Sakarja 8:10
For før disse dager var det ingen lønn for mennesket, heller ikke noen lønn for dyret; det var ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn på grunn av trengsel, for jeg satte alle menn mot sin nabo.
For før disse dager var det ingen lønn for mennesket, heller ikke noen lønn for dyret; det var ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn på grunn av trengsel, for jeg satte alle menn mot sin nabo.
For før disse dagene var det ingen lønn for mennesker og ingen lønn for dyr. Det var heller ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av trengselen. For jeg satte alle og enhver opp mot sin neste.
For før disse dagene fantes det ingen lønn for mennesket og ingen lønn for buskapen. For den som gikk ut og den som kom inn, var det ingen fred på grunn av fienden, og jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.
For før de dagene var det ingen lønn for mennesket, og ingen lønn for buskapen. Den som gikk ut og den som kom inn, hadde ingen fred på grunn av fienden. Jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.
For før disse dagene fantes det verken lønn for folkene eller belønning for dyrene, og det var ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av fienden. Jeg lot alle mennesker stride mot hverandre.
For før disse dagene var det ingen lønn til mennesket, og ingen lønn til dyret. Heller ikke var det fred for den som gikk ut eller kom inn på grunn av trengsel. For jeg hadde satt alle mennesker mot hverandre.
For før disse dager var det ingen lønn for mennesker, ei heller lønn for dyrene; heller var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av trengselen; for jeg satte alle mennesker mot sine naboer.
For før disse dager var det ingen lønn for mennesket og intet for dyret; og for den som dro ut eller inn var det ingen fred på grunn av fienden, for jeg hadde satt alle menn opp mot hverandre.
For før de dager var det ingen lønn for menneskene og ingen lønn for dyrene, heller ikke fred for dem som gikk ut eller inn på grunn av fienden. Jeg satte alle menneskene opp mot hverandre.
For før disse dager var det ingen lønn for mennesket, heller ikke noen lønn for dyret; det var ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn på grunn av trengsel, for jeg satte alle menn mot sin nabo.
For før disse dager fantes det ingen lønn for mann, ei heller for dyr; det var ingen fred for den som gikk inn eller ut på grunn av nød, for jeg lot alle mennesker stå mot sin neste.
For før disse dagene var det ingen lønn for mennesket, og det var ingen lønn for dyret, og ingen fred for den som gikk ut eller kom inn på grunn av fienden; for jeg lot alle mennesker vende seg mot hverandre.
For before those days, there was no wage for people or animals, and no one could go about safely because of the enemy, for I had turned everyone against their neighbor.
For før de dagene var det ingen lønn for menneskene og ingen lønn for dyrene. De som dro ut og de som kom inn, hadde ingen fred på grunn av fienden. Jeg lot alle mennesker gå i strid mot hverandre.
Thi før disse samme Dage var Menneskers Løn ikke, og Dyrs Løn var ikke; og for den, som drog ud, og for den, som drog ind, var ikke Fred for Fjenden, thi jeg havde udladt alle Mænd, hver imod sin Næste.
For before these days there was no hire for man, nor any hire for beast; neither was there any peace to him that went out or came in because of the affliction: for I set all men every one against his neighbour.
For før disse dager var det ingen lønn for menneskene, og ingen lønn for dyrene, og det var ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn på grunn av fienden. For jeg satte alle menn mot hverandre.
For before these days there was no wage for man, nor any wage for beast; neither was there any peace for him who went out or came in because of the affliction: for I set all men, everyone against his neighbor.
For før de dager var det ingen lønn for mennesket, heller ingen lønn for et dyr; det var heller ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, på grunn av fienden. For jeg satte alle mennesker mot sin neste.
For før de dager var det ingen lønn for mennesker, og heller ingen lønn for dyr. Og den som går ut, så vel som den som kommer inn, finner ingen fred på grunn av fienden, og jeg sender alle mennesker hver mot sin nabo.
For før de dagene var det ingen lønn for mennesker, ei heller for dyr. Ingen hadde fred fra fienden når de gikk ut eller kom inn, for jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.
For før de dagene var det ingen lønn for en manns arbeid, eller for bruken av et dyr, og det var ingen fred for den som gikk ut eller kom inn på grunn av angriperen; for jeg hadde vendt hver mann mot sin nabo.
