Johannes' åpenbaring 1:14
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hodet og håret hans var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene hans var som en flamme av ild.
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som flammende ild.
Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som flammende ild.
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø; og hans øyne var som en flamme av ild;
Hans hode og hår var hvite som ull; og hans øyne var som ildens flamme.
Hans hode og hår var hvite som ull, som snø; og hans øyne var som flammen av ild;
Hans hode og hår var hvitt som ull, som snø, og hans øyne som flammet av ild,
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø; og hans øyne som en ildslue;
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne som ildflammer.
Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø, og hans øyne som ild.
Hans hode og hår var hvitt som ull, hvitt som snø; og hans øyne var som flammer av ild;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en flammende ild.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som flammende ild.
His head and hair were white like wool, as white as snow, and His eyes were like a fiery flame.
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildslue.
Men hans Hoved og Haar var hvidt som hvid Uld, som Snee, og hans Øine som Ildslue,
His head and his hairs we white like wool, as white as snow; and his eyes we as a flame of fi;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som ildsluer.
His head and hair were white like wool, as white as snow; and his eyes were like a flame of fire;
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø. Hans øyne var som en flammes ild.
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildsluer;
Hans hode og hår var hvite som hvit ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme.
Hodet og håret hans var hvitt som ull, som snø, og øynene hans som ildflammer.
His heed and his heares were whyte as whyte woll and as snowe: and his eyes were as a flame of fyre:
His heed, and his heares were whyte, as whyte woll, & as snowe: and his eyes were as a flamme of fyre:
His head, & heares were white as white wooll, and as snowe, and his eyes were as a flame of fire,
His head, and his heeres were whyte as whyte wooll, and as snowe, and his eyes were as a flambe of fyre.
His head and [his] hairs [were] white like wool, as white as snow; and his eyes [were] as a flame of fire;
His head and his hair were white as white wool, like snow. His eyes were like a flame of fire.
and his head and hairs white, as if white wool -- as snow, and his eyes as a flame of fire;
And his head and his hair were white as white wool, `white' as snow; and his eyes were as a flame of fire;
And his head and his hair were white as white wool, [white] as snow; and his eyes were as a flame of fire;
And his head and his hair were white like wool, as white as snow; and his eyes were as a flame of fire;
His head and his hair were white as white wool, like snow. His eyes were like a flame of fire.
His head and hair were as white as wool, even as white as snow, and his eyes were like a fiery flame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hans føtter var som skinnende bronse som glødet i en ovn, og hans røst var som lyden av veldige vannmasser.
16I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og ut av hans munn gikk et kvast tveegget sverd. Hans ansikt skinte som solen i all sin kraft.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, og i rettferdighet dømmer og kjemper han.
12Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
13Han var kledd i en kappe som var dyppet i blod, og hans navn er «Guds Ord».
14Himmelens hærskarer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15Fra hans munn gikk det ut et skarpt sverd, som han skulle slå folkeslagene med. Han skal styre dem med jernstav, og han trår Guds, Den Allmektiges, harme og vredes vinpresse.
10På Herrens dag kom jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en kraftig røst som av en basun,
11som sa: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste. Det du ser, skriv det i en bok og send den til de sju menighetene i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
12Da vendte jeg meg om for å se røsten som talte med meg. Da jeg snudde meg, så jeg sju lysestaker av gull,
13og midt mellom de sju lysestakene stod en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kappe og med et belte av gull rundt brystet.
9Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
10En ildstrøm fløt ut og utgikk fra ham; tusener på tusener tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham. Retten ble satt, og bøkene ble åpnet.
3Hans ansikt var som lyn, og hans klær hvite som snø.
18Og til engelen for menigheten i Tyatira skal du skrive: Dette sier Guds Sønn, Han som har øyne som en ildflamme, og Hans føtter er lik skinnende bronse:
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med belte av gull fra Ufas rundt sine lender.
6Hans kropp var som beryll, ansiktet hadde utseendet som lyn, øynene som flammende lamper, armene og føttene var som polert bronse i fargen, og stemmen hans var som lyden av en stor menneskemengde.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som liknet Menneskesønnen; på hans hode var en krone av gull, og i hans hånd satt en skarp sigd.
26Og over kvelvet som var over hodene deres, var det noe som lignet en trone, i utseende som en safirsten; og på det som lignet tronen, var det noe som så ut som en menneskelig skikkelse, over den.
27Jeg så noe som fargen av rav, som utseendet av ild rundt det, fra hoftene hans og oppover, og fra hoftene og nedover så jeg noe som lignet utseendet av ild, og det hadde lysglans rundt seg.
11Hans hode er som det mest rene gull, hans lokker er buskete, og svarte som en ravn.
12Øynene hans er som dueøyne ved vannstrømmer, vasket i melk, behagelig plassert.
1Og jeg så, og se, et lam stod på Sions berg, og sammen med ham hundre og førtifire tusen som hadde hans Fars navn skrevet på sine panner.
3Og klærne hans ble skinnende, overmåte hvite som snø, slik ingen på jorden som bleker klær kunne gjøre dem hvitere.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. Over hodet hadde han en regnbue, og ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
4Johannes til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra Ham som er, og som var, og som kommer, og fra de sju ånder som er foran hans trone,
5og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte fra de døde, og herskeren over jordens konger. Ham som elsket oss og tvettet oss fra våre synder med sitt blod,
3Han som satt der, var å se til lik jaspis og karneol, og omkring tronen var en regnbue som var lik smaragd å se på.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham. Og alle jordens slekter skal klage ved hans komme. Ja, Amen.
6Og jeg så, og se, midt på tronen og blant de fire skapningene og midt iblant de eldste stod et Lam, og det så ut som det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.
13Da tok en av de eldste til orde, og sa til meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»
14Og jeg sa til ham: «Min herre, du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, som har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
2Da så jeg en skikkelse som lignet ild. Fra midjen og nedover var det som ild, og fra midjen og oppover var det som glansen av rav.
2Og han ble forklaret foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
5Fra tronen gikk det ut lyn og torden og røster. Sju ildfakler brant foran tronen, og disse er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som lignet et glasshav, klart som krystall. Midt foran tronen og rundt omkring tronen var det fire levende skapninger, fulle av øyne foran og bak.
7Den første skapningen var lik en løve, den andre skapningen var lik en oksekalv, den tredje skapningen hadde ansikt som et menneske, og den fjerde skapningen var lik en flygende ørn.
17Og i synet så jeg slik hestene og de som satt på dem ut: De hadde brynjer av ild og hyasint og svovel. Hestenes hoder var som løvers hoder, og av munnen deres kom ild, røyk og svovel.
2som vitnet om Guds ord, Jesu Kristi vitnesbyrd og alt det han så.
4Og de skal se hans ansikt, og hans navn skal stå på deres panner.
13Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.
13Jeg så i nattens syner, og se, en som lignet Menneskesønnen kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
18gir jeg deg råd til å kjøpe av meg gull som er lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær så du kan kle deg og din skamfulle nakenhet ikke blir synlig, og øyesalve til å salve dine øyne med, så du kan se.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
11Den hadde Guds herlighet. Dens glans var som den kosteligste stein, lik en krystallklar jaspis.
5Og ut av midten kom en skikkelse av fire levende skapninger. Og slik var deres utseende; de hadde menneskeskikkelse.