert i arbeidet, mens den andre halvparten hadde rustninger, spyd, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Judas folk.
Da sagde Juda: Deres Kraft er skrøbelig, (som bære) Byrden, og Støvet er meget, og vi, vi kunne ikke bygge paa Muren.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Juda sa: Bærerne av byrdene er blitt svake, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
And Judah said, The strength of the laborers is failing, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
Juda sa: Bærernes styrke er svak og rasmassene er mange, og vi klarer ikke å bygge på muren.
Og Juda sa: Bærernes krefter svikter, og det er mye grus, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.
And Iuda saide: The stregth of the bearers is to feble, & there is to moch dust, we are not able to builde on the wall.
And Iudah said, The strength of the bearers is weakened, and there is much earth, so that we are not able to build the wall.
And Iuda sayde: The strength of the bearers is feeble, and there is yet much more morter, and we are not able to buylde on the wall.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and [there is] much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah saith, `The power of the burden-bearers hath become feeble, and the rubbish `is' abundant, and we are not able to build on the wall.'
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah said, The strength of the workmen is giving way, and there is much waste material; it is impossible for us to put up the wall.
Judah said, "The strength of the bearers of burdens is fading, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall."
Then those in Judah said,“The strength of the laborers has failed! The debris is so great that we are unable to rebuild the wall.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder der dere vil vende tilbake, vil de være over dere.
16Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.
19Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
20Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»
15Og det skjedde da våre fiender hørte at vi visste det, og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
16Og fra den tid av arbeidet halvparten av mine tjenere i arbeidet, og den andre halvparten hadde spyd, skjold, buer og brynjer; og herskerne stod bak hele Juda hus.
17De som bygget på muren, og de som bar byrder, med de som lastet opp, alle arbeidet med den ene hånden og holdt et våpen med den andre.
18For arbeiderne, hver hadde sitt sverd spent ved sin side, mens de bygget. Og den som blåste i trompeten var ved min side.
19Og jeg sa til adelige, herskere og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne av Israels familier svarte dem: Dere har ingenting med oss å gjøre når det gjelder å bygge et hus for vår Gud. Vi vil alene bygge for Herren, Israels Gud, slik som Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
4Da svekket folket i landet hendene til folket i Juda og gjorde arbeidet vanskelig for dem.
1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygget muren, ble han sint, og ble meget forarget, og han spottet jødene.
2Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
3Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
5Og dekke ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn, for de har gjort deg vred foran bygningsmennene.
6Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
8De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem, og forhindre det.
9Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og dårlige byen og har gjenreist murene og satt opp grunnvollene.
13La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.
9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
3På samme tid kom til dem Tatnai, guvernør på denne siden av elven, og Sjetar-Boznai, og deres følgesvenner, og sa således til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig denne muren?
4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
9For de gjorde alle oss redde ved å si: Deres hender skal bli svekket fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Så nå, Gud, styrk mine hender.
16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om det, og alle folkene rundt oss så disse ting, ble de svært nedslått i egne øyne, for de forsto at dette arbeidet ble utført av vår Gud.
10Og dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
13Men folket er mange, det er mye regn nå, og vi står ikke i stand til å bli utenfor. Dette er heller ikke et arbeid for en eller to dager, for vi er mange som har syndet i denne saken.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og sette opp murer, tårn, porter og bommer rundt dem, mens landet ennå er i vår makt. For vi har søkt Herren, vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
10Mursteinene har falt, men vi skal bygge med hugne steiner; morbærtrærne er hugget ned, men vi skal erstatte dem med sedertre.
4Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
16Vi melder til kongen at hvis denne byen bygges igjen, og murene blir reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann og hans tjener bo i Jerusalem, slik at de om natten kan være vakter for oss og arbeide på dagtid.
23Når kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, og Sjimsjaj, skriveren, og deres følgesvenner, dro de straks opp til jødene i Jerusalem og tvang dem til å stanse med makt og styrke.
4Men vær nå sterk, Serubabel, sier Herren. Vær sterk, Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten. Vær sterke, dere folk i landet, sier Herren, og arbeid, for jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
13Arbeiderne gjorde arbeidet, og det ble fullført av dem, og de fikk Guds hus i stand igjen og styrket det.
11Håndverkerne og byggmestrene ga dem penger til å kjøpe tilhugget stein, tømmer til sammenføyninger og til gulvlegging av husene som Judas konger hadde ødelagt.
16Så kom den samme Sjeshbassar og la grunnmuren til Guds hus som er i Jerusalem. Og siden den tid, selv til nå, har det vært under bygging, og det er ennå ikke ferdig.
7La arbeidet på dette Guds hus være, la jødenes stattholder og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.
5Han skal regne sine verdige menn: de skal snuble i sin gang; de skal skynde seg til murene, og forsvaret skal forberedes.