For before{H6440} those days{H3117} there was{H1961} no hire{H7939} for man,{H120} nor any hire{H7939} for beast;{H929} neither was there any peace{H7965} to him that went out{H3318} or came in,{H935} because of the adversary:{H6862} for I set{H7971} all men{H120} every one{H376} against his neighbor.{H7453}
For before{H6440} these days{H3117} there was{H1961}{(H8738)} no hire{H7939} for man{H120}, nor any hire{H7939} for beast{H929}; neither was there any peace{H7965} to him that went out{H3318}{(H8802)} or came in{H935}{(H8802)} because of the affliction{H6862}: for I set{H7971}{(H8762)} all men{H120} every one{H376} against his neighbour{H7453}.
For why? before these dayes nether men ner catel coude wynne eny thinge, nether might eny man come in and out in rest, for trouble: but I let euery man go agaynst his neghboure.
For before these dayes there was no hire for man nor any hire for beast, neither was there any peace to him that went out or came in because of the affliction: for I set all men, euery one against his neighbour.
For before these dayes neither men nor cattaile could winne any thing, neither might any man come in and out in reste for trouble: but I let euery man go against his neighbour.
For before these days there was no hire for man, nor any hire for beast; neither [was there any] peace to him that went out or came in because of the affliction: for I set all men every one against his neighbour.
For before those days there was no wages for man, nor any wages for an animal; neither was there any peace to him who went out or came in, because of the adversary. For I set all men everyone against his neighbor.
For, before those days there hath been no hiring of man, Yea, a hiring of beasts there is none; And to him who is going out, And to him who is coming in, There is no peace because of the adversary, And I send all men -- each against his neighbour.
For before those days there was no hire for man, nor any hire for beast; neither was there any peace to him that went out or came in, because of the adversary: for I set all men every one against his neighbor.
For before those days there was no hire for man, nor any hire for beast; neither was there any peace to him that went out or came in, because of the adversary: for I set all men every one against his neighbor.
For before those days there was no payment for a man's work, or for the use of a beast, and there was no peace for him who went out or him who came in, because of the attacker: for I had every man turned against his neighbour.
For before those days there was no wages for man, nor any wages for an animal; neither was there any peace to him who went out or came in, because of the adversary. For I set all men everyone against his neighbor.
Before that time there was no compensation for man or animal, nor was there any relief from adversity for those who came and went, because I had pitted everybody– each one– against everyone else.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 I de tider var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant alle innbyggerne i landene.
6 Folkene ble knust av folk, og byene av byer, for Gud plaget dem med all slags motgang.
11 Men nå vil jeg ikke være mot restene av dette folket som i de tidligere dager, sier Herren, hærskarenes Gud.
15 Vi søkte etter fred, men ingen god kom, og etter helbredelsens tid, men se, ulykke!
6 For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Men se, jeg vil overgi menneskene, hver i sin nestes hånd og i sin konges hånd, og de skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
8 Til og med i det siste har mitt folk reist seg som en fiende: Dere river av kappen til dem som går trygt forbi, som menn som unngår krig.
8 Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre, uten noen innbygger.
25 Ødeleggelse kommer; og de skal søke fred, men det skal ikke være noen.
3 Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal unnslippe; dere skal ikke gå med stolthet, for denne tiden er ond.
15 Jeg er meget harm på de hedningene som er i ro; for jeg var bare litt harm, men de økte uretten.
37 De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
7 Den dagen skal han sverge og si: Jeg vil ikke være en lege, for i mitt hus er det verken brød eller klær. Gjør meg ikke til folkets leder.
15 slik har jeg igjen i disse dager bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus; frykt ikke.
16 Dette er det dere skal gjøre: Tal sannhet hver mann med sin nabo; felling av dommer skal være i sannhet og fred i deres porter.
17 Ingen av dere skal tenke ut ondskap i sitt hjerte mot sin nabo, og elsk ikke falske eder, for alt slikt hater jeg, sier Herren.
