Ruts bok 2:8
Da sa Boas til Ruth: "Hører du, min datter? Gå ikke for å samle korn på en annen mark, og ikke gå herfra, men bli her nær mine tjenestepiker."
Da sa Boas til Ruth: "Hører du, min datter? Gå ikke for å samle korn på en annen mark, og ikke gå herfra, men bli her nær mine tjenestepiker."
Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.
Da sa Boas til Rut: 'Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men hold deg tett ved mine unge kvinner.'
Da sa Boas til Rut: «Hør, min datter! Gå ikke og sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra. Hold deg nær ved tjenestejentene mine.»
Boas sa til Rut: 'Hør, min datter! Ikke gå for å samle aks på en annen åker, og gå ikke herfra, men vær her sammen med mine tjenestepiker.'
Da sa Boaz til Rut: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke for å samle aks på en annen mark, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.»
Da sa Boaz til Ruth: "Hører du ikke, min datter? Gå ikke til en annen mark for å plukke, men bli her nær jentene mine:"
Boas sa til Ruth: Hør, min datter, ikke sanke på en annen åker og gå heller ikke herfra. Hold deg til mine tjenestepiker.
Da sa Boas til Rut: 'Hør på meg, min datter! Gå ikke for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.'
Da sa Boas til Ruth: "Hører du, min datter? Gå ikke for å samle korn på en annen mark, og ikke gå herfra, men bli her nær mine tjenestepiker."
Da sa Boaz til Ruth: «Hører du ikke, min datter? Gå ikke og plukk i en annen åker, og forlat ikke dette stedet, men bli her hos mine tjenestekvinner.»
Da sa Boas til Rut: 'Lytt, min datter, gå ikke for å plukke aks på en annen mark, men bli her hos mine tjenestepiker.'
So Boaz said to Ruth, "Listen, my daughter. Do not go to glean in another field, and do not leave this one. Stay close to my young women.
Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»
Da sagde Boas til Ruth: Hører du ikke, min Datter? du skal ikke gaae at sanke op paa en anden Ager, og gak ikke heller over herfra, men hold dig her til mine unge Piger.
Then said Boaz unto th, Hearest thou not, my daughter? Go not to glean in another field, neither go from hence, but abide here fast by my maidens:
Da sa Boas til Rut: Lytt, min datter, gå ikke og sank korn på en annen mark og gå ikke bort herfra, men hold deg nær mine tjenestepiker.
Then Boaz said to Ruth, Do you not hear, my daughter? Do not go to glean in another field or leave this place, but stay here close to my maidens.
Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke og sank på en annen mark, men hold deg tett ved mine tjenestepiker.
Boas sa til Ruth: «Hører du, min datter? Gå ikke for å samle på en annen mark, og dra heller ikke bort herfra, men hold deg til mine tjenestepiker.
Da sa Boas til Ruth: Hører du, min datter? Gå ikke for å sanke på en annen mark, og gå heller ikke herfra, men hold deg nær til mine tjenestekvinner.
Da sa Boas til Ruth: Hør på meg, min datter. Gå ikke til en annen mark for å plukke aks, men bli her hos mine tjenestepiker.
Then sayde Boos vnto Ruth: Hearest thou my doughter? Thou shalt not come vpon another mans londe to gather, and go not awaye from hence, but tary with my dasels,
Then said Boaz vnto Ruth, Hearest thou, my daughter? goe to none other fielde to gather, neither goe from hence: but abide here by my maydens.
Then sayd Booz vnto Ruth: Hearest thou my daughter? Go to no other fielde to gather, neither go from hence, but abyde here by my maydens.
Then said Boaz unto Ruth, Hearest thou not, my daughter? Go not to glean in another field, neither go from hence, but abide here fast by my maidens:
Then said Boaz to Ruth, Don't you hear, my daughter? Don't go to glean in another field, neither pass from hence, but abide here fast by my maidens.
And Boaz saith unto Ruth, `Hast thou not heard, my daughter? go not to glean in another field, and also, pass not over from this, and thus thou dost cleave to my young women:
Then said Boaz unto Ruth, Hearest thou not, my daughter? Go not to glean in another field, neither pass from hence, but abide here fast by my maidens.
Then said Boaz unto Ruth, Hearest thou not, my daughter? Go not to glean in another field, neither pass from hence, but abide here fast by my maidens.
