Nehemja 7:4
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
Byen var stor og vid, men det bodde få mennesker i den, og husene var ennå ikke bygd.
Byen var vid og stor, men det var få folk i den, og husene var ennå ikke bygd.
Byen var stor og romslig, men innbyggerne var få, og husene var ennå ikke bygd.
Nå var byen stor og vid, men folket i den var få, og husene var ikke bygd.
Byen var stor, men folket var få, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vid, men det var få mennesker i den, og husene var ikke bygd.
Byen var vidstrakt og stor, men det var få mennesker i den og husene var ikke bygd opp.
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vidstrakt, men folket var få, og husene var ikke ennå oppført.
Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
The city was spacious and large, but its people were few, and there were no houses built yet.
Byen var romslig og stor, men folket var få og husene var ennå ikke bygget.
Thi Staden var vid og bred og stor, men (der var) lidet Folk midt i den, og Husene vare ikke byggede.
Now the city was large and great: but the people were few therein, and the houses were not builded.
Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke bygget.
Now the city was large and spacious, but the people were few in it, and the houses were not built.
Nå var byen vidstrakt og stor, men folket i den var få, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vid, men folket i den var få, og husene var ennå ikke bygget.
Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.
Byen var stor og vid: men folket i den var bare få, og husene var ikke bygget opp.
As for ye cite, it was large of rowme, and greate, but ye people were fewe therin, and the houses were not buylded.
Nowe the citie was large and great, but the people were few therein, and the houses were not buylded.
As for the citie, it was large of roome, and great, but the people were fewe therein, and the houses were not builded.
Now the city [was] large and great: but the people [were] few therein, and the houses [were] not builded.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not built.
And the city `is' broad on both sides, and great, and the people `are' few in its midst, and there are no houses builded;
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not builded.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not builded.
Now the town was wide and great: but the people in it were only a small number, and the houses had not been put up.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not built.
Now the city was spread out and large, and there were not a lot of people in it. At that time houses had not been rebuilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Det var en liten by, og få menn i den; og det kom en stor konge mot den, og beleiret den, og bygde store voller mot den:
18For arbeiderne, hver hadde sitt sverd spent ved sin side, mens de bygget. Og den som blåste i trompeten var ved min side.
19Og jeg sa til adelige, herskere og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.
5Og min Gud la meg på hjertet å samle adelsmennene, herskerne og folket, for at de skulle bli talt etter slektsregister. Og jeg fant et register over dem som først hadde dratt opp, og fant skrevet der:
6Dette er folkets barn fra provinsen som vendte tilbake fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort, og vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
7Som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baanah. Antallet av Israels folk var dette;
3Og jeg sa til dem: La ikke Jerusalems porter åpnes før solen er varm; og mens de står vakt, la dem lukke dørene og stenge dem: og utpek vaktposter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver overfor sitt hus.
3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da svekket folket i landet hendene til folket i Juda og gjorde arbeidet vanskelig for dem.
4Og han sa til ham: Løp, snakk til denne unge mannen og si: Jerusalem skal bli bebodd som byer uten murer på grunn av mengden mennesker og buskap der.
6Så bygget vi muren, og hele muren ble forenet til dens halve høyde, for folket hadde en vilje til å arbeide.
7Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
1Da muren var ferdig bygget, og jeg hadde satt opp dørene, og fordelt portvaktene, sangerne og levittene,
17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
1Folkets ledere bodde i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd for å bringe én av ti til å bo i Jerusalem, den hellige byen, mens ni deler skulle bo i andre byer.
2Og folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
3Dette er lederne av provinsen som bodde i Jerusalem: men i byene i Juda bodde hver og en i sin eiendom i sine byer, nemlig Israel, prestene, levittene, tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere.
10Og dere talte husene i Jerusalem, og husene rev dere ned for å styrke muren.
15Så det kan bli gjort et søk i farens krøniker, og du vil finne at denne byen er oppsetsig og har skadet konger og provinser, og at de har gjort opprør der i gammel tid, og derfor ble denne byen ødelagt.
16Vi melder til kongen at hvis denne byen bygges igjen, og murene blir reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og dårlige byen og har gjenreist murene og satt opp grunnvollene.
13La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
9I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre, uten noen innbygger.
10Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
4Da sa vi til dem på denne måten: Hva er navnene på de mennene som bygger dette bygget?
1Da det skjedde at Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brist igjen i den (selv om jeg på det tidspunktet ikke hadde satt opp dørene i portene),
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.
9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
4Med tre lag av store steiner og ett lag av nytt treverk; og kostnadene skulle bli dekket av kongens eie.
73Så bodde prestene, levittene, portvaktene, sangerne og noen av folket, netinimene og hele Israel, i sine byer; og da den sjuende måned kom, var Israels barn i sine byer.
13Derfor satte jeg folket etter deres familier på de laveste steder bak muren, og på de høyere steder, med deres sverd, spyd og buer.
14Og jeg så ut, reiste meg, og sa til adelen, herskerne og resten av folket: Frykt ikke for dem: husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.
4Og enhver som blir igjen på et hvilket som helst sted hvor han bor som fremmed, la hans medborgere hjelpe ham med sølv, gull, eiendeler og dyr, i tillegg til frivillige offer for Guds hus som er i Jerusalem.
5Da reiste overhodene for fedrene i Juda og Benjamin seg, og prestene, og levittene, sammen med alle dem hvis ånd Gud hadde vekket, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og sette opp murer, tårn, porter og bommer rundt dem, mens landet ennå er i vår makt. For vi har søkt Herren, vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang.
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de bortførte barna begynte å bygge tempelet for Herren, Israels Gud,
7La arbeidet på dette Guds hus være, la jødenes stattholder og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.
22På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann og hans tjener bo i Jerusalem, slik at de om natten kan være vakter for oss og arbeide på dagtid.
4Er det tid for dere, dere, å bo i deres fine hus mens dette huset ligger i ruiner?
16Så kom den samme Sjeshbassar og la grunnmuren til Guds hus som er i Jerusalem. Og siden den tid, selv til nå, har det vært under bygging, og det er ennå ikke ferdig.
3De sier: «Det er ikke tid enda; la oss bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.»
9Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
38Se, dager skal komme, sier Herren, når byen skal bygges for Herren fra Hanane'els tårn til hjørneporten.
16Så dro folket ut og hentet grener, og de laget seg løvhytter, hver og en på taket av huset sitt, i gårdene sine, i forgårdene i Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraim-porten.
16Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
21Gi nå befaling om at disse mennene må stanse, og at denne byen ikke bygges, før en ny ordning kommer fra meg.
70Så bodde prestene, levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og Nethinimene i sine byer, og hele Israel i deres byer.
3Jerusalem er bygget som en by som er tett sammenføyd.
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne i forhold til det gamle?