1 Krønikebok 23:25
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, så de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
David hadde sagt: Herren, Israels Gud, har gitt hvile til sitt folk, og han vil bli boende i Jerusalem for alltid.
For David sa: "Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk fred, så de kan bo i Jerusalem for alltid."
For David sa: 'Herren Israels Gud har gitt sitt folk hvile, så de kan bo i Jerusalem for alltid.'
For David hadde sagt: Herren, Israels Gud, har gitt folk ro, og de skal bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han vil bo i Jerusalem for alltid.»
For David sa: 'HERREN, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.'
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: 'Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han vil bo i Jerusalem evig.'
For David said, 'The Lord, the God of Israel, has given rest to His people, and He dwells in Jerusalem forever.'
For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile og bor i Jerusalem for alltid.
Thi David havde sagt: Herren, Israels Gud, haver skaffet sit Folk Rolighed, og det skal boe i Jerusalem Indtil evig (Tid).
For David said, The LORD God of Israel hath given rest unto his people, that they may dwell in Jerusalem for ever:
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, så de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David said, The LORD God of Israel has given rest to his people, that they may dwell in Jerusalem forever:
For David sa, Yahweh, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile; og han bor i Jerusalem for alltid:
for David sa: 'Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han vil bo i Jerusalem for alltid;
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt hvile til sitt folk; og han bor i Jerusalem for alltid.
For David sa, Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han har gjort sitt hvilested i Jerusalem for alltid;
For David{H1732} said,{H559} Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel,{H3478} hath given rest{H5117} unto his people;{H5971} and he dwelleth{H7931} in Jerusalem{H3389} for ever:{H5769}
For David{H1732} said{H559}{(H8804)}, The LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478} hath given rest{H5117}{(H8689)} unto his people{H5971}, that they may dwell{H7931}{(H8799)} in Jerusalem{H3389} for ever{H5769}:
For Dauid sayde: The LORDE God of Israel hath geuen his people rest, & shall dwell at Ierusalem for euer.
For Dauid sayde, The Lord God of Israel hath giuen rest vnto his people, that they may dwell in Ierusalem for euer.
And Dauid sayde: The Lorde God of Israel hath geuen rest vnto his people, that they may dwell in Hierusalem for euer.
For David said, The LORD God of Israel hath given rest unto his people, that they may dwell in Jerusalem for ever:
For David said, Yahweh, the God of Israel, has given rest to his people; and he dwells in Jerusalem forever:
for David said, `Jehovah, God of Israel, hath given rest to His people, and He doth tabernacle in Jerusalem unto the age;'
For David said, Jehovah, the God of Israel, hath given rest unto his people; and he dwelleth in Jerusalem for ever:
For David said, Jehovah, the God of Israel, hath given rest unto his people; and he dwelleth in Jerusalem for ever:
For David said, The Lord, the God of Israel, has given his people rest, and he has made his resting-place in Jerusalem for ever;
For David said, "Yahweh, the God of Israel, has given rest to his people; and he dwells in Jerusalem forever.
For David said,“The LORD God of Israel has given his people rest and has permanently settled in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 De skal bo i landet jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
26 Jeg vil slutte en fredspakt med dem, en evigvarende pakt skal det være med dem. Jeg vil plassere dem og gjøre dem tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for alltid.
17 For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen over Israels hus;
13 For Herren har utvalgt Sion; han har ønsket det som sin bolig.
14 Dette er mitt hvilested for alltid; her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.
26 Og også levittene skal ikke mer bære tabernaklet eller noe av dets tjenesteredskaper.
27 For ifølge Davids siste ord ble levittene talt fra tjue år og oppover.
4 Men for Davids skyld lot Herren Gud gi ham en lampe i Jerusalem, ved å opprette hans sønn etter ham, og å styrke Jerusalem.
25 Og nå, Herre Gud, la ordet som du har talt om din tjener og om hans hus bli stadfestet for alltid, og gjør som du har sagt.
26 Og måtte ditt navn bli opphøyd for evig, idet man sier: Herren hærskarenes Gud er Gud over Israel. Og må din tjener Davids hus bli etablert for ditt åsyn.