18 Og Herrens, hærskarenes Guds, ord kom til meg og sa,
16 Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
9 Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
10 Derfor er himmelen over dere holdt tilbake fra dugg, og jorden er holdt tilbake fra sin grøde.
10 Derfor vil jeg gi deres koner til andre og deres åkre til dem som skal arve dem. For fra den minste til den største er alle grådige; fra profeten til presten handler alle falskt.
11 For de har helbredet skade på mitt folks datter lett, mens de sier: Fred, fred, når det ikke er fred.
6 Dere har sådd mye, men høster lite; dere spiser, men har ikke nok; dere drikker, men blir ikke mette; dere kler dere, men ingen blir varme; dere som arbeider, tjener penger for å legge dem i en pung med hull.
17 Derfor sier Herren: Dere har ikke lyttet til meg når det gjelder å erklære frihet, hver for sin bror og hver for sin neste. Se, jeg erklærer en frihet for dere, sier Herren, frihet for sverdet, pesten og hungersnøden; og jeg vil gjøre at dere blir spredt til alle jordens riker.
9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: La deres hender være sterke, dere som hører i disse dager disse ordene fra profetenes munn, fra den dag da grunnvollen til Herrens, hærskarenes Guds hus ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
16 Siden de dagene var, da noen kom til en haug med tjue mål, var det bare ti. Da noen kom til pressen for å trekke ut femti kar fra pressekaret, var det bare tjue.
17 Jeg slo dere med frostskade og meldugg og hagl i alt jordens arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
14 Så våre okser kan være sterke til arbeid; så det ikke blir noen innbrudd eller utgang, og ingen klager høres i våre gater.
10 Ve meg, min mor, at du har født meg til en stridens mann og en tvistens mann for hele jorden! Jeg har verken lånt ut eller lånt på rente, men alle forbanner meg.
10 Så sier Herren: Igjen skal det høres på dette stedet, som dere sier er øde, uten mennesker og uten dyr, i Judas byer og Jerusalems gater, som er øde, uten mennesker, uten innbyggere og uten dyr,
25 Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
10 Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at en høy rop skal høres fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre siden, og et stort krasj fra høydene.
4 La ingen strides eller irettesette en annen, for ditt folk er som de som strides med presten.
12 Så sier Herren: Selv om de er rolige og mange, skal de likevel bli avskåret når jeg drar gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
5 Og folket skal undertrykkes, hver av sin neste, hver av sin nabo; barnet skal være frekt mot den eldre, og den ringeaktede mot den ærede.
13 Ve den som bygger sitt hus med urettferdighet, og sine rom med urett; som bruker naboens tjenester uten lønn og ikke gir ham noe for hans arbeid;
10 På den dagen, sier Herren over hærskarenes Gud, skal dere innby hverandre under vintreet og fikentreet.
5 For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
13 Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk skal arbeide for ilden, og nasjonene skal slite seg ut for tomhet?
1 Er det ikke en fastsatt tid for mennesket på jorden? Er ikke hans dager som dagene til en leiekar?
22 På samme tid sa jeg også til folket: La hver mann og hans tjener bo i Jerusalem, slik at de om natten kan være vakter for oss og arbeide på dagtid.
1 Igjen kom Herrens, hærskarenes Guds, ord til meg, og sa,
13 På den dagen skal det bli en stor urolighet fra Herren blant dem; de skal gripe hverandres hånd og løfte hånden mot sin neste.
10 Fordi, ja fordi de har forført mitt folk, og sagt: 'Fred,' og det var ingen fred; og når noen bygde en vegg, se, da strøk andre den med usløtt kalk:
7 Det oppsto strid mellom Abrahams og Lots gjetere; og kanaanittene og perisittene bodde på den tiden i landet.
9 Alt dette har jeg sett, og jeg har anvendt mitt hjerte for alle gjerninger som er gjort under solen: det er en tid hvor én mann hersker over en annen til sin egen skade.
8 Veiene ligger øde, de som farer på veiene er borte. Han har brutt pakten, forraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
1 Han ropte også med høy røst i mine ører og sa: La dem som har ansvar over byen komme nær, hver mann med sitt ødeleggende våpen i hånden.
6 Jeg skal gi fred i landet, og dere skal legge dere ned og ingen skal skremme dere: jeg vil fjerne onde dyr fra landet, og sverdet skal ikke gå gjennom landet.
13 Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.