1 Kongebok 2:1
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
Da dagene for David nærmet seg til å dø, gav han sin sønn Salomo dette påbudet:
Da Davids dager nærmet seg for å dø, befalte han sin sønn Salomo med et alvorlig ord:
Nå nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han påla sin sønn Salomo og sa,
Da nærmet seg døden for David, og han ga sin befaling til sin sønn Salomo og sa,
Da Davids dager nærmet seg slutten, ga han sin sønn Salomo en beskjed og sa:
Da David nærmet seg slutten av sitt liv, ga han en befaling til sin sønn Salomo.
Nå nærmet tiden for Davids død seg, og han la i oppdrag sin sønn Salomon og sa:
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo påbud, og sa:
As David's final days approached, he commanded his son Solomon, saying:
David nærmet seg dagene for sin død, og han ga sin sønn Salomo en befaling, idet han sa:
Og der Davids Dage kom nær til, at han skulde døe, da bød han sin Søn Salomo og sagde:
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Nå nærmet dagene seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo en befaling og sa:
Now the days of David grew near that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Da nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han gav sin sønn Salomo en befaling og sa,
Det nærmet seg tiden da David skulle dø, og han ga sin sønn Salomo beskjed og sa:
Da tiden nærmet seg for David til å dø, ga han sin sønn Salomo en befaling, og sa:
Nå nærmet tiden seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo beskjed, og sa,
Now whan the tyme came that Dauid shulde dye, he commaunded Salomon his sonne, and sayde:
Then the dayes of Dauid drewe neere that he should die, and hee charged Salomon his sonne, saying,
The dayes of Dauid drew nie that he should dye, & he charged Solomon his sonne, saying:
¶ Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew near that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
And draw near do the days of David to die, and he chargeth Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the time of David's death came near; and he gave orders to Solomon his son, saying,
Now the days of David drew near that he should die; and he commanded Solomon his son, saying,
David’s Final Words to Solomon When David was close to death, he told Solomon his son:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Jeg går veien alle på jorden går: derfor, vær sterk, og vis deg som en mann.
1Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
17David befalte også alle Israels ledere å hjelpe hans sønn Salomo og sa:
28Han døde i en høy alder, mett av dager, rikdom og ære, og Salomo, hans sønn, regjerte i hans sted.
5Og David sa: Min sønn Salomo er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren, må være overmåte storslagent, til berømmelse og herlighet i alle land; derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for det. Så David forberedte i stor menge før sin død.
6Deretter kalte han til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Israels Gud, Herren.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde selv tenkt å bygge et hus for Herren min Guds navn.
11Så talte Natan til Batseba, Salomos mor, og sa: Har du ikke hørt at Adonja, sønn av Haggit, har blitt konge, og at vår herre David ikke vet det?
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
20David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og modig, og gjør det! Frykt ikke, vær ikke motløs, for Herren Gud, min egen Gud, vil være med deg. Han vil ikke mislykkes med eller forlate deg, inntil alle tjenestene for Herrens hus er fullført.
1Og Salomo, Davids sønn, ble styrket i sitt kongerike, og Herren hans Gud var med ham, og opphøyde ham stort.
2Da talte Salomo til hele Israel, til høvdingene over tusen og hundre, til dommerne, og til hver leder i hele Israel, de fremste av fedrene.
1Deretter sa kong David til hele menigheten: «Salomo, min sønn, som Gud alene har utvalgt, er ennå ung og uerfaren, og arbeidet er stort. For palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud.»
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, slik at du forteller dem hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone.
21Ellers vil det skje at når min herre kongen hviler med sine fedre, vil både jeg og min sønn Salomo bli holdt som forbrytere.
30så sant som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre dette i dag.
32Kong David sa: Kall Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: Ta med dere deres herres tjenere og sett min sønn Salomo på min egen muldyr, og før ham ned til Gihon.
8Og Salomo sa til Gud: Du har vist stor nåde mot David, min far, og du har satt meg til å regjere i hans sted.
31Salomo gikk til hvile med sine fedre, og han ble begravet i Davids by, hans far; og Rehabeam, hans sønn, ble konge etter ham.
23Så sverget kong Salomo ved Herren, og sa: Gud gjør slik mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
24Og nå, så sant Herren lever, som har befestet meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gitt meg et hus, som han lovet, Adonja skal settes til døde i dag.
25Og kong Salomo sendte Buden, Jehojadas sønn, og han falt over ham slik at han døde.
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på min trone. Han skal bli konge i mitt sted, for jeg har bestemt at han skal være hersker over Israel og Juda.
2Og Salomo sendte bud til Hiram og sa:
1Dette er de siste ordene til David. David, sønn av Isai, sa, mannen som ble løftet opp høyt, salvet av Jakobs Gud, og den kjære salmist i Israel, sa,
43Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og ble begravet i sin far Davids by. Og Rehabeam, hans sønn, ble konge etter ham.
10Så sovnet David hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
45Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli stadfestet for Herrens ansikt til evig tid.
46Og kongen befalte Benaia, Jehojadas sønn, og han gikk ut og falt på ham, så han døde. Og kongeriket ble befestet i Salomos hender.
11Herrens ord kom til Salomo og sa:
12Så satt Salomo på sin far Davids trone; og hans rike ble kraftig befestet.
1Ordspåkene til Salomo, sønn av David, kongen av Israel;
14"Og hvis du vil vandre på mine veier og holde mine forskrifter og bud, slik som din far David vandret, vil jeg forlenge dine dager."
19«Gi min sønn Salomo et fullkomment hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine lover, og til å gjøre alt dette og bygge templet som jeg har forberedt.»
1Salomo bestemte seg for å bygge et hus til Herrens navn og et hus til sitt kongerike.
24Alle lederne, de mektige mennene, og alle kong Davids sønner underordnet seg Salomo som konge.
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
42Og kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke til å sverge ved Herren, og formante deg, og sa: Du skal vite sikkert, den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, da skal du sikkert dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
5Og av alle mine sønner (for Herren har gitt meg mange sønner) valgte han Salomo, min sønn, til å sitte på tronen i Herrens kongerike over Israel.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
37Må Herren være med Salomo, som han har vært med min herre kongen, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
8Nå, derfor, min sønn, lyd min røst i det jeg befaler deg.
30med hele hans regjeringstid, hans makt, og alle de tider som gikk over ham, og over Israel og over alle rikene i landene.
14Han sa dessuten, Jeg har noe å si til deg. Og hun sa: Si det.
11Og det skal skje, når dine dager er til ende og du må gå til dine fedre, at jeg vil oppreise din ætt etter deg, en etterkommer blant dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
27Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?
46Også Salomo har satt seg på kongedømmets trone.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå fram og slå ham ned. Og han slo ham ihjel.