22 For du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.
23 La derfor, Herre, det du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfestet for alltid, og gjør som du har sagt.
24 La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og si: Hærskarenes Herre er Israels Gud, en Gud for Israel. Og la din tjener Davids hus bli grunnfestet for ditt ansikt.
10 David lovpriste Herren for hele menigheten og sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.»
18 Er ikke Herren deres Gud med dere? Og har han ikke gitt dere ro på alle kanter? Han har gitt landets innbyggere i min hånd; og landet er lagt under for Herrens og hans folks øyne.
1 David bygde seg hus i Davids by, og forberedte et sted for Guds ark, og satte opp et telt for den.
2 Da sa David: Ingen andre enn levittene bør bære Guds ark, for dem har Herren valgt til å bære Guds ark og til å tjene for ham for alltid.
3 Og David samlet hele Israel i Jerusalem for å bringe Herrens ark opp til stedet han hadde gjort klart for den.
21 Velsignet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem. Lov Herren.
3 Du vet hvordan David, min far, ikke kunne bygge et hus til navnet til HERREN sin Gud, på grunn av de krigene som omringet ham fra alle kanter, inntil HERREN la fiendene under hans føtter.
1 Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
12 David skjønte at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans rike for sitt folk Israels skyld.
7 og gi ham ingen ro før han grunnlegger og gjør Jerusalem til en lovprisning på jorden.
15 Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sin hånd har oppfylt hva han sa,
25 Derfor bevarer nå, Herre, Israels Gud, løftet til din tjener David, min far, slik du lovet ham og sa: Det skal ikke mangle en mann i min nærhet som sitter på Israels trone, hvis bare dine barn tar vare på sin vei, så de vandrer for meg som du har vandret for meg.
26 Det var stor glede i Jerusalem, for senest i Salomos, Davids sønns, Israels konges dager, hadde det ikke vært en slik glede i Jerusalem.
5 For der er domstoler satt, troner for Davids hus.
4 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
11 Herren vil gi sitt folk styrke; Herren vil velsigne sitt folk med fred.
6 Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig i de årene; for Herren hadde gitt ham hvile.
13 Sannelig, jeg har bygd et hus for deg å bo i, et fast sted for deg å være til evig tid.
20 Men Juda skal bo for alltid, og Jerusalem fra slekt til slekt.
10 Jeg vil også gi et sted til mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flytte mer; og urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer, som før,
11 og slik det var fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har gitt deg fred fra alle dine fiender. Også Herren har sagt til deg at han vil bygge et hus for deg.
5 Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
2 Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og folk: Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste, og Guds fotstøtte, og jeg hadde forberedt byggingen.
1 Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om,
25 Da skal konger og fyrster, sittende på Davids trone, kjøre inn i byens porter i vogner og på hester, de og deres fyrster, Judas menn, og Jerusalems innbyggere: og denne byen skal bestå for alltid.
7 David tok bolig i borgen, og derfor kalte de den Davids by.
9 Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.
2 Da forstod David at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel, for hans rike ble opphøyd for Israels skyld.
3 Hele forsamlingen gjorde en pakt med kongen i Guds hus. Og han sa til dem: Se, kongens sønn skal herske, slik Herren har sagt om Davids sønner.
18 Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i sikre hjem, og på stille hvilesteder;
20 David sa til hele menigheten: «Lov Herren deres Gud.» Og hele menigheten lovpris Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilbad Herren og kongen.
23 Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa,
9 Se, en sønn skal bli født til deg, han skal være en fredens mann; jeg vil gi ham fred fra alle hans fiender rundt omkring. For hans navn skal være Salomo, og jeg vil gi Israel fred og trygghet i hans dager.
30 Så var Josjafats rike i fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
17 Og han har kastet loddet for dem, og hans hånd har delt det til dem med snor: de skal eie det for alltid, fra slektsledd til slektsledd skal de bo der.
7 Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
45 Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli stadfestet for Herrens ansikt til evig tid.