Then said Boaz to Ruth, Give ear to me, my daughter: do not go to take up the grain in another field, or go away from here, but keep here by my young women:
Then Boaz said to Ruth, "Listen, my daughter. Don't go to glean in another field, and don't go from here, but stay here close to my maidens.
So Boaz said to Ruth,“Listen carefully, my dear! Do not leave to gather grain in another field. You need not go beyond the limits of this field. You may go along beside my female workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Så sa hun: "La meg finne velvilje i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
14Boas sa til henne: "Når det er tid for måltid, kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken." Så satt hun ved siden av innhøsterne, og han rakte henne ristede korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
16Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
17Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
18Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Hennes svigermor spurte: "Hvor har du samlet korn i dag? Og hvor har du arbeidet? Måtte han som la merke til deg være velsignet." Så fortalte hun sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet: "Mannens navn som jeg jobbet med i dag er Boas."
20Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet med sin godhet mot de levende og de døde!" Naomi sa til henne: "Mannen er nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn."
21Ruth moabittinnen sa: "Han sa også til meg: 'Bli nær mine unge menn til de er ferdige med hele min innhøsting.'"
22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: "Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så at de ikke møter deg på noen annen mark."
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å samle korn til slutten av bygginnhøstingen og hveteslåtten; og hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie; hans navn var Boas.
2Moabitten Ruth sa til Naomi: "La meg gå ut på marken og samle korn som ligger igjen etter dem som høster, hos den som kanskje vil vise meg nåde." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
3Så gikk hun og kom til en mark hvor hun samlet aks etter de som høstet. Det tilfeldigvis tilhørte delen av marken Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til innhøsterne: "Herren være med dere." Og de svarte: "Herren velsigne deg."
5Da sa Boas til sin tjener som var satt over innhøsterne: "Hvem er denne unge kvinnen?"
6Tjeneren som var satt over innhøsterne svarte: "Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra landet Moab."
7Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
9Hold øye med marken de høster inn, og følg etter dem. Har jeg ikke instruert de unge mennene om at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp."
10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
11Boas svarte henne: "Jeg har fått høre alt du har gjort for din svigermor etter din manns død; hvordan du har forlatt din far og mor og ditt fødeland, og har kommet til et folk du ikke kjente fra før."
1Da sa svigermoren hennes Naomi til henne: Min datter, skal jeg ikke søke en plass for deg, slik at du kan ha det godt?
2Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
3Derfor, vask deg, salv deg, ta på deg dine klær og gå ned til treskeplassen. Men la deg ikke bli kjent med mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
13«vil dere vente til de ble voksne? Vil dere holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det gjør meg svært ondt for deres skyld at Herrens hånd har vendt seg mot meg.»
14De gråt høyt igjen; og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.
15Hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend tilbake du også etter din svigerinne.»
16Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
17«Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren gjøre mot meg enda mer, hvis noe annet enn døden skal skille deg og meg.»
18Da hun så at Rut var fast bestemt på å følge henne, holdt hun opp med å tale til henne.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Ruth, din tjenestepike. Bre ut ditt klede over din tjenestepike, for du er en nær slektning.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist enda større godhet nå enn i begynnelsen, siden du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
11Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg skal gjøre for deg alt du ønsker, for hele byen vet at du er en dyktig kvinne.
4Jeg tenkte jeg skulle la deg få vite det og si: Kjøp det i nærvær av dem som bor her og i nærvær av mitt folks eldste. Om du vil innløse det, så innløs det. Men om du ikke vil innløse det, si det til meg, så jeg vet det. For det er ingen andre enn deg som kan innløse det, og jeg er nest etter deg. Han sa: Jeg vil innløse det.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper marken fra Naomi, må du også kjøpe den fra Rut, moabittinnen, den avdødes kone, for å bevare den avdødes navn på hans eiendom.
18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som hadde kommet fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygginnhøstingen.
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg enda sønner i mitt liv som kan bli deres menn?»
13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke har latt deg være uten en nær slektning, for at hans navn må bli kjent i Israel.
1Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
6Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
7Hun dro da fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre gikk med henne; de tok veien tilbake til Juda land.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Gå, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise dere godhet, slik dere har vist mot de døde og mot meg.»
9«Måtte Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de gråt høyt.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
10Videre har jeg kjøpt Rut, moabittinnen, Mahlons enke, som min kone, for å bevare den avdødes navn ved hans arv, så hans navn ikke blir slettet blant hans brødre og fra byporten. Dere er vitner i dag.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.
7